Kultur

Som skapt for å misforstå hverandre

Bygg broer, ikke murer heter boken der forfatterne henter erfaring fra mange års arbeid for å forsone konflikter mellom folk av ulik herkomst og kultur. Om en bok skulle knyttes til Mangfoldsåret, måtte det være denne.

Innvandrernes hensikt med å reise til Norge var å få et bedre liv, men det hadde ikke falt dem inn å forkaste sin egen kultur. Enver Djuliman og Lillian Hjorth har laget en bok med øvelser i samliv mellom mennesker som de mener må ha lov til å være forskjellige.
  • Forf>
  • <forf>ulf Andenæs <

— Vår bok har som mål å forandre menneskene, sier Enver Djuliman. Intet mindre!Han og Lillian Hjorth er forfatterne.- Mennesker lar seg neppe forandre av annet enn egen dyrekjøpt erfaring, innvender vi i vantro.- Vi prøver å vise hvordan denne erfaring kan vinnes gjennom øvelse, svarer Djuliman, - øvelse i konflikt og samliv.

Fordrevet.

Djuliman har førstehånds erfaring fra konflikt mellom folkegrupper. Han er jurist fra Mostar i Bosnia og hører til dem som under krigen på 1990-tallet ble fordrevet fra hjemstedet med sin familie. Han og Lillian Hjorth har arbeidet for menneskerettsorganisasjonen Den Norske Helsingforskomité. Djuliman er aktiv der fortsatt, mens Hjorth nå driver "menneskerettsakademiet.no".Tilsvarende metoder er utprøvd rundt om i verden, forteller de, i USA, i Tyskland, i Østerrike og på Balkan. - Selv har vi testet dem på Balkan og i Hviterussland. De beste erfaringer har vi oppnådd her hjemme, i møtene mellom norsk ungdom og innvandrerungdom. Vi ser hvordan unge utvikler seg gjennom kontakt, og verdsetter det.Møtet mellom nordmenn og folk fra fremmede kulturer er en utfordring som begge parter kan vokse på, fordi de lærer noe nytt, sier Djuliman. - Men hos den side som har den økonomiske overlegenhet, vil det ofte ligge en tendens til å ta for gitt at man også har den intellektuelle overlegenhet. Vi vil helst tenke at det er de andre som bør lære av oss, for at det skal gå like bra med dem som med oss. Når den økonomiske styrke vokser så raskt, er det vanskelig for den åndelige vekst å henge med i samme tempo.- Jeg har den største respekt for det norske samfunn, sier Djuliman. - Nordmenn viser forståelse og hjertelag overfor folk som er fattigere enn dem selv. Hva som likevel kan være vanskelig for dem som kommer fra en så enhetlig befolkning som den norske, er å vinne innsikt i annerledeshet.Utfordringen for nordmenn vil derfor være å ikke ta for gitt at det alltid "er norsk å være best", i en tidligere statsministers ord.

Med gammelt ry.

— Innvandrerne, på sin side, vil i mange tilfelle komme fra kulturer som gjennom historien har vært mektigere og mer berømte enn den norske. Derfor faller det tungt for mange av dem at deres kultur oppfattes å være underlegen den norske. Deres hensikt med å reise til Norge var å få et bedre liv, men det hadde ikke falt dem inn å forkaste sin egen kultur.I dette møtet, hvor partene lett misforstår hverandre, er "integrering" en av de klassiske kilder til misforståelsene.- Når nordmannen snakker om integrering, høres det for innvandreren ofte ut som om han egentlig mener assimilering, med andre ord at innvandreren skal bli som nordmannen, bemerker Djuliman. - Det vil innvandreren aldri greie, uansett hvor hardt han prøver.

Kollisjon.

I dette ligger ofte også en kollisjon mellom det moderne og det tradisjonelle, som boken beskriver. Mange av innvandrerne har bakgrunn fra tradisjonelle kulturer. De vil ofte føle at en slik bakgrunn ikke oppfattes som bra nok ut i et utpreget moderne samfunn som det norske, der tradisjonelle roller, for eksempel kvinners kjønnsroller, i dag har lav status.

Negative nordmenn.

Blant de frigjorte og moderne i Vesten vil ofte en negativ vanetenkning herske om mennesker med tradisjonell kulturbakgrunn, påpeker boken. Forfatterne understreker at de ikke automatisk deler denne oppfatning. "Det er ikke gitt at modernisering alltid innebærer fremgang", skriver de. "Positive elementer og verdier kan mistes på veien. På den annen side er det heller ikke sikkert at alle såkalte tradisjonelle elementer bør hegnes om".- I dagens Norge får man høre lite om det som faktisk er positivt i andre kulturer, og desto mer om det negative. Dette bidrar til gjensidig fremmedgjørelse, mener Djuliman. - Etter mitt syn bør det ikke kreves av innvandrerne at vi skal bli lik nordmennene. Derimot bør det kreves av oss at vi oppgir hva vi måtte ha med oss som er i strid med menneskerettighetene. Nordmenn, på sin side, burde være i stand til å akseptere alt hos deres nye landsmenn som ikke strider mot menneskerettighetene, mener han.

Bygg broer, ikke murer, 97 øvelser i menneskerettigheter, flerkulturell forståelse og konflikthåndtering, av Enver Djuliman og Lillian Hjorth, er utgitt på Humanist forlag.

Les mer om

  1. Litteratur