Kultur

Vage gjenskinn av Munch

Gruppen kunstnere som har lånt elementer fra hans univers, er enorm både i Norge og internasjonalt. På utstillingen Munch by others på Haugar Kunstmuseum zoomet verdenskunstnere som Andy Warhol, Enrico David og Marina Abramovic inn på lett gjenkjennbare elementer av Munchs verk.

Fokuset på detaljen hos Køster Holst, Kvendseth og Dyvis er tankevekkende. Forbindelsen er perifer, men dialogen er der – selv om tilskueren nok må fullføre tankearbeidet selv. Anne Marthe Dyvi

  • Kjetil Røed, anmelder og kritiker

I Speilbilder av Munch fjerner vi oss tilsynelatende fra den store kunstneren. Det er lite igjen av hans ikoniske motivkrets og hans velkjente stil. Men ser vi ham bedre på avstand – eller taper vi ham av syne?

Spøkefullt

Hilde Kjørholt Franzens gigantiske Tarzan-truse, hengt opp i taket i gallerirommet, er inspirert av et fotografi av Munch med et minimalt lendeklede på stranden i Warnemünde. Franzens verk er et festlig spark til kunstnerens patosfylte selvfremstilling – og for så vidt navlebeskuende mannfolk i det hele tatt – men når smilet har gitt seg, blir dette tynt.

Liv S. Grønlunds En beretning om Munch gir oss en sjarmerende historie, men heller ikke mer. Marthe Samuelsen presenterer fine tegninger av maritimt liv, vagt inspirert av Munchs liv ved sjøen utenfor Kragerø. Cato Lølands tørre materialutforskninger er oppfinnsomme, men hva de skal bidra med i sammenhengen er uklart.

Flyktighet og permanens

Men noen verk åpner for en mer interessant dialog med forgjengeren. Anne Marthe Dyvis Spektral observasjon og Brytning kan sees på som betraktninger rundt lysets flyktige skiftninger på overflater og utfordringene man står ovenfor når de skal fanges på lerretet (eller av kameralinsen). Dyvi reflekterer også utstillingens premiss i sitt fokus på påvirkning og bearbeidelse: hvordan "treffer" Munch dagens kunstnere?

Hvordan lys hele tiden forandrer virkeligheten var et velkjent anliggende for Munch. Se på Solen: her er sollysets materialisert som strenger av lys – det er ikke gjengitt direkte, men som en "oversettelse" av inntrykket.

Kvendseths insistering på forbindelsen mellom arbeid og penger – gjennom spaden – er en morsom bakgrunn for å diskutere Munchs sympati for vanlige arbeidsfolk. Anne Marthe Dyvi

Pensel og spadeGabriel J. Kvendseths Arbeidskapital består av en spade laget av mynter, plantet i en jordhaug. Forelegget er spadene i forgrunnen av Munchs Arbeidere i snø (1910). Verket er en kommentar til det faktum at arbeid ikke lar seg redusere til den fysiske anstrengelsen, men alltid er knyttet til pengene man får for den. Slik sett er det arbeidet allerede vekslet inn i en kretsløp av penger: selve spaden er et redskap å grave med, men det er også et redskap for å tjene penger.

Kvendseths insistering på forbindelsen mellom arbeid og penger – gjennom spaden – er en morsom bakgrunn for å diskutere Munchs sympati for vanlige arbeidsfolk. Det åpner også for en annen tanke: i hvor stor grad så Munch på sin egen kunstproduksjon som et arbeid? Hvor gikk grensen for penselen som et arbeidsredskap – og når ble den et middel for å tjene penger?

Perspektivskifte

Katrine Køster Holst er i fruktbar dialog med Munchs Den gule tømmerstokken (1912). Hun etterligner ikke dybdeperspektiv hos Munch, men lager sin egen analyse av trestokkens utstrekning ved å hakke den opp i småbiter og lime dem sammen igjen. Det voldsomme suget innover i billedrommet i Munchs verk erstattes av en annen effekt: en uhyre detaljrik fordypning i treformer som spirer og gror som viltvoksende trerøtter langs gallerigulvet. Holsts detaljrikdom kommuniserer med dybden i Munchs maleri.

Det er fascinerende hvor langt unna forelegget Køster Holst beveger seg uten å miste en intim forbindelse med det.

Tett på Munch

Kommer vi så nærmere eller fjerner vi oss fra Munch i Speilbilder av Munch ?

Flere av verkene taper seg i Munch-speilinger som er svake – og har i liten grad bein å stå på selv. Munchs innflytelse blir mer for bakgrunn å regne, en resonanskasse. Likevel er fokuset på detaljen hos Køster Holst, Kvendseth og Dyvis tankevekkende. Forbindelsen er perifer, men dialogen er der – selv om tilskueren nok må fullføre tankearbeidet selv.

Følger vi forbindelsene som antydes i disse verkene, vil vi nok likevel kunne komme hakk tettere på Munch.

  1. Les også

    «Skrik» pryder juletreet på Union Station i Washington

  2. Les også

    Norsk kunstsvindler avslørt i Sverige

  3. Les også

    Tegneseriebok om Munch tok Brageprisen

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Hvilke kunstutstillinger bør du se i sommer?

  2. KULTUR

    Munchmuseet bygger forventninger til det nye museet og vil vise andre kunstnere enn Edvard Munch

  3. KULTUR

    Amerikansk popkunst inntar Nasjonalgalleriet

  4. KULTUR

    Documenta 14: En utstilling verdt å bruke tid på

  5. KOMMENTAR

    – Dette bildet er fantastisk

  6. A-MAGASINET

    Kunstneren har levd halvparten av sitt liv utenfor Norge. Nå vender han hjem.