Kultur

Portrettene på pianoet

Den finske borgerkrigen i 1918 er fremdeles et traume i finsk historie. Bror slåss mot bror, nabo mot nabo.

37.000 mennesker døde i den finske borgerkrigen.Etter slaget ved Tampere ble ofrene gravlagt på Kaleva-kirkegården. Foto: Ukjent

  • Kaja Korsvold

Var det virkelig så ille? spør forskere Kjell Westö. Den finske forfatteren har i flere romaner kommet tilbake til krigen i 1918. Og han må svare:

— Jo, det var det.

Etter at Finland erklærte seg uavhengig av Russland etter revolusjonen i 1917 brøt det ut borgerkrig. De hvite, som besto av overklassen, middelklassen og bøndene, som ble støttet av Tyskland sto på den ene siden. De røde, den sosialistiske siden, var de jordløse landarbeidere, husmenn og industriarbeidere.

- Setter dype spor

Noen måneder bare, våren 1918, foregikk krigen. 37.000 mennesker drept, de fleste av dem var de røde. Folk ble drept i slag, de ble henrettet eller de sultet ihjel i fangeleirene som ble opprettet og ikke avviklet før godt utpå høsten.

- Det er klart det setter dype spor. En borgerkrig er det mest dramatiske som kan ramme et land. Det er mye vanskeligere for oss å snakke om borgerkrigen enn om andre verdenskrig.

Borgerkrigen i 1918 kalles også frihetskrigen.

— De borgerlige og patriotene kalte den det. Historikere anbefaler at vi bruker ordet borgerkrig. Begge sider hadde hjelp utenfra. De røde hadde hjelp fra russiske soldater som hadde blitt igjen etter den russiske revolusjonen. De hvite hadde hjelp av tyske soldater.

Den finske forfatteren Kjell Westö er nominert til Nordisk råds pris for Svik 1938. Foto: Trygve Indrelid

Vi ble selvstendige etter denne krigen. Men det fantes patrioter på begge sider, mange av de røde ville ikke bli en del av Sovjet. Hadde de røde imidlertid vunnet, hadde det vært liten sjanse for et rødt Finland å eksistere ved siden av Stalin.

Den mystiske fru Wiik

I årets nye bok fra Kjell Westö, S vik 1938 , som er nominert til Nordisk råds pris og allerede har fått Sveriges Radios Romanpris, skriver forfatteren om Matilda Wiik, den pertentlige kontordamen i slutten av 30-årene, nyansatt hos advokat Claes Thune i Helsingfors.

Den jevnaldrende advokaten er fascinert av fru Wiiks lukkethet. Han skal ikke finne ut av hvilke traumer hun bærer på før det er for sent. 20 år etter borgerkrigen er den fremdeles til høyst til stede, selv om ingen snakker om den.

Mange døde i fangeleir

Begge sider hadde blod på hendene etter borgerkrigen, sier Westö.

— Da krigen brøt ut og de røde tok makten utførte de terror. Da de hvite vant tok de en fryktelig hevn. Det finnes folk i Finland som syns at min historie har vært for venstreliberal. Da må man ta i betraktning at 25.000 av de 37.000 døde var røde, mange av dem døde av sult, sykdom og vanskjøtsel i leirene.

Den flinke fru Matilda Wiik i Svik 1938 kommer fra arbeiderklassen, og både hun og broren hennes har opplevd både svik og misbruk som foreldreløse og forsvarsløse ungdommer i årene rundt 1918. Matilda Wiik satt selv som 16 -17-åring i en leir i 1918.

Ble ikke straffet

— Høsten 1918 ble de fleste av fangeleirene nedlagt, mange røde ble frigitt, mens de som ble ansett som hovedskyldige ble satt i fengsel. I april-mai hendte det at de hvite var ute på landsbygda og henrettet folk. General Mannerheim ba dem slutte, men de som hadde gjort det ble aldri straffet. Alt dette kaotiske som hendte skapte en historisk stillhet som varte lenge, i 1960 kom det første oppgjøret.

Mange ble likvidert i vårmånedene 1918, og ikke alle som gjorde det ble straffet, Foto: Ukjent

Kjell Westö har skrevet en rekke romaner fra Helsingfors. Der vi engang gikk som kom på norsk i 2007, som ble svært populær og ble både film og TV-serie handler om en unge mennesker i Finlands hovedstad på tidlig 1900-tallet og også borgerkrigen og tiden etterpå. Den forrige Gå ikke alene ut i natten fra 2010 har handling fra 1960-tallet og fremover til 1980-tallet.

— Jeg måtte finne ut av hva som var hendt

Den finske forfatteren har svensk som hovedspråk og tilhører minoriteten. Han bor med sin familie og arbeider i Helsingfors. Snart har han skrevet bøker med handling fra hele 1900-tallet og frem til vår tid. Det er bare en periode han ikke vil skrive om, nemlig andre verdenskrig. Det har med hans personlige historie å gjøre.

- Jeg kommer fra en familie der både farfar og morfar døde under krigen. Begge mine bestemødre var enker. Det var en enorm sorg. Min bror og jeg som vokste opp på seksti- og syttitallet snakket aldri om det. Samtidig er de to portrettene i uniform på pianoet årsaken til at jeg ble interessert i historie. Jeg måtte finne ut hva som var hendt.

Finlands historie er uløselig knyttet til både Sverige og den mektige naboen i øst. Landet har vært okkupert, først av Sverige, deretter Russland. Frem til den russiske revolusjon i 1917 kjempet finnene for selvstendighet som de oppnådde i 1918.

Mange av de "røde" som tapte borgerkrigen i 1918, ble tatt til fange. Foto: jpk

Under annen verdenskrig kjempet Finland mot Sovjetunionen to ganger: I vinterkrigen fra 1939 til 1940 og igjen i fortsettelseskrigen 1941–1944. Under vinterkrigen ble Finland invadert av Sovjet og forsvarte seg med verdenssamfunnets støtte i ryggen.

Sa ja til Eu og euroen

— Hva tenker du når Russland i disse dager har besatt Krim og Putin tydelig har til hensikt å innlemme den autonome republikken i sitt rike?

— Vi har kjempet med den lange grensen til Russland i mange hundre år. Ikke overraskende gikk vi inn i EU og sa ja til euroen så fort vi kunne, mens svenskene er mer EU-kritiske. Finland er som de baltiske landene, Estland, Latvia og Litauen, får vi sjansen til å gå vestover, så gjør vi det.

Forfatteren understreker samtidig at den russiske kulturen står ham nær.

— Jeg er typisk finsk på det at jeg liker russiske forfattere og komponister. Samtidig er det noe som skremmer med russisk uetterrettelighet.

- Urovekkende

- Er finnene redde for Russland i dag? Snakker man om at Putin ønsker å innlemme flere land i sitt Eurasia?

— Det er en forskjell i dag fra for hundre år siden og under krigen. De baltiske områdene er nok mer urolige. De har større russiske minoriteter og det er kortere tid siden de var okkupert. Men vi har også en russisk minoritet og det er klart at den metoden Putin har tatt i bruk, som har en doktrine som sier at vi beskytter alle russere i verden, er urovekkende.

I Svik 1938 føles klasseskillet og kvinnenes stilling på huden. Matilda Wiik er hele tiden ytterst pertentlig og forsiktig, redd for å miste den fine kontorjobben, hun som har en bakgrunn i arbeiderklassen. Og dette med å kalles frue er viktig, selv om hun forlengst har mistet kontakten med sin ektemann – som enslig kvinne må hun ta vare på sitt rykte og det er lettere å holde menn på avstand hvis hun kaller seg fru Wiik.

Ingen arbeidsmiljølov gjaldt

Også tjenerskapets stilling blant overklassen i 1930-tallets Helsingfors er påtagelig. Advokater, leger og forretningsfolk, alle menn, holder seg med husholderske som må stå på pinne døgnet rundt, her gjelder ingen arbeidsmiljølov, trolig heller ikke vanlig menneskelig respekt.

- På 1930-tallet fantes det en sterk tilbakegang til det konservative, også i Finland. I Tyskland hadde de for eksempel slagordet Kinder, Küche, Kirche; kvinnene skulle tilbake til hjemmet. På 1920-tallet hadde det vært en kvinnefrigjøring, blant annet var den gutteaktige jentestilen moderne.

Kontordamen Matilda Wiiks formelle måte å snakke og oppføre seg på, hadde like mye med hennes stand som med at hun var kvinne, mener Kjell Westö.

— Dette er typisk for et klassesamfunn. Folk som er vant til å ha tjenere ser ikke på dem som mennesker. Advokat Thune var en patrisier som drakk sherry i sitt bibliotek. I mine bøker utforsker jeg hvordan samfunnsklassene seg til hverandre, og den siste boken er en mørk beretning i så måte. Jeg stiller meg spørsmålet: kan disse menneskene virkelig møte hverandre med den bakgrunnen de har?

- Var klasseforskjellene kanskje enda større i Finland enn i andre land på grunn av borgerkrigen som jo også var en krig mellom overklassen og de røde?

— Lenge var det nok større forskjeller. Og i dag har vi som alle europeiske land et økende skille igjen.

- Det er også påtagelig hvor gamle den 38 år gamle fru Wiik og den kanskje noen år eldre advokat Thune føler seg. De tenker allerede tilbake på ungdommen med vemod og føler seg utgamle – ganske langt fra hvordan man oppfattes i dag?

- En mann måtte late som han var eldre enn han var

— Det er bare å se på studentfotografier av 22 år gamle menn fra den tiden, en mann måtte late som han var eldre enn han var. Den gangen var man enten barn eller voksen. I dag dyrker vi ungdomskulturen i hele verden. I tillegg er min mannlige hovedperson en ganske klassisk, humanistisk intellektuell og ingen handlingens mann. Det finnes noe tragikomisk over ham, et luggslitent menneske.

Flere av personene i Westös siste bok sliter med psykiske problemer. Den jødiske skuespilleren Joachim Jary er ut og inn av klinikken som drives av en av kameratene i klubben. Fru Wiik har en viss Miljafrøken som tar seg til rette i den skikkelige damens hode.

Også her var det skille på fattig og rik når det gjelder hvem som fikk hjelp, sier Westö .

— Rike familier hadde egne familie-leger. Det er helt logisk at fru Wiik som hadde vært i fangeleir bare 16–17 år gammel måtte klare seg selv. Selv etter Vietnamkrigen fikk ikke soldatene hjelp da de kom hjem. I Finland har det vært diskutert mye om alle som var ødelagt etter seks års krig i 1945. Det fantes ikke krisehjelp eller psykiatere. Den generasjonen som kom hjem fra krigen fortalte heller ikke om det de hadde vært med på. Det er også det fru Wiik også gjør. Hun forsøker å begrave det hun har opplevd.

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Finlands historie er et skrekkabinett av vold, henrettelser og konflikter

  2. VERDEN

    Storfeiring i Finland – 100 år i dag

  3. KULTUR

    Kjell Westö: Dommen over et levd liv

  4. DEBATT

    Dagens kortinnlegg | torsdag 26. oktober

  5. MENINGER

    Det tragiske oktoberkuppet | Bernt Hagtvet

  6. KRONIKK

    Norge og Finland, et forhold i berg-og-dal-bane | Kjell Dragnes