Kultur

Den ubehagelige pornodebatten

Populærkulturen har gitt pornografien en renessanse, og nå følger bokbransjen etter. Det er tydeligvis tid for en ny pornodebatt. Hvorfor rygger vi likevel unna? spør Ingunn Økland i denne kommentaren.

Nyhetsbrev Vil du ha film- og serietips rett i innboksen?

I løpet av én uke har jeg mottatt fire pornografiske bøker fra norske forlag. Det er mer enn på fire år. I et følgeskriv forteller Spartacus forlag dessuten at "Historien om øyet" av Georges Bataille og "Pornokrati" av Catherine Breillat bare er de første utgivelsene i den nye serien "Sexus". Fra før er Kagge forlag i gang med serien "Pornografiske klassikere", i sommer utkommer "Venus i pels" av Leopold von Sacher-Masoch.Når strømmen av litterær pornografi nå er godt i gang, passer det fint at bokåret også inneholder markante angrep på norsk pornolov. Ved månedsskiftet fikk vi pamfletten "128 sider om pornografi" av Marit Synnevåg og til høsten kommer Kjetil Rolness med debattboken "Sex, løgn og videofilm".Ikke for dét: Hverken Georges Bataille eller Leopold von Sacher-Masoch står i fare for å rammes av den norske pornoloven. Og jeg vil tro at alle som leser "Historien om øyet" fra 1928 umiddelbart vil oppdage dens kunstneriske kvaliteter. Skildringene av pervers og obskøn erotikk er vakkert formulert, og hele boken har et surrealistisk skjær; den bærer preg av drømmetolkning og erkjennelsestrang.

Porno og demokrati

Det er likevel interessant å lese "128 sider om pornografi" og de pornografiske klassikerne samtidig. For selv om Marit Synnevåg har et klart polemisk anliggende, går hun grundig inn i pornografiens historie, og diskuterer forholdet mellom nettopp elite-porno (ala Bataille og marki de Sade) og dagens mainstream-porno, fortrinnsvis videofilm.Historien viser ifølge Synnevåg at det har vært i samfunnselitens interesse å reservere pornoen for seg selv, og at utbredelsen av pornografi står i et positivt forhold til demokratiseringsprosesser, likestilling og befolkningens dannelsesnivå.Slagord som "porno er teori, voldtekt praksis" er ifølge Synnevåg faktisk feil. De undersøkelsene hun selv støtter seg til, viser at selvstendige og seksuelt aktive kvinner blir møtt med mindre grad av fiendtlighet enn andre kvinner.

Premisser

Både pornografiens inntog i populærkulturen og bokåret 2002 kaller på en ny debatt om den norske pornoloven. Men også andre forhold tyder på at eksisterende pornolov er diskutabel: I Skandinavia øker bruken av pornografi betydelig, og kvinneandelen er blitt større.De fleste rygger likevel tilbake for en slik diskusjon, i hvert fall gjør jeg det. For i den grad vi allerede har en pornodebatt i Norge i dag, er den gjennomsyret av følelser, demagogi og aksjoner. Da filmklubben i Bergen viste "Deep Throat" for et par år siden, kom det til håndgemeng utenfor lokalene.Det virker som om det første pornodebatten trenger, er en avklaring av premissene for debatten. Og nettopp siden pornoen viktigste kjennetegn er at den faktisk virker, trenger pornodebatten en stram form. Når innholdet er som sterkest, må formen være som strammest. Sakligheten kan utgjøre en tynn, men nødvendig hinne over det fantastiske kaoset befolkningens seksualitet egentlig er.

Samfunnsinteresser

I pornodebatten skal vi slippe å argumentere ut fra den følelsen av lyst eller avsky, glede eller tristesse, pornoen skaper i hver enkelt av oss. For pornoloven handler simpelthen ikke om seksuelle preferanser hos den enkelte medborger, men om hvorvidt det faktisk er i samfunnets interesse å begrense tilgangen til seksuelle bilder.Det dårlige klimaet i pornodebatten har ført til at svaret på dette spørsmålet blir et rungende ja eller et rungende nei. Det pornodebatten nå trenger, er snarere aktører preget av åpenhet og generøsitet overfor et bredt utvalg av synspunkter.

Les mer om

  1. Litteratur