Mye brød, litt sirkus

Tredje delfinale i årets Melodi Grand Prix byr på mye minus, noe middels, men også et par solide poplåter som sitter.

Aftenpostens anmelder gir Gaute Ormåsen terningkast 4. Det er kveldens høyeste, sammen med brødrene i Sirkus Eliassen.

Gothminister: «Utopia»

Gothminister har lang fartstid og kan vise til solid tysk suksess innen elektronisk industrimetall. En sjanger vi strengt tatt klarer oss utmerket uten innen MGP, selv om eneherskeren bak bandet, Bjørn Alexander Brem, har skrevet en for så vidt drivende popvariant av noe som ellers helst er mørkt. Problemet er at denne mangler både hvasse kanter og godt refreng.

Karakter: 2

Adelén: «Bombo»

Milde himmel, må vi virkelig gjennom slike låter i MGP fortsatt, selv om alle må vite at dette ikke fungerer? Tre minutter med bankende rytmer i nærheten av lationoland, ispedd noen spanske gloser, og som ikke ett sekund prøver å slippe unna sjangerbetegnelsen eurodisco. Det er nesten slik at man synes synd på unge Adelén, som viser seg frem for første gang på denne måten.

Karakter: 2

Lucky Lips: «Sweet and heavy»

Bandet Lucky Lips er kjent som et habilt band innen en miks av country, pop og spesielt bluegrass. Habile er de også på denne låten, og vokalist Malin Pettersens sentrale stemme smitter godt. Likevel blir det noe vel traust over gjengens ballade, og ikke den festen man helst så for seg når bluegrass skulle inn i MGP. Denne forsvinner i det store selskapet.

Karakter: 3

Gaute Ormåsen: «Awake»

Å få med et for øyeblikket nedlagt a-ha i MGP er nok en evig utopi, så man får holde seg til kopistene. Ormåsen har vært med her før, på norsk, men kommer bedre ut av det når han synger engelsk og prøver å nærme seg Morten Harket. Summen er en nokså fyldig, synthdrevet poplåt som glir rett inn i øret, men som kanskje ikke har "it" til å vinne alt.

Karakter: 4

Anina: «The young»

Anine Stang har jobbet i mange år med det som virker å være et musikalsk mål om å bli Norges svar på Pink eller Katy Perry. I så måte følger "The young" opp, for dette er en nokså bastant poplåt med hyppige rytmeskift og tekstklisjeer som "nothing's gonna stop us now" og "we are the dreamers, never stop believe" står i kø. Problemet er at Anina aldri blir Pink.

Karakter: 2

Winta: «Not afraid»

Bak "Not afraid" står låtskriverne Beyoynd51, som også skrev MGP-vinneren "Haba haba" for Stella Mwangi for to år siden. Her er det derimot intet afrikansk, i stedet driver låten rett inn i nåtidens urkommersielle klubbsjanger dance, av typen for eksempel Calvin Harris strør ut. Og dermed passer nok denne bedre på kanalen mP3 enn i MGP.

Karakter: 3

Sirkus Eliassen: «I yove you te quiero»

Mest spenning i denne delfinalen var knyttet til Bodø - brødrene Eliassen. Og duoen som erobret det norske poplandet med fjorårets hit "Æ vil bare dans" skuffer ikke, selv om jeg strengt tatt hadde håpet på noe enda frekkere. Denne festlåten fyker rytmisk fremover med et trekkspill som låter både latinsk og balkansk, og refrenget sitter. Men dette kan fort bli som ekte sirkus: Elsk eller hat.

Karakter: 4