Kultur

Bokanmeldelse: Wencke Mühleisen tenker for mye og forteller for lite

Wencke Mühleisens nye roman er like mye av en saklig studie av svik og aldring som en roman om sex og kjærlighet.

Wencke Mühleisens fjerde roman virker romanen nesten litt låst i utgåtte forestillinger om mann og kvinne, mener Aftenpostens anmelder. Morten Uglum

  • Atle Christiansen
  • Wencke Mühleisen:
  • Redd deg selv, lille hjerte (roman)
  • Gyldendal, 2020

Gyldendal

Kjærligheten tåler ikke alt. Den bærer ikke gjennom enhver utfordring. Vi må visst gjøre noe selv for å bevare den.

Det sliter Jan og Erika med, kjærester siden 19-årsalderen, nå 65 år gamle og et voksent ektepar i krise. I Wencke Mühleisens nye roman Redd deg selv, lille hjerte går kjærligheten i stykker.

Mühleisens hovedpersoner tilhører den privilegerte øvre middelklasse med høy utdannelse og kontorjobb. De leser bøker og drikker vin på ferie i Italia. Hun arbeider innimellom med å skrive ferdig en artikkel.

De skjønner seg på livet, bortsett fra dette med samlivet.

Erika bedro ham for 20 år siden; han bedrar henne nå. Hun holdt på i to år, han i ett og et halvt år før han vedgår sviket siste kvelden på ferie. Han er sammen med en annen og håper hun kan godta det.

Wencke Mühleisen (66) er utdannet medieviter og kjønnsforsker. Hun debuterte som romanforfatter med «Jeg skulle ha løftet deg varsomt over» (2010). Rolf M. Aagaard

Drøfting mer enn fortelling

Tankekvernen går i denne jeg-romanen, lagt i munnen på fortelleren Erika. Hun veier vekten av svik og kjærlighet, drøfter mulige utganger på samlivet og reflekterer over ekteskapets og parlivets maktkamper.

Romanen preges av fortellerens diskusjon med seg selv, og dermed leseren. I stedet for å fortelle smetter forfatteren unna i doserende eller retoriske spørsmål av denne typen: «Var ikke det en fundamental umyndiggjøring?»

Mühleisen grubler, drøfter og beskriver mer enn hun forteller, og det taper romanen på.

Bare fortelleren blir en karakter. De andre personene blir nærmest teoretiske posisjoner mer enn karakterer, særlig ektemannen og hans 15 år yngre elskerinne.

Dobbelt svik

Selv om Mühleisen er opptatt kjærlighetens kroppslige side, konstaterer hun at bedraget er planlagt. Driftene driver ikke uhemmet av sted, men er temmet av kulturelle krav og forventninger. Sviket er med andre ord en bevisst handling, og dermed dobbelt svikefullt.

Mühleisen skildrer godt hvordan bedrageren først bedrar seg selv for å kunne bedra partneren med en annen og deretter bedra partneren og seg selv enda en gang ved å bortforklare utroskapen.

Men dette temaet, det indre landskapet så å si, hovedpersonenes forståelse av kjærligheten og samlivet, viker plassen for temaer som aldring, ensomhet og nytelse. Sistnevnte livsområder er ikke utelukkende ytre temaer, men de er mer selvsentrerte temaer enn kjærlighet.

Hjemløs kjærlighet

Romanen er en sørgelig historie om truet kjærlighet, men det tristeste er i grunnen klisjeene og de utvendige idealene som dominerer boken.

I denne romanen gjelder ennå klisjeen om at menn foretrekker 15 år yngre kvinner. Slike stereotypier bidrar ikke med spenning og gjør ikke boken nyskapende.

Tvert imot virker romanen nesten litt låst i utgåtte forestillinger om mann og kvinne. Romanen minner mer om et foredrag om kulturbetingede og livshemmende samfunnsstrukturer enn en kjærlighetshistorie som folder seg ut.

«Og hvem ville forresten ha en sekstifem å gammel lysten kvinne?» spørres det et sted, som om den elskede vil ha en del av henne og ikke hele kvinnen med all hennes erfaring, forstand, uforstand, lyst og kjærlighet.

Når romanens kjærlighetstematikk erstattes av den 65-årige kvinnens bekymring for aldring og tap av sexappell, velter romanen for meg over i det banale og ungdommelige. Romanen virker nesten litt uvitende om tidens herredømme over livets gang.


  • Les også Aftenpostens intervju med Wencke Mühleisen:
  1. Les også

    Wencke Mühleisen: – Kvinners seksualitet har alltid vært en trussel. Særlig eldre kvinners seksualitet.


Les mer om

  1. Bokanmeldelse
  2. Litteratur
  3. Kultur
  4. Aftenposten Lørdag

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Hvordan kunne Aftenposten sette en så dårlig anmeldelse på trykk?

  2. KULTUR

    Wencke Mühleisen: – Særlig eldre kvinners seksualitet har alltid vært en trussel

  3. KULTUR

    Bokanmeldelse: Klisjéfylt om kulturmannen

  4. KULTUR

    Herlig når Ambjørnsen lar Elling parere gruppesex og religiøs fanatisme.

  5. KULTUR

    Bokanmeldelse: Tidvis pinlig om hvordan forfatterparet løste bonusfamilie-floken

  6. KULTUR

    TV-anmeldelse: Serien har 40 minutter med sexscener. Er det derfor den er så god?