Kultur

Jostein Gaarders Israel-kronikk vekker nytt engasjement

Åtte år etter at Jostein Gaarder skrev sin israel-kritiske kronikk «Guds utvalgte folk», er teksten på nytt blitt gjenstand for debatt på sosiale medier. Men Gaarders senere nyanseringer er det få som leser.

Jostein Gaarders kronikk fra 2006 var sterkt kritisk til Israel, og møtte stor motstand i tiden etterpå. Gaarder har senere nyansert utsagnene i kronikken, men den deles likevel aktivt på sosiale medier i dag.
  • Maren Ørstavik
    Maren Ørstavik
    Anmelder av klassisk musikk

Kronikken, hvor Gaarder blant annet skriver at «å opptre som Guds utvalgte folk er ikke bare dumt og arrogant, men en forbrytelse mot menneskeheten», ble heftig debattert etter at den først stod på trykk i Aftenposten 5. august 2006.

Gaarders retoriske fordømmelse av krigshandlingene den gang skapte sterke reaksjoner, og førte til at Gaarder ved flere anledninger rykket ut for å nyansere bildet og avvise at han stod for anti-jødiske holdninger.

I disse dager har kronikken igjen skutt fart i sosiale medier, og er de siste tre dagene lest over 70.000 ganger på Aftenposten.no. Den er også hyppig delt på både Facebook og Twitter.

Les kronikken: «Guds utvalgte folk»

Les også: Reaksjonene

— Anti-semittisk gørr

Ervin Kohn er leder i Det mosaiske trossamfunn og synes det er trist at kronikken i sin originale form får ny oppmerksomhet.

— Det er trist at det er så mye antisemittisk gørr på sosiale medier for tiden, og det er vel i det lyset at kronikken har fått sin renessanse, sier han.

Han synes ikke det er relevant på nytt å diskutere kronikkens innhold.

- Det er en fæl, antisemittisk artikkel som han senere har beklaget, så artikkelen i seg selv føler jeg at vi har sagt nok om. Det som er ille nå er at det blir legitimt å komme med slikt på sosiale medier - det bør det ikke være, sier han.

Leser ikke beklagelsen

Gaarder har ved flere anledninger nyansertog beklagetformuleringer i teksten, men disse blir ikke lest i samme grad som den originale kronikken. Likevel møter forfatteren på nytt motstand fra kritiske lesere og kommentatorer på sosiale medier.

- Artikkelen lever og vil ikke bli borte. Det som er sagt og skrevet er sagt og skrevet, og i dagens mediehverdag er det noe vi må forholde oss til, sier Kohn.

— Noen trodde antisemittismen ble borte med Holocaust, men det ble den ikke, det er bekreftet med undersøkelser. Det må vi ta på alvor og stadig bekjempe, selv om det er synd at vi fortsatt må kjempe den kampen, sier Kohn.

Aftenposten har ikke lykkes å komme i kontakt med Gaarder.

Gulnende nettavissider

Gaarder er ikke den eneste forfatteren bak tekster som senere er beklaget eller hvor opphavsmannen har endret mening.

Senest i vår fikk Willy Pedersens 2007-artikkel «Hasj er farlig» også ny giv i sosiale medier, og var mest lest på Aftenposten.no i slutten av mai.

Les Pedersen i 2007: «Hasj er farlig»

Les Pedersen i 2014: «Hasj er mindre farlig enn alkohol»

I kronikken lente Pedersen seg på forskning som skulle vise at hasj ga økt risiko for psykose og schizofreni. I ettertid har det vært pekt på metodiske problemer med studiene, og Pedersen har endret mening.

Det kommer imidlertid ikke frem i den opprinnelige artikkelen.

- Det uheldige med nettet er at alt ser like nytt ut. Jeg skulle noen ganger ønske at også nettavissider gulnet med tiden, så det var lett å se når noe er gammelt nytt, sier generalsekretær i Presseforbundet, Kjersti Løken Stavrum.

- Kan skremme folk fra å delta i debatt

— Ikke alle som leser Gaarder-kronikken i dag fulgte med den gang og husker hvilke bruduljer som fulgte. Kronikken bør følges av kritikken som fulgte slik at det er lett å forstå hva som skjedde i etterkant. Løsrevet fra debatten bli kronikken historieløs, sier Løken Stavrum.

Hun er redd for at mange vil engste seg for å delta i debatten når enkeltutspill stadig kan trekkes opp selv om personen bak kan ha endret mening.

- Når man opplever at feil blir stående til evig tid, og det er vanskelig å vise at man har trukket lærdom av noe, kan det være med på å skremme noen fra å delta i den offentlige debatten, sier hun.

— Det er ikke ideelt. Den enkleste måten å hjelpe leserne på er å være tydelig med datomerking, og å lenke opp til konteksten som sakene står i.