Kultur

Anmeldt: Slik er kveldens låter

ANMELDELSE: Datarock er friskest, men møter hard konkurranse fra Margaret Berger i kveldens MGP-finale. Én av de to bør vinne, om ikke unge Adelén overrasker. Omtaler og karakterer er justert etter de tre delfinalene.

Datarock møter hard konkurranse fra Margaret Berger i kveldens MGP-finale, mener Aftenpostens anmelder. Foto: Arve Henriksen

  • Robert Hoftun Gjestad
    Robert Hoftun Gjestad
    journalist

1. Vidar Busk: "Paid my way"

Busk er en av landets beste bluesgitarister, men minst like glad i rockabilly. Her serverer han en solid, frisk og samtidig litt "grumsete" låt fra sistnevnte sjanger. Få eller ingen av de andre spiller bedre enn bandet på denne, men selve sjangeren er likevel litt vel mye utenfor målet i MGP-sammenheng.

Karakter: 4

2. Fjellfolk: "Ulvetuva"

Folkemusikk har fast plass i MGP, men som regel stopper det underveis. Slik tror jeg det blir i år også, selv om denne vokser seg bedre ved flere lytt. Det er noe i stemmen, noe i felespillet og absolutt noe i de mer moderne rytmene som følger refrenget, men summen av alt blir likevel ikke helt unikt.

Karakter: 4

3. Adelén: "Bombo"

Vi må tydeligvis gjennom slike låter i MGP fortsatt? Tre minutter med bankende rytmer i nærheten av lationoland, ispedd noen spanske gloser, og som ikke ett sekund prøver å slippe unna sjangeren eurodisco. Jeg føler lite for denne låten mot en ESC-finale, selv om unge Adelén nå er blitt manges favoritt.

Karakter: 3

4. Gromth og Emil Solli-Tangen: "Alone"

Ren opera fra storebror Didrik gikk ikke bra på hjemmebane i ESC-finalen for noen år siden. Lillebror Emil går langt hardere til verks og synger ut i spann med det symfoniske svartmetalbandet Gromth. Summen blir "svær", men effekten av kontrasten blir likevel mer masete pompøs enn bra, og langt fra "gromt" nok.

Karakter 2

5. Gaute Ormåsen: "Awake"

Å få med et nedlagt a-ha i MGP er nok en evig utopi, så man får holde seg til kopistene. Ormåsen har vært med før, på norsk, men kommer bedre ut av det når han synger på engelsk og prøver å nærme seg Morten Harket. Summen er en fyldig, synthdrevet poplåt som glir rett inn i øret, men som nok ikke har "it" til å vinne.

Karakter: 3

6. Lucky Lips: "Sweet and heavy"

Bandet Lucky Lips er kjent som et habilt band innen en miks av country, pop og spesielt bluegrass. Habile er de også på denne låten, og vokalist Malin Pettersens sentrale stemme smitter godt. Likevel blir det noe vel traust over gjengens ballade, og ikke den festen man så for seg når bluegrass skulle inn i MGP.

Karakter: 3

7. Datarock: "The underground"

Det er lett å glemme at MGP handler like mye om pur fest som beste melodi, men det har erfarne Datarock selvfølgelig skjønt. De flytter seg og oss med stort hell inn på et discodansegulv fra 70-tallet, eller 2013, komplett med saksofonsolo. Vi får håpe folket er med på festen, for dette er et bidraget vi kan sende til ESC.

Karakter 5

8. Annsofi: "I'm with you"

Som tidligere vinner bør låtskriver Alexander Rybak vite hva som fungerer i internasjonal ESC-sammenheng, når han skriver for en tidligere talenkonkurransedeltager med sterk stemme. Stemmen er da også sentralt plassert, med Rybaks felespill kledelig bak. Den fyldige, folkaktige melodien trenger litt tid, men ender som en solid ballade.

Karakter: 4

9. Margaret Berger: "Feed you my love"

Pop med overraskende tyngde. Trønderske Berger var tidlig med i Idol, og har etablert seg som artist etter det. Denne har hun fått av Karin Park og to som tidligere har skrevet hits for Pink, og det høres. De tidvis skurrende og dramatiske synthene fenger solid. Som en slags "norsk Robyn" kan vi godt sende dette til ESC-finalen.

Karakter: 5

10. Sirkus Eliassen: "I love you te quiero"

Mest spenning knyttet til brødrene Eliassen. Duoen som erobret det norske poplandet med fjorårets hit "Æ vil bare dans", skuffer ikke, selv om de kunne vært frekkere. Denne festlåten glir rytmisk fremover med et trekkspill som låter både latinsk og balkansk, og refrenget sitter. Men som sirkus: Elsk eller hat.

Karakter: 3