Kultur

Forsker Melinda Meyer: – Vi må lære av tiden med bosniske flyktninger

Ny forskning viser at bruk av kultur i terapi for unge flyktninger har bedre effekt enn andre terapiformer.

Tegning og maling er en av øvelsene de enslig mindreårige asylsøkerne blir satt til å gjøre i kunst- og uttrykksterapi. Her fra EXIT-programmet på Hvalstad asylmottak i 2014. Foto: Skjermdump EXIT/Meyer/NRK

  • Thea Storøy Elnan
    Thea Storøy Elnan
    Journalist

En ny, norsk studie viser at enslige mindreårige flyktninger som har gjennomført kunst— og uttrykksterapi i grupper (EXIT) ved flyktningmottak er mer fornøyd med livet og har færre symptomer for post-traumatisk stresslidelse (PTSD) enn unge flyktninger som ikke deltok, over en periode på to og et halvt år.

Samtaleterapi er blant de vanligste terapiformene i Norge, mens kunst- og uttrykksterapi bruker sang, dans og bevegelse i større grad. Studien er den eneste i sitt slag som har fulgt enslige mindreårige flyktninger over så lang tid.

Les også:

Les også

Flere hundre asylsøkere i masseslagsmål i Berlin

– Mange av flyktningene kommer fra kulturer hvor det å være i bevegelse med dans og sang brukes mer enn å sitte og prate om problemer med folk de ikke kjenner. Kroppsliggjøring av følelser gjennom bevegelse skaper trygghet til å uttrykke store savn og bekymringer for en fremtid de ikke vet hvordan blir, sier Melinda Meyer, forskningsleder for prosjektet.

Terapiformen er ikke så ulik programmet for ungdommene som overlevde Utøya, ifølge Meyer. Hun anbefaler at det blir iverksatt kunst— og uttrykksterapi eller tilsvarende på alle mottak.

– Når daglige ritualer er borte er det viktig å få dem på plass igjen og normalisere hverdagen så fort som mulig, sier hun.

Les også om Teaterhøgskolen som tilbyr mental trening til sine studenter:

Les også

Teaterstudent: «Jeg er livredd for det som forventes av meg»

Bekymret for dagens mottak

Melinda Meyer, forsker. Foto: PRIVAT

Meyer er bekymret for at mottakene i dag ikke bruker den kunnskapen Norge hentet på 90-tallet, da mange bosniere flyktet hit. De som klarte seg best var bosniere som fortest mulig fikk bruke de ressursene og håndverkene de kunne, ifølge Meyer. Det kunne være alt fra murerarbeid til vasking og matlaging.– Vi må bruke det vi lærte da. Bosnierne som ankom nedlagte hoteller hvor det ikke var mulighet for å lage mat eller vaske selv, havnet i bråk. Det samme ser vi i dag på mottakene. De som er passive blir aggressive. Følelsene de sitter inne med stenges inne. De har ingen plass å gjøre av seg og mangler struktur i hverdagen, sier Meyer.

Ifølge tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI) bodde over 24.000 flyktninger i asylmottak ved utgangen av oktober i år. Syrerne er i flertall, tett fulgt av eritreere og afghanere. Nesten 4000 av beboerne er mindreårige i alderen 11–17 år. Mange av disse er enslige, med en eller begge foreldre som er døde.

UDI er kjent med forskningsprosjektet, men har ikke anledning til å kommentere resultatene på stående fot.

– I dagens situasjon, med høye ankomster, er vårt fokus nå på å skaffe innkvartering til alle som kommer. Målet nå er at alle skal være sikret en seng og sove i og tak over hodet, sier Vibeke Schjem, kommunikasjonsrådgiver i UDI.

Les Ingeborg Sennesets kommentar om psykisk helse:

Les også

Tunge psykiske lidelser kan gi en svak stemme. Da er det opp til oss andre å høre bedre etter.

Mangler fortsatt forskning

Karoline Brobakke Seglem, postdoktor i klinisk psykologi og personlighetspsykologi ved Universitetet i Oslo, mener vi vil trenge mer av slik forskning fremover, nå som antall flyktninger og asylsøkere i Norge har økt.

– Vi mangler fortsatt forskningsgrunnlag til å si nøyaktig hva denne gruppen trenger, og i dag bruker man derfor mye skjønn og allmennpsykologi i terapien av unge flyktninger. Forskningsprosjekter som Melinda Meyer har gjort er derfor veldig bra, sier hun.

Tidligere studier viser at en del behandlingsformer som er utviklet for andre grupper av traumatiserte ikke virker optimalt på ekstremt traumatiserte flyktninger og torturofre. I sin doktorgrad fant Seglem at unge enslige flyktninger har flere symptomer på depresjon enn norske ungdommer. Deres psykiske plager skyldes hverdagsstress, så vel som traumatiske erfaringer før og under flukten.

– Disse ungdommene kommer med en ekstrabagasje etter å ha opplevd krig og konflikt, som norske ungdom ikke har. Det gjør dem ekstra sårbare og kan gjøre integreringen vanskeligere, sier hun.

Se Aftenposten Kultur baksnakke kulturlivet i nytt program:

Trenger du TV-tips? Her er ti serier du bør få med deg i høst:

  1. Les også

    Det kommer stadig flere flyktninger til Tøyen

  2. Les også

    Barneombudet om behandlingen av asylbarna: Skammelig

  3. Les også

    Flyktningene: - Ikke vær redd oss

Les mer om

  1. Migrantkrisen i Europa
  2. Psykisk helse
  3. Psykisk helsevern
  4. Psykiatri
  5. Kunst
  6. Flyktninger

Relevante artikler

  1. NORGE

    Da han kom til Norge, trodde han lidelsene var over. I stedet ble det så ille at han kuttet seg selv.

  2. KRONIKK

    Psykiske lidelser: Kan man snakke seg frisk?

  3. KOMMENTAR

    Hvordan kan små, norske kommuner klare å bosette traumatisert ungdom fra krigsområder?

  4. A-MAGASINET

    Hun holdt 22. juli-terroren på avstand i mange år. Så skjedde noe som forandret henne.

  5. NORGE

    Plaget av angst ber kvinnen om hjelp på Facebook. Det skal koste henne dyrt.

  6. KRONIKK

    Kronikk: Fakta om forelskelse, sex og kjærlighet