Hvordan ble «Verdens verste menneske» nominert til to Oscar? Svaret ligger blant annet i en promp

«Verdens verste menneske» skal konkurrere på verdens viktigste arena. Det er første gang en norsk film får to nominasjoner.

Eskil Vogt, Joachim Trier, Anders Lie Danielsen, Renate Reinsve og Thomas Robsahm etter at den norske filmen «Verdens verste menneske» ble nominert til Oscar i kategorien beste utenlandske film.

Joachim Triers film «Verdens verste menneske» er nominert til Oscar i kategorien beste internasjonale film og i kategorien beste originalmanus. Begge kategoriene er svært gjeve.

I kategorien beste originalmanus konkurrerer filmen med alle påmeldte filmer, ikke bare de internasjonale. Manus er skrevet av Eskil Vogt sammen med Trier. Det er første gang en norsk film er nominert i denne kategorien. De to ble svært overrasket. Da Aftenposten møter dem tirsdag, skåler de i champagne.

– Jeg tror vi blacket ut litt da vi hørte det, sier Trier.

Dermed drar den norske delegasjonen til Hollywood for prisutdeling 27. mars. Dette er første norske nominasjon siden Kon-Tiki i 2013. Det er også første gang en norsk film blir nominert til to priser.

– Dette er en helt fantastisk bragd. Det gir momentum og oppmerksomhet som er verdifull også for norsk film som helhet, sier Kjersti Mo, direktør i Norsk filminstitutt.

Verdens beste promp

– Jeg har fått tilbakemelding om at: «Thats the best fart I’ve ever seen», sier Vogt.

Hvordan kan et norsk manus om middelklasseproblemer i Oslo bli nominert i denne kategorien? Slikt er svært uvanlig. På spørsmål om dette nevner Vogt en scene fra filmen der karakteren Julie, spilt av Reinsve, slipper en fis. De to manusforfatterne har inntrykk av at kombinasjonen mellom letthet og alvor treffer det internasjonale publikumet godt.

– Også leker vi med den store amerikanske sjangeren romantisk komedie, selv om vi radbrekker den med litt bergmansk mørke mot slutten, sier Trier.

Viktige navn i Hollywood har sagt til ham at de ønsker seg «mer av denne typen filmer». Produsenten Judd Apatow, som blant annet laget serien Anchorman, er et eksempel. Filmen er noe helt annet enn de store blockbusterne, som i deler av filmbransjens øyne har gått i en for kommersiell retning.

– Vi får tilbakemeldinger om at folk identifiserer seg med karakterene. At den har en blanding av letthet og et alvor, sier Trier.

Han tror karakteren Julie har truffet et tegn i tiden. Dette er en karakter som har en identitetskrise om kjærlighet og fremtid i Oslo.

Lang kampanje

Filmen startet sin internasjonale suksess på filmfestivalen i Cannes i fjor. Der vant hovedrolleinnehaver Renate Reinsve prisen for beste kvinnelige skuespiller. Viktige agenter og partnere kom på banen.

Siden har en omfattende kampanje inn mot Oscar pågått. Filmen har seilet opp som favoritt til nominasjoner i viktige magasiner som IndieWire og Entertainment Weekly.

Renate Reinsve har figurert i utallige sammenhenger i flotte designerklær for å promotere filmen.

– Hvor viktig er den jobben du gjør som gallionsfigur for filmens suksess, tror du?

– Jeg vet jo at det har mye å si. Skuespilleren er jo det ansiktet man ser følelsene i en film gjennom. Derfor vil man få et intimt forhold til det fjeset man ser på skjermen. Jeg er egentlig en liten del av det, men så synes jeg veldig godt, sier Reinsve.

Kampanjen er sponset med flere hundre tusen kroner av den norske stat, som også stiller med kompetanse gjennom Norsk filminstitutt.

– Når vi først har brukt over 36 millioner kroner på å støtte produksjonen av denne filmen, er det lurt å bruke litt mer for å sørge for at den får et internasjonalt publikum. det er i møte med publikum at filmen virkelig får verdi, sier Kjersti Mo.

I kategorien beste internasjonale film konkurrerer «Verdens verste menneske» med japanske «Drive my car», danske «Flukt», italienske «hånd of God» og bhutanesiske «Lunana: A Yak in the Classroom».

Renate Reinsve og Anders Danielsen Lie spiller sammen i «Verdens verste menneske».

«Snakker med utlandet»

Det er det såkalte Akademiet som bestemmer nominasjoner og priser. Akademiet består av rundt 10.000 medlemmer fra filmverdenen. De rekker ikke se alle filmene som er sendt til Oscar.

Derfor er det avgjørende å få mye oppmerksomhet i perioden der Akademiet vurderer filmene. Målet er å holde filmene høyt oppe i bevisstheten deres. Dette har den norske delegasjonen brukt mye energi på de siste månedene.

Nyåret har vært tiden for en omfattende promoturné. Filmen har hatt premiere i USA. Nettmagasinet IndieWire skrev nylig at Renate Reinsve har levert «årets beste prestasjon». Trier har figurert i en rekke toneangivende medium.

– Kunne du tenke deg å jobbe mer internasjonalt fremover, Reinsve?

– Ja. Men jeg vil helst gå til regissører og manus som er skikkelig bra. Det finnes overalt. Jeg snakker med utlandet om noen filmprosjekter, så får vi se hva som skjer.

Renate Reinsve forteller at et internasjonalt publikum kjenner seg igjen i karakteren hennes, selv om det er snakk om en norsk middelklassekvinne i Oslo.

– Den første journalisten jeg møtte var i 40-årene og lurte på hvorfor jeg hadde tolket hennes liv. Den neste var en mann på 20 år, som følte det samme. Jeg tror det er gjort så mye plass, at man kan putte inn sin egen emosjonelle erfaring, sier hun.

Denne gjengen har brukt mye energi på å fronte filmen internasjonalt. Fra venstre: Skuespiller Anders Danielsen Lie, regissør Joachim Trier, skuespiller Renate Reinsve, skuespiller Herbert Nordrum og manusforfatter Eskil Vogt.

Aldri vunnet beste utenlandske film

Norge har er fem ganger tidligere blitt Oscar-nominert i kategorien for beste utenlandske film, men uten å vinne.

I 1957 ble Arne Skouen-filmen «Ni Liv» nominert. I 1987 ble Nils Gaups «Ofelaš» (" Veiviseren») nominert. Det samme ble Berit Nesheim-filmen «Søndagsengler» i 1996, før Petter Næss sin «Elling» ble nominert i 2001, skriver NTB.

I 2012 var det knyttet forventninger til spillefilmen «Kon-Tiki» av Joachim Rønning og Espen Sandberg, men heller ikke da ble det noen pris.

Norge har imidlertid to ganger vunnet en pris under den gjeve utdelingen i Hollywood, men i andre kategorier. I 2007 vant regissør Toril Kove prisen for beste animerte kortfilm med «Den danske dikteren». I 1951 vant Thor Heyerdahl prisen for beste dokumentarfilm med filmen «Kon-Tiki».