Anmeldelse av «Lykkedager»: Vemodig, tankefull og humoristisk

I Samuel Becketts absurde verden er håpet det siste som dør, selv når alt håp er ute.

Anne Krigsvoll gjør en stor innsats som Winnie i «Lykkedager».
  • Mona Levin

Da Samuel Becketts absurde skuespill Lykkedager (tidligere kjent som Lykkelige dager) kom i 1961, var det like ubegripelig som Vente på Godot i 1952. I dag er begge mainstream, ikke like betydningsfulle og ikke så absurde heller.

Becketts grunnleggende skildring av livets tomhet og ensomhet, krydret med (galgen) humor, er ikke fremmed for nåtiden.

Les hele saken med abonnement