Kultur

Dramatisk dikterliv

Jan Erik Vold kaller Kristofer Uppdals virke som poet "en mørklagt historie". Han har samlet 150 etterlatte dikt.

  • Forf>
  • <forf>kaja Korsvold <

Kristofer Uppdal er mest kjent for sin ti binds romanrekke "Dansen gjennom skuggeheimen". Men Uppdal var også en produktiv poet. Store deler av hans dikt er imidlertid aldri gitt ut samlet i bokform. Og dikteren er lite omtalt i norsk forskning. Etter at Uppdal hadde vært innlagt på Gaustad fra 1927 til 1929, klarte han aldri å bli godtatt i det litterære Norge igjen.

Nerver og død.

— Uppdal kan ikke sammenlignes med noen andre i norsk lyrikk. Ingen forsker har sagt at dette er bra eller dette er dårlig. Ingen har turt. Uppdal trodde selv det var på grunn av figuren "Kulten", en religionsfyrste i rallarbunad. Uten å sammenligne seg med dem, nevner han Jesus, Muhammed og lignende størrelser. Det er ikke akkurat vanlig flat norsk poesi. Koblet opp med at Uppdal var syk store deler av tyvetallet, har folk trukket sine egne konklusjoner. Bortsett fra Vigdis Ystad, har ingen norske forskere tatt inn over seg det store mørket som Uppdals poesi er, sier Jan Erik Vold. Poeten Uppdal var som romanforfatteren, uvanlig produktiv. Da han først ble forfatter på heltid i 1910, 32 år gammel, skrev han en rekke romaner og dikt frem til 1923- 24, da alt brøt sammen rundt ham. Hans kone var også nervesvak, og da et av de tre barna døde, gikk hun fra sin mann, barna ble satt bort på barnehjem og huset i Asker ble solgt. Uppdal hadde paranoide vrangforestillinger og måtte til slutt legges inn, men ble erklært frisk igjen i 1930. Allikevel er mye av det dikteren skrev på tyvetallet og etterpå aldri gitt ut.

Hard skjebne.

— Kristofer Uppdals liv er et av de mest dramatiske dikterforløp vi har. Han var opprinnelig odelsgutt, skulle arve gården. Men moren døde da han var syv. Faren giftet seg igjen, fikk ti barn og solgte gården. Kristofer ble satt bort, og fra han var ti måtte han i arbeid som gjetergutt. Senere var han rallar og anleggsarbeider. Han opplevde oppbruddet fra bygda, og måtte som mange andre leve av sin egen kroppsstyrke som arbeidskapital. - Hvorfor skal akkurat Uppdals etterlatte dikt trekkes frem?- Fordi de er skrevet av en av våre største lyrikere. Noen av diktene har forekommet i antologier, blant annet "Songen om rallaren". Men dette har for eksempel aldri stått i en diktsamling med Uppdals navn på omslaget. Nå kan vi endelig begynne å skrive historien om norsk poesi fra Sigbjørn Obstfelder til Tor Ulven.

Vold og poetene.

Vold har samlet i alt hele 150 dikt av Uppdal. I tillegg har han skrevet et fyldig etterord. Boken, som har fått tittelen "Åt songa tå stjerna", inneholder også et sjeldent intervju med den aldrende Uppdal, en mann som ikke på noen måte ville bøye hodet for det litterære Norge som hadde avvist ham. Uppdal er ikke den første poeten som trekkes frem i lyset av Jan Erik Vold. Han har hatt lignende store prosjekter med Gunvor Hofmo, Ernst Orvil, Gunnar Larsen, Sigurd Bodvar, Kate Næss og ikke minst den svenske trubaduren Cornelis Vreswiijk. Og han har slått flere slag for den litterære siden av Alf Prøysen. Vold har ikke planer om å trekke frem nye poeter, sier han.- Jeg har ingen hemmelige planer, hvis det er det du sikter til, sier Jan Erik Vold.

Kristofer Uppdal hadde paranoide vrangforestillinger og måtte til slutt legges inn, men ble erklært frisk igjen i 1930. Allikevel er mye av det dikteren skrev på tyvetallet og etterpå aldri gitt ut.
- Kristofer Uppdal kan ikke sammenlignes med noen andre i norsk lyrikk. Ingen forsker har sagt at dette er bra eller dette er dårlig. Ingen har turt, sier Jan Erik Vold.

Les mer om

  1. Litteratur