Kultur

Vennskapelig spionasje

Opphisselsen over den avslørte amerikanske spionasjen er rituelt hykleri. Vi vet jo at spioner faktisk spionerer. Våre ledere liker bare ikke å få det dokumentert, skriver politisk redaktør Harald Stanghelle.

0607grodom--AGRKfHPMlR.jpg

  • Harald Stanghelle
    Kommentator

Sist ute var EU-parlamentet, som torsdag vedtok en klar resolusjon der den amerikanske overvåkingen ble skarpt fordømt. «Vi er ikke bekymret, vi er forbannet», siteres et av EU-parlamentets medlemmer, belgiske Guy Verhofstadt.

For «venner spionerer ikke på hverandre,» postulerer EUs justiskommissær Viviane Reding. Maken til naivt tøv er det lenge siden en ledende justispolitiker har lirt av seg. Selvsagt spionerer venner på hverandre. Det har de gjort i uminnelige tider. Det gjelder bare ikke å bli avslørt.

Derfor er avsløringen pinligere enn spionasjen. Og derfor er da også taushet den viktigste av de hemmelige tjenestenes æreskodeks. Så brutal og så enkel er virkeligheten.

Antihelt

Det er drøyt to tiår siden jeg som nokså ung Aftenposten-journalist tilbrakte en hel januardag sammen med forfatteren og den tidligere spionen John le Carré hjemme i hans åpne og vintergrønne Cornwall. I sitt 82. år er han nå igjen Norgesaktuell med spionromanen En delikat sannhet . Som ingen andre var det han som åpnet døren til de hemmelige rom. Menneskeliggjorde og avmystifiserte. Skapte levende mennesker der vi var vant med klisjeene.

«Jeg sier som George Smiley: «Spionasje har foregått til alle tider. Selv om myndighetene kunne greid seg uten, vil de det ikke. De elsker den,» siterte John le Carré den gang sin romanfigur og antihelt.

Harald Stanghelle.jpg

George Smiley er eksperten, læremesteren og myten som i romanen Hemmelig Pilegrim foreleser for de unge elevene på den spesielle spionskolen Secret Service holder seg med. Og legenden forsikrer sine elever om at de ikke blir arbeidsløse selv etter at den kalde krigen var havnet på historiens skraphaug:«Hvis det skulle komme en dag da det ikke var noen fiende igjen i verden, ville myndighetene oppfinne dem for oss, vær dere trygge. Dessuten -  hvem har sagt at vi må spionere bare på våre fiender? All historie forteller at dagens allierte er morgendagens rivaler. Moten kan bestemme hva som skal prioriteres, men vi kan ikke si noe på forhånd ... Vær dere trygge.»

Realistisk kynisme

Det ligger en utsøkt blanding av dyp innsikt og realistisk kynisme i dette. Dessuten er det noe nesten tidløst over analysen. Det har vi sett gjennom de siste ukenes avsløringer. Eller som en annen innsiktsfull spenningsforfatter, Frederick Forsyth, sa det i et The New York Times-intervju etter at Snowden-avhoppingen ble kjent:

«Dagen nyhetsbilde kan gi flust med inspirasjon til utenrikskorrespondenter som har lyst til å forsøke seg på et thrillerforfatterskap.»

Les også

Både Venezuela og Nicaragua tilbyr Snowden asyl

For det er ikke bagateller 30 år gamle Edward Snowden har tatt med seg ut i det åpne samfunnsrommet.Én ting er dokumentasjon på en så omfattende elektronisk overvåking at alle illusjoner om et viss personvern knuses. Vi får demonstrert til fulle at dagens makthavere ikke ser på George Orwells skrekkvisjon 1984 som en advarsel, snarere fungerer den som en oppskrift på det samfunn som umerkelig er blitt vårt eget. Det har skapt debatt i et USA som er sterkt delt i spørsmålet om Snowden er en amerikansk forræder eller en amerikansk helt.

Offentlig raseri

Internasjonalt er det likevel avsløringen av at USA aktivt har drevet avlytting og spionasje rettet mot EU og viktige EU-lands kontorer i Washington og New York, som har skapt det største bråket. Videre er EUs interne datanettverk i Washington og FN spionmål. Det samme er sentrale EU-land.

Også Storbritannia er tatt med spionbuksene nede: Snowden-dokumenter viser at britene avlyttet og spionerte på ledere og tjenestemenn fra allierte land under det viktige G20-møtet i London for fire år siden. Målet for spionasjen er logisk: Å skaffe vertslandet mest mulig informasjon om andre lands posisjoner i de vanskelige forhandlingene. Slik kunne britene lese andre lands kort ved det politiske spillebordet — uten at forhandlingsmotparten kjente til det.

Les også

Også Frankrike overvåker epost og SMS-er

Selvsagt enhver forhandlers ønskeposisjon.Alt dette skaper offentlig raseri. Ord som «uakseptabelt» og «skandale» sitter løst. Både briter og amerikanere gjør sitt beste for å roe gemyttene ved å love grundige undersøkelser og antyde gode svar. Slikt er en vanlig tone for å kjøpe seg den tid det tar før saken er moden nok til å glemmes — inntil en ny skandale avdekkes.

Obama-elegansen

Spørsmålet er likevel om ikke president Barack Obama har avlevert den mest ærlige beskrivelsen av det som foregår, når han med sin slentrende realisme beskriver spioneriets innerste vesen:

«Alle etterretningstjenester, ikke bare vår, men enhver europeisk etterretningstjeneste, enhver asiatisk etterretningstjeneste, ja, overalt hvor det er etterretningstjenester, er det én ting de ønsker å gjøre: De vil forsøke å forstå verden bedre og hva som skjer i verdens hovedsteder, fra kilder som ikke er tilgjengelige gjennom The New York Times eller NBC News.»

Klarere har knapt noen amerikansk president møtt spionasjeanklager. For slik er budskapet avkledd Obama-elegansen: «Klart vi spionerer. Det gjør alle. Og vi gjør det for å skaffe oss selv en best mulig posisjon i det store drama om internasjonal makt.»

Geopolitisk puslespill

Min hensikt er selvsagt ikke å ta på meg å forsvare amerikansk eller andre lands spionasje. Snarere er dette et forsøk på å beskrive det rituelle hykleri som mange av de politiske reaksjonene er et uttrykk for. Da må vi også forstå spionasjens plass i det geopolitiske puslespillet.

Les også

Italia, Frankrike og Norge sier nei til Snowden

Det er heller ingen tilfeldighet at spionrollen appellerer så sterkt til både fantasien og realismen i oss mennesker. Det dreier seg om det mytiske og det mystiske. Men det har nok også med den pirrende dobbeltheten å gjøre. De mange lag med virkelighet som må avdekkes før kjernen kommer til syne.Vi kjenner nok mye av oss selv igjen i dette. Derfor lar vi oss fascinere av verdens spioneri. Vi møter det med en underlig blanding av avsky og tiltrekning.

Spionasje kan hindre politiske brølere og ødeleggende kriger. Men det kan også utløse slikt. Det har med kvalitet og evne til å forstå all den informasjonen som i vår tid så glupsk samles inn. Og det er på dette feltavsnittet vi virkelig burde være både bekymret og oppbrakte:

For som det ble sagt om østtyskernes altomfattende, effektive og informasjonsgrådige Stasi: «De visste alt, men skjønte ingenting.»

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Asle Toje: Edward Snowdens selvbiografi er god lesning, men vitner også om et gigantisk ego.

  2. VERDEN

    Putin forsvarer Trump etter skandalerapporten

  3. KOMMENTAR

    Er Norge rett og slett for dårlige til å spionere?

  4. KOMMENTAR

    Frode Berg er en nasjonal helt. Da må han ikke mottas som en som sviktet.

  5. KOMMENTAR

    Har de ansvarlige for denne skandaleoperasjonen fortsatt sine betrodde jobber?

  6. KOMMENTAR

    «Noe må ha gått forferdelig galt i en mildt sagt sensitiv operasjon»