Kultur

Pippis pappa, Onkel Tom og Harry Potter

For noen år siden sluttet Pippi Langstrømpes pappa plutselig å være negerkonge. Og Velse Hoa forsvant ut av viseboken. Det som var stuerent for noen år siden, er plutselig utillatelig nå.

  • Gunnar Kagge
    Gunnar Kagge
    Journalist

Om Folk og røvere i Kardemomme By ikke lenger er pedagogisk og politisk korrekt, er de tre røverne i godt selskap. Selveste negerkongen Efraim langstrømpe har nå blitt degradert til sydhavskonge.

Han var ikke den første.

Da Huckleberry Finn kom i ny utgave for noen år siden, var ikke lenger afroamerikaneren Jim «nigger». Han var blitt «slave», selv om forfatteren Mark Twains store talent var at han beskrev hvordan folk snakket langs Mississippi for snart 200 år siden.

Da boken kom ut i 1884 vakte det oppsikt at han skrev om afroafrikanere med så stor innlevelse og sympati.

Les også

Kardemommeby skader barna

Over 30 år tidligere kom «Onkel Toms hytte » ut. Forfatteren Harriet Beecher Stowe fikk voldsomt med kjeft fra de amerikanske sørstatene. Å fremstille slaver så menneskelig var en uhørt provokasjon. Forfatteren la ikke skjul på sin glødende motstand mot slaveriet.

Boken var 1800-tallets bestselgende bok, bare etter Bibelen. Enkelte mener at den var med å utløse borgerkrigen og dermed avskaffelsen av slaveriet.

Men de ofte klisjeaktige fremstillingene av afroamerikanere har ikke tålt tidens tann. I 1960-årenes amerikanske kamp for borgerrettigheter var det ikke lenger snakk om samme servilitet som Onkel Tom viste. Tvert i mot «Uncle Tomming» ble et begrep for de som ville innynde seg hos de hvite.

Ny mening

Det er ikke noe nytt at kulturytringer forandres. Det finnes også mange eksempler på at Thorbjørn Egner rettet opp i sine egne sanger.

Ord forandrer mening, og kan plutselig bli oppfattet på en annen måte enn forfatteren ønsket.

For eksempel ga Agatha Christie ut «Ten Little Niggers » i 1939. Da den kom ut i USA året etter, het den plutselig «And Then There Were None». I Norge har boken gått fra å være «Ti små negerunger », via «Ti små negerbarn » til «Og dermed var det ingen».

Beskytter barna

Men mest diskusjon blir det om barnebøker. I USA er det stadig diskusjoner om både enkelte ord og hele bøker. Religiøse og politiske pressgrupper går aktivt gjennom både pensumbøker og skolebiblioteker.

For noen år siden ble barneboken «A Perfect Day for Ice-Cream » bannlyst i skoler over hele California. I kampen for et bedre kosthold skal referanser til junk food lukes ut.

Men de merkeligste bøker får problemer. Harry Potter er ikke stueren i enkelte skolestyrer, på grunn av det avvikende familiemønsteret. Navajo-indianere følte seg støtt av at han holdt en ugle som kjæledyr, det er tabu i deres kultur.

Barne-TVs Spongebob fikk problemer med konservative kristne, som så programmet som propaganda for en homoseksuell livsstil. De ganske naive svampene fikk problemer i Ukraina av samme grunn.

Voksnes manglende tillit til barn kan av og til bli litt absurd, som når boken «The Friendly Dolphin » blir støtende for innlandsbarn.

Til slutt blir det ikke lett å se forskjell på parodi og politisk korrekthet. Egners vise om Velse Hoa ble kastet ut av viseboken, det var heller ikke plass til den «korrigerte» versjonen:

Det var en liten gutt med afrikansk opprinnelse som hette Vesle Hoa

Han hadde en imitert fjær på hodet sitt og piercing i stortåen

Han hadde bare bukse på, og buksa den var gjort av ubleket strå

Men Hoa likte buksa godt, for han tilhørte San-folket

Les også

  1. Sammen for Egner

  2. Barnestykke av Egner, Lindgren og Jansson stoppes

Pappa Efraim fra den tiden det var stuerent å være negerkonge, Britt Langlie som Pippi, og Frimann Falck Clausen på Det norske teater 1969