Kultur

«Alle utlendinger har lukka gardiner» er en oppvekstroman du neppe har sett maken til

Norsk samtidslitteratur er full av fortellinger om den akademiske middelklassen, et bittelite utsnitt av den norske virkeligheten. Alle som vil vite noe mer om det samfunnet vi lever i, burde ta en titt på denne romanen.

Maria Navarro Skaranger er født i 1994 og er fra Romsås. Debutboken hennes er solgt til Danmark allerede før utgivelse i Norge. Foto: Pernille Marie Walvik

  • Anne Merethe K. Prinos

afp000831287-biwEFNmzJV.jpg Foto: Oktober

Roman

Maria Navarro Skaranger

Alle utlendinger har lukka gardiner ( Oktober forlag)Man ser det allerede på omslaget; gulltyper og leopardpreg er vel ikke akkurat det som kjennetegner norske bokutgivelser. Debuten til Maria Navarro Skaranger er noe så sjeldent som en roman om en virkelighet vi så å si aldri hører om i norsk samtidslitteratur, den som befinner seg i det flerkulturelle drabantbymiljøet i Oslo.

Skrevet på eget språk

Mange vil huske svenske Jonas Hassen Khemiris debut Et öga rött fra 2003. Den handler om femten år gamle Halim som mener han har gjennomskuet en storstilt integreringsplan som vil gjøre alle innvandrere til svensker, og er skrevet på et slags egenkonstruert innvandrerspråk.

Skarangers hovedperson, jeg-fortelleren Mariana, går i åttende klasse på en skole på Romsås. Hun har norsk mor, chilensk far, en lillebror som er redd for det meste, og en storebror i fengsel. I klassen er det bare et par som er poteter, det vil si etnisk norske.

Med andre ord

Romanen, som består av korte dagbokaktige fragmenter med titler som «Kaketæsjer», «Rullemin er morraknuller, søstra hans også!!!» og «Pikktagginga», er fortalt i et språk som minner om såkalt kebab-norsk. Det vil si at ordstillingen er snudd om på, og at vokabularet vil volde de fleste voksne lesere en del besvær.

«Tæsje» (stjele), «snitche» (tyste) og «baile» (stikke) er det nok noen som har fått med seg, jeg måtte konferere med min seksten år gamle sønn for å skjønne «kæse» (banke») og «bæde» (klikke eller tørne). Et ord som «lagela» kunne han ikke hjelpe meg med, og det til tross for at han igjen konfererte med sine (innvandrer)venner.

Hvordan det høres ut? For eksempel slik:

«Matias har været sjukt irr i hele dag og hele tiden spørret meg om andre broren vår, til og med han trua og skulle åpne boksen med pinnedyr som jeg har i soverommet, så jeg kasta sko på han og så han begynte å grine og krevde oppmerksomhet, men pappa hadde så stress og glemte Matias, i stedet han kjefta på meg og bare: Mariana, hvorfor har du legget sminskene dine midt på gangen […]».

Nei, i begynnelsen er det ikke lett å lese, men etter hvert blir man fanget av den hakkete rytmen, den særegne stilen og humoren som ganske ofte ligger på lur.

Avstand både konkret og i overført betydning

Romanen forteller for så vidt om et helt vanlig tenåringsliv, om familiehemmeligheter, om å være forelsket – i Muhammed som fordi det er så mange med samme navn, blir kalt Mu2, om venner og uvenner. Men den forteller også om hvor langt det faktisk er, både i konkret og overført betydning, fra Romsås til Oslo sentrum, eller omvendt.

Etter en skoletur der klassen besøker valgkampbodene på Karl Johan, konstaterer jeg-fortelleren: «På vei hjem, Ibra jævla utlendingen, Allah han eier ikke skam, peka på festninga og trodde kongen bodde der.»

Tvetydig tittel

Tittelen på boken kan kanskje leses som indirekte kritikk av innvandrere som isolerer seg bak nettopp lukkede gardiner. Som eldstebroren til Mariana sier det, de har gardinene på den måten «[…] fordi de ikke vil noen skal vite hva som skjer hjemme i huset vel». «De norske» derimot har åpne gardiner, men har vi virkelig det?

På meg virker det som en vel idealisert fremstilling. På den annen side kan man, som Tom Egil Hverven gjør i en anmeldelse i Klassekampen, se tittelen som uttrykk for en ambisjon om å fortelle om det som for mange av oss, ligger i mørke.

Alt vi ikke vet

Norsk samtidslitteratur er full av fortellinger om den akademiske middelklassen, et bittelite utsnitt av den norske virkeligheten. Alle som vil vite noe mer om det samfunnet vi lever i, burde ta en titt på denne romanen.

  1. Les også

    Fem måneders betinget fengsel for poetens tidligere lærer

  2. Les også

    Stakkars oss: Grorud for dummies

  3. Les også

    Generasjon konsensus

  4. Les også

    Kunstnere lever med dødstrusler

Les mer om

  1. Anmeldelse
  2. Bokanmeldelse

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Maria Navarro Skaranger har skrevet en befriende ujålete bok om sorg

  2. KULTUR

    Anmeldelse: Romanen treffer som et godt plassert knyttneveslag

  3. KULTUR

    EUs litteraturpris til Maria Navarro Skaranger

  4. KULTUR

    Sarah Zahid gjør en tøff debut

  5. KULTUR

    I morgen kan Therese Tungen få EU-pris for bok om fastlåst begjær

  6. KULTUR

    Etterlengtet comeback som bør sette spor