Kultur

Halvparten av norske transpersoner har opplevd trakassering: – Alarmerende tall

Mens homofile sier at de lever gode liv, møter transpersoner store utfordringer. Det viser en ny rapport fra Bufdir.

Det speiler våre erfaringer, sier Luca Dalen Espseth om Bufdirs nye dystre tall om transpersoners levekår i Norge.
  • Jakob Semb Aasmundsen
    Jakob Semb Aasmundsen
    Journalist

– Disse funnene bekymrer oss.

Det sier Mari Trommald, direktør for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

For første gang siden 2013 har Bufdir undersøkt skeives levekår i Norge. Rapporten «Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår» lanseres onsdag. Dette er også den første landsdekkende undersøkelsen som ser på transpersoners levekår i Norge.

Det er sistnevnte gruppe som kommer dårligst ut i undersøkelsen.

– Mens det ser ut som forskjellene mellom homofile, lesbiske og heterofiles levekår er blitt mindre på de aller fleste områder, skiller transpersoner seg negativt ut. De scorer dårligst på fleste barometrene. Spesielt psykisk helse og diskriminering, sier Trommald.

1 av 3 har forsøkt selvmord

Dette er noen av hovedfunnene fra undersøkelsen:

  • Lesbiske kvinner og homofile menn rapporterte i stor grad om levekår som ligner heterofile kvinner og menn.
  • Når det gjelder diskriminering og vold, viste resultatene en viss utsatthet blant lesbiske kvinner og homofile. 4 av 10 heterofile menn og 6 av 10 homofile menn hadde blitt mobbet på grunnskolen.
  • Blant bifile menn og kvinner var det flere som rapporterte om levekårsutfordringer enn blant lesbiske kvinner, homofile menn og heterofile kvinner og menn. Særlig gjelder det dårligere psykisk helse.
  • Transpersoner rapporterte om tydelige levekårsutfordringer. 1 av 3 har forsøkt å ta livet sitt. Halvparten hadde blitt trakassert på arbeidsplass eller studiested minst én gang det siste året. Om lag 4 av 10 av transpersonene rapporterte å ha blitt utsatt for negative kommentarer.

Luca Dalen Espseth er nestleder i Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens. Han er ikke overrasket over funnene i Bufdirs rapport:

– Dette er ikke overraskende på noen måte. Det speiler internasjonal forskning og våre samtaler med norske transpersoner. Det er likevel dystre og alarmerende tall vi må ta på alvor, sier han.

Les også

Regnbueflagg er revet ned flere steder: – Representerer et hat vi vet finnes

Fanget i kontroversen

Espseth sier kjønnsidentitet er blitt et kontroversielt spørsmål, og at transpersoner føler dette på kroppen.

– Det å hele tiden få identiteten sin betvilt er en stor påkjenning. Folk som ikke skjønner eller aksepterer transpersoner, er våre leger, kolleger og lærere.

Espseth sier at det er på tide at myndighetene bruker mer ressurser for å belyse tematikken. Bufdirs undersøkelse er en god anledning til å få vist politikerne hvor skoen trykker, mener han.

– Dette gjør kanskje at myndighetene tar transpersoners liv og helse mer seriøst. Og at det tildeles mer penger til organisasjoner som har som mål å gjøre livene våre lettere.

Mari Trommald, direktør for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Bufdir: – Må gjøres mer

Direktør Mari Trommald i Bufdir er også klar i sin tale: Det må gjøres mer for å forbedre transpersoners levekår.

– Vi uttrykker nå vår tydelige bekymring over transpersoners livsbetingelser og oppfordrer til at det blir satt mer fokus på denne gruppen.

Bufdir forvalter en tilskuddsordning som skal bidra til å bedre transpersoners livskvalitet. Det har blant annet resultert i hjelpetelefoner og sommerleirer.

Trommald sier at det ikke er nok.

– Det er viktig at vi fortsetter å finansiere tiltak som tilrettelegger for gode nettverk som kan gi støtte og veiledning. Det ser vi at transpersoner trenger.

Les også

  1. Mannen mellom festen og protesten

Les mer om

  1. LHBT
  2. Diskriminering
  3. Transseksuell
  4. Kjønn
  5. Likestilling