Kultur

Svensk museumsdirektør sier det er utenkelig at Sverige gjør som Norge

Mens det svenske Nationalmuseum er stengt på grunn av oppussing, pågår en utstrakt utstillingsvirksomhet i to andre kulturinstitusjoner i Stockholm. - Vi har et tydelig samfunnsoppdrag om å gjøre kunsten tilgjengelig for folk flest, sier direktør Berndt Arell.

Det svenske Nationalmuseum på Blasieholmen midt i Stockholm åpner igjen i 2018. Riksdagen bruker over 1,1 milliard svenske kroner på oppussingen fordelt over fire år. Foto: Nationalmuseum, Stockholm

  • Heidi Borud
    Kulturjournalist

Mens vi venter på Statsbyggs anbefalinger om fremtidig bruk av Nasjonalgalleriet i Oslo, tok Aftenposten turen til Stockholm. Kunne det i det hele tatt tenkes at det svenske Nationalmuseum skulle brukes til noe annet enn kunst?

— Nei, det er utenkelig, svarer direktør, kunsthistoriker og overintendant Berndt Arell ved Sveriges Nationalmuseum.

Det svenske Nationalmuseum er et av Europas største med en samling på 700.000 kunstverker. Det er i samme divisjon som Louvre i Paris, som har en like stor samling. Kunstsamlingen er finansiert av den svenske overklassen og adelen siden slutten av 1800-tallet.

Det svenske Nationalmuseum på Blasieholmen midt i Stockholm åpner igjen i 2018. Riksdagen bruker 1,155 milliarder svenske kroner på oppussingen fordelt over fire år.

Vern om kulturbyggene

Selv om det i fremtiden skulle være aktuelt å bygge et nytt museumsbygg i Sverige, vil det gamle bygget uansett bestå som museum. Den svenske Riksdagen har vedtatt at det er fem historiske kulturbygg som alltid skal brukes til den funksjonen de opprinnelig var bygget for. De fem bygningene er Nationalmuseum, Kungliga Dramaten (Nationaltheatret), Operaen, Naturhistorisk Riksmuseum og Historiska Museet.

— Det er et klart signal om å ivareta kulturhistoriske bygninger, og det er tverrpolitisk enighet i Riksdagen om dette. Uansett om man bytter regjering, så er det ingen som endrer på denne grunnleggende beslutningen. Det har med vår kulturforståelse å gjøre, sier Arell.

Direktør, kunsthistoriker og overintendant Berndt Arell bestyrer et av Europas største museer. Det svenske Nationalmuseum har en kunstsamling på 700.000 kunstverk og er i samme divisjon som Louvre i Paris. Kunstsamlingen er finansiert av den svenske overklassen og adelen siden slutten av 1800-tallet.

Klimaanlegg og sikkerhet

Arell har fått med seg den norske debatten om hva som skal skje med Nasjonalgalleriet når det nye Nasjonalmuseet står klart på Vestbanen i 2020. Argumentet om at det er vanskelig med tilfredsstillende klimaanlegg og sikkerhet i det gamle bygget, kjøper han ikke.

— Å bygge med høy sikkerhet og med tilfredsstillende klimaanlegg i gamle bygg er selvfølgelig mulig. Dette handler om hvilke valg man gjør, sier Arell.

Det gamle bygget til Konstakademien i Stockholm brukes nå til utstillingslokaler mens Nationalmuseum pusses opp. Foto: Per-Åke Persson/Nationalmuseum

Midlertidig visningssted

Vi møtes i det gamle Konstakademien. Den eldste delen av bygget er fra 1600-tallet og var tidligere et privat palass som ble donert til staten og Konstakademien. Nå fungerer det som visningssted for kunst mens Nationalmuseum fra 1866 pusses opp.

Mens renoveringen pågår, er det en utstrakt utstillingsvirksomhet med verker fra samlingen i Stockholm. Dessuten låner museet ut en rekke kunstverker og lager utstillinger som går til utlandet. 2014 hadde Nationalmuseum suksess med å låne ut en Carl Larsson-utstilling til Petit Palais i Paris. Nå jobbes det med en utstilling av en annen svensk stolthet, Anders Zorn, som også skal til Paris.

— Vi har en forpliktelse til å vise kunsten selv om vi renoverer det gamle bygget. Det er en forpliktelse Riksdagen har pålagt oss, sier Arell.

Private kunstgaver

Det er velstående svenske privatpersoner, fond og stiftelser som sørger for kapital til kunstinnkjøp, mens staten står for driften og vedlikeholdet av bygget. - Vi kjøper kunst for gjennomsnittlig 50–60 millioner kroner årlig. Det er en lang tradisjon for dette, og det blir ikke lagt noen føringer på hva som kjøpes inn, sier direktøren.

Samme armlengdes avstand er det til kulturdepartementet og Riksdagen, selv om Nationalmuseum er direkte underlagt departementet og ikke er en selvstendig stiftelse.

— Vi har stor frihet i vårt forhold til svenske myndigheter hva gjelder det kunstfaglige. Men vi har samtidig et tydelig samfunnsoppdrag om å vise kunst og gjøre kunsten tilgjengelig for folk flest, sier Arell.

— Kunstmuseene skal være offentlige rom og en del av den offentlige samtalen. Museene skal være kunnskapsbyggende og vi har en viktig demokratisk funksjon, sier Arell.

Eckhoff tror på en god løsning

Audun Eckhoff, direktør ved Nasjonalmuseet, synes det er flott at den svenske Riksdagen uttrykker kulturpolitisk bevissthet og har vernet de fem kulturbyggene. På spørsmål om han hadde foretrukket at også Stortinget vedtok noe lignende, svarer han.

— I Norge har Stortinget vist stor kulturpolitisk bevissthet ved å vedta å bygge et helt nytt nasjonalmuseum til over 5 milliarder kroner. Så har Riksantikvaren vist kulturpolitisk bevissthet ved å frede Nasjonalgalleriets bygning, slik at den uansett bevares. Så har jeg stor tro på at staten også vil vise stor kulturpolitisk bevissthet i vurderingen av hva Nasjonalgalleriet skal brukes til i fremtiden, sier Audun Eckhoff.

  • Er du opptatt av hva som skjer med Nasjonalgalleriet? Følg debatten her:
  1. Les også

    - Det vil være århundrets kulturpolitiske skandale om man tømmer Nasjonalgalleriet for kunst

  2. Les også

    Museet får plukke fritt fra Hagens kunst til én milliard

  3. Les også

    - Kulturbyggene bør brukes til kultur

  4. Les også

    Nasjonalmuseet stopper utlån til andre museer

  5. Les også

    - Vi har ikke råd til å droppe Nasjonalgalleriet

  6. Les også

    Kunstindustrimuseet blir skole

  7. Les også

    Stor Munchs-satsing i det nye museet på Vestbanen

  8. Les også

    Tullinløkkas fremtid er fortsatt i det blå

  9. Les også

    Nå kommer Nasjonalmuseet hjem til deg

  10. Les også

    Rause gaver fra Sparebankstiftelsen

  11. Les også

    Fortsatt kamp om Nasjonalgalleriet

  12. Les også

    Vil ha kunstneropprør for bevaring av Nasjonalgalleriet

Les mer om

  1. Kunst
  2. Kulturpolitikk

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Sveriges nasjonalmuseum har vært stengt i seks år for oppussing – nå åpnes det

  2. KULTUR

    Audun Eckhoff har sagt lite i åtte år: Nå mener han Nasjonalgalleriet må reddes

  3. KRONIKK

    Går hardt ut mot Kulturdepartementet og Nasjonalmuseet: Er i ferd med å gjøre oss til en fattigere kulturnasjon

  4. KULTUR

    Nasjonalmuseet har fått kritikk lenge før åpning: – Det handler om å tilpasse seg og ikke bli en dinosaur

  5. KOMMENTAR

    Nasjonalmuseet kunne knapt gjort en dårligere jobb.

  6. A-MAGASINET

    Frekke ran, nazikunst, smarte kunstkjøp og politiske kupp