Kittelsens troll var for skumle

Peder Chr. Asbjørnsen refuserte først Theodor Kittelsens tegninger av troll. Man var redd de bare ville skremme barna.

Theodor Kittelsens troll, som dette "Vasstroldet" fra 1881 var for skumle, mente både Peder Chr. Asbjørnsen og de danske forleggerne. Det var vennen Erik Werenskiold som fikk overtalt dem, slik at Kittelsen fikk jobben med å illustrere eventyrene.
  • Kaja Korsvold

Han er, ved siden av Munch, kanskje den mest kopierte norske kunstneren. Selv ble Kittelsen aldri rik av det.

Du finner ham på julekort, kjøleskapsmagneter, kalendere og reproduksjoner – over alt. Hans tegninger av troll, nøkk, Askeladden og fugler og dyr på snøtunge trær er blitt selve symbolet på det norske. Selv strevde han med å få endene til å møtes. Og at han fikk den første, viktige jobben, er mye flaks.

Fikk først avslag

Arnhild Skre (63) har skrevet biografien Theodor Kittelsen Askeladd og troll , som utgis denne uken. Der skriver hun blant annet om avslaget den unge Kittelsen fikk av den da 70 år gamle Peder Chr. Asbjørnsen, da denne skulle gi ut sine barneeventyr i illustrert utgave.

Det var særlig de danske forleggerne som ikke ville ha Kittelsen-tegninger som den hodeløse trollkjerringa og det enøyde trollet. De mente de var mer skikket til «at skræmme børnene enn at glæde dem.»

Vennen skrev brev

— Den refusjonen kunne betydd at Kittelsens karrière som eventyrtegner var over før den var begynt. De er da Werenskiold skriver dette lange brevet som er helt herlig, sier Arnhild Skre. Maleren og Kittelsens venn fra studietiden i München, har selv foreslått det unge talentet til, sammen med seg selv, å illustrere eventyrene for Asbjørnsen og de danske forleggerne.

Først etter at trollenes stygge klør ble fjernet og alle hadde fått to øyne ble denne illustrasjonen til Gullfuglen trykket.

Hvordan skulle danskene som var vokst opp i «Københavns gater eller på de flate øyene under deilige bøketrær og smilende åkre og herregårder ha greie på hvordan troll skal se ut?» skrev blant annet Werenskiold i det tolv sider lange brevet de to vennene forfattet i Kragerø sommeren 1882 sammen med kunsthistorikeren Andreas Aubert.

Den 25 år gamle Kittelsen får oppdraget, på tross av at både kjente danske kunstnere, forleggere og den norske nestoren Asbjørnsen var imot.

Alt løsnet i Lofoten

Theodor Kittelsen som hadde vokst opp i Kragerø, mistet tidlig faren sin og fikk utdannelse som kunstner takket være den kunstinteresserte Diderik Maria Aall og Arendal Kunstforening. Kittelsen studerte i tilsammen to år i Kristiania og tre år i München. Han fikk stipend til opphold i Paris og München. Da han kom hjem i 1857 måtte han bosette seg hos sin søster Kragerø, han hadde ennå ikke solgt mange bilder.

Selv etter å ha illustrert folkeeventyrene gikk det tregt for det unge talentet. Kittelsen var tegner, malte ikke store oljemalerier, som var det som ga uttelling i form av penger på denne tiden. Det var først da han kom til Lofoten som 30-åring at alt løsnet.

Arnhild Skre har skrevet biografi om Theodor Kittelsen.

— Naturen er rotete, vill og uordentlig

Det var tilfeldig at han kom hit. Han fulgte med da søsteren og svogeren flyttet til Skomvær fyr da svogeren fikk jobb som fyrvokterassistent der.

— Naturen er rotete, vill og uordentlig, derfor liker jeg den, skrev han. Og i de knappe to årene tegnet, skrev og produserte han innholdet til de fire bøkene Fra Livet i de smaa Forholde, Fra Lofoten I og II og Troldskab.

Det var rett etter Lofoten-oppholdet at den da 32 år gamle Kittelsen møtte den ti år yngre Inga Kristine Dahl fra Drøbak. De traff hverandre den 19. juni 1889, giftet seg to måneder senere og fikk ni barn.

— Det må ha vært kjærlighet ved første blikk. Hun var en aldeles framifrå dame, sier Skre.

Dekorerte huset selv

Som ansvarsfull gift mann fikk Kittelsen noe bedre økonomi og han fikk sine beste år. Den første tiden bodde de på Skåtøy utenfor Kragerø, så i Hvitsten fra 1891. Men aller best trivdes ekteparet etter at de flyttet først til Sole i Eggedal og senere til huset de selv bygde Lauvlia i Sigdal. Det lille huset i sveitserstil er det nærmeste Norge kommer svenske Carl Larsson når det gjelder utsmykning. Her dekorerte og designet Kittelsen alt fra dørkarmer og peis til leker og familiens hustroll.

Nøkken 1904

Malte på oppdrag

Her, med utsikt til vannet Soneren og fjellet Andersnatten, som kunstneren tegnet flere ganger, skapte han flere av de mest populære bildene sine. Og han tok gladelig designoppdrag som det for Bjellands hermetikk, for Sætre kjeks og for Porsgrunds Porselensfabrikk. Han laget også en akvarellserie for Norsk Hydro om den eventyrlige utbyggingen av Rjukanfossen.

– Vi må selge huset! Vi klarer det ikke! slikt hadde Kittelsen skrevet til sine venner nesten siden det året de bygde, skriver Skre i biografien. Familien Kittelsen slet med regningene for mat og for farger og tegneutstyr. Høsten 1908 bestemte Inga og Theodor seg for å selge Lauvlia. De oppga pengemangel som grunn.

— Kittelsen hadde MS

— Salget hadde nok økonomiske grunner, men viktigere var det som Inga hadde fått vite og som hun holdt for seg selv, skriver Skre. Smerten i bena og stivhet i fingrene og kroppen ellers, var ikke den vanlige gikten mange fikk i kuldeperioder. Kittelsen hadde fått en nervesykdom som legen fortalte kom til å gjøre ham arbeidsudyktig og enda verre, han kom ikke til å bli en gammel mann.

— Kittelsen hadde trolig Multipel Sklerose. Jeg har fått nevrologen Ragnar Stien til å vurdere dette for meg. Han døde bare 56 år gammel. Man skulle ikke snakke om sykdommen og Kittelsen var svært stolt og ville ikke vise seg de siste årene som syk, sier Skre.

Klarte ikke tegne lenger

I 1909 flyttet familien Kittelsen til Oslo. Året etter måtte kunstneren måtte si fra seg oppdraget å illustrere en ny eventyrsamling, han klarer ikke å tegne lenger.

— Allerede da han flyttet fra Lauvlia var han lam og kunne ikke gå ut av huset selv. Jeg tror det var Inga som sa at det var på grunn av pengene at de flyttet. Det fantes det ingen syketrygd på den tiden og det var Kittelsens produksjon som hadde forsørget hele familien.

- Kunne være rasende som et troll

— Han var nok en snill far og ektemann, men kunne også være rasende som et troll, og Inga var nøye med å sikre arbeidsfreden. Det rare er at denne mannen blir så mild når sykdommen virkelig tar tak.

Theodor Kittelsen døde i januar 1914 på Jeløya der familien da bodde. Da han døde var det yngste av de ni barna 4 år og den eldste 24.

— Kittelsen fikk kunstnerlønn fra 1911, derfor hadde familien økonomi til å kjøpe seg et hus på Jeløya. Inga fikk heldigvis beholde kunstnerlønnen, sier Skre.

Les også: