Kultur

Lars Roar Langslet er død

Norges første kulturminister og mannen bak opphevelsen av NRK-monopolet ble 79 år gammel.

I 2011 ble Lars Roar Langslet tildelt Anders Jahres ærespris. Prisen ble delt ut av Åse Kleveland Varfjell, Fredrik

  • Per Annar Holm

Politiker og forfatter Lars Roar Langslet er død etter lengre tids sykdom. Han ble 79 år gammel.

Langslet var stortingsrepresentant for Høyre i 20 år, og som kultur— og vitenskapsminister i Kåre Willochs regjering i 1981-1986, avskaffet han NRKs monopol.

Direktør Knut Olav Åmås i Stiftelsen Fritt Ord sier Langslet var en usedvanlig kunnskapsrik rikspolitiker.

— Han var svært ung da han ble valgt inn på Stortinget, og representerte de klassiske liberalkonservative verdier som han påvirket et par generasjoner politikere med. Han var en sterk ideolog, og ikke minst innen mediepolitikken gjorde han en epokegjørende innsats gjennom moderniseringen av mediepolitikken, sier Åmås.

- Savner sånne som Langslet i politikken

Sosiolog, idéhistoriker og rettsteoretiker Rune Slagstad var nær venn av Langslet i mange år. Han omtaler den tidligere statsråden som en intellektuell politikertype av kontinentalt, europeisk format.

— Han formulerte seg politisk med prinsipiell forankring og var opptatt av annet enn flimrende øyeblikkskultur. Jeg savner sånne som Langslet i politikken, sier Slagstad.

Da Langslet ble kultur- og vitenskapsminister, kom han politisk sett «hjem» til seg selv, ifølge Slagstad.

— For ham var kultur mer enn skjønnlitteratur og scenekunst. Vitenskap var kultur i seg selv, den skulle ikke bare analysere kulturen. På det feltet var også Francis Sejersted sentral. De to var nære venner siden slutten av 50-tallet, og Sejersted var hans fremste rådgiver når det gjaldt vitenskap og forskning. Vi fikk et nivå vi siden ikke har hatt når det gjelder vitenskap som samfunnsfaktor, sier Slagstad.

  • Per Edgar Kokkvold: Hvor i all verden er det blitt av de konservative?

Slet med Høyres Frp-samarbeid

Kulturpolitisk står spesielt avviklingen av mediemonopolet igjen etter Langslet. Det ble åpnet for nærradio og lokale TV-sendinger

— Som en klassisk dannet person var han også opptatt av de sentrale kulturinstitusjonene. Det norske teateret ble ferdigstilt i hans tid, mens Nationaltheatret og Hålogaland Teater fikk store bevilgninger. Han var en institusjonsbygger og bevarer, sier Slagstad.

Langslet bevarte hele tiden en åpenhet til høyre og venstre i norsk politikk, og hadde en bred vennekrets i begge ender av skalaen. Men han slet etter hvert med utviklingen i Høyre.

– Ved valget i 2011 sa han at han ville stemt Høyre hvis Torbjørn Røe Isaksen hadde stått på partiets Oslo-liste. Lars Roar var bekymret for Frps innflytelse på partiet. Han var en liberaler som var mot det liberalistiske, sier Slagstad.

Var kritisk til medieutviklingen

Ingeborg Moræus Hanssen er tidligere kinodirektør i Oslo og har vært aktiv i Høyre. Hun ble kjent med Langset på 60-tallet og sto ham nær helt til hans død.

— Han var gutten fra Nesbyen som ble en stor kulturpersonlighet. Han var en storartet taler, det virket som om han var forelsket i alle han holdt tale for. Han var elsket å holde selskap, men dominerte aldri selv. Tonen skulle være rolig. Lars Roar ble sjelden harm, sier Hanssen.

Kulturpolitisk trekker også hun frem Langslets kamp for mediemangfoldet. Et mangfold han etter hvert så med bekymring på, ifølge henne.

— Han syntes det ble mangel på mangfold. Det var overveldende hvor like og kommersielle mediene ble. Lars Roar gjorde uansett en uvurderlig innsats, og i dag kan vi ikke tenke oss noe annet, sier Hanssen.

Hun minnes også en av Langslets aller siste kamper, nemlig kampen om Nasjonalgalleriet.

— For ham var det uhørt å flytte Nasjonalgalleriet, sier Hanssen.

-En fremragende mann

Tidligere statsminister Kåre Willoch beskriver Langslet som «fremragende».

— Ja, her passer uttrykket fremragende. Lars Roar Langslet var en svært betydningsfull kulturperson og kulturpolitiker. Han var den viktigste bidragsyteren til mangfold i norsk radio og fjernsyn, og han var en av de viktigste bidragsyterne til å fjerne den politiske styringen av språkutviklingen i Norge, sier Willoch til Dagbladet.

Skrev over 30 bøker

Lar Roar Langslet var innvalgt på Stortinget fra 1969 til 1989 for Høyre. Kåre Willoch ville ha Langslet som kirke- og undervisningsminister, men Langslet var katolikk, så det ble umulig. Dermed ble han i stedet Norges første kulturminister i 1981.

Etter at Lar Roar Langslet ga seg i politikken, var han i ett år kulturdirektør i Oslo og leder for Nasjonalkomiteen for Ibsensatsingen i forbindelse med jubileumsåret 2006.

Han var også skribent og en ivrig debattant i Aftenposten. Langslets stil var alltid akademisk og korrekt, gjerne med et understatement på lur.

Som katolikk fikk han også en rolle i striden om selvbestemt abort, der han sto fast på vernet om menneskeliv. Langslet godtok til slutt at Høyres representanter ble fristilt i saken, skriver NTB.

Langslet har skrevet over 30 bøker, blant annet biografier over Holberg, Christian IV, Christian Frederik og Sigurd Ibsen, og bøker om Olav den hellige, John Lyng og Olav V. Like før sin død ga han ut essaysamlingen Søkelys .

Mottok en rekke priser

Langslet var kulturdirektør i Oslo i 1989–1990. Deretter var han i flere år ansatt i Aftenposten. I 1997 ble han statsstipendiat.

Han har mottatt en rekke priser. I 1996 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. I 2011 ble han tildelt Anders Jahres ærespris for sin livslange innsats som kulturformidler og biograf.

Utvalget som delte ut den prisen påpekte at han var mer enn de fleste bevisst historieskrivingens kraft, og beskrev Langslet som en av de ypperste og mest produktive biografene.

  1. Les også

    Takker for kunsten

Markant biograf: Lars Roar Langslet.

Les mer om

  1. Kultur
  2. Medier
  3. Politikk

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Sjokkerende realistiske VR-briller

  2. KULTUR

    NRK måtte stenge påmelding til «Skam»-audition

  3. KULTUR

    Hard kamp om direktørstillingen i Norsk kulturråd - her er kandidatene

  4. KULTUR

    Aftenpostens Uviten-spaltist Nina Kristiansen er årets fagpresseredaktør

  5. KULTUR

    Dette er kunsten du bør få med deg denne uken

  6. KULTUR

    DN i nytt bråk om magasinsak