Kultur

Hamsuns sønnesønn: - Verkesåret er der

  • Ingar Sletten Kolloen

- I det hele tatt føler jeg meg omgitt av en stor flokk mennesker med en sterk, felles visjon om de uvurderlige verdiene som finnes i gamle Knuts litterære univers. Og så må det bli opp til hver enkelt hvordan man i tillegg vil forholde seg til hans gjerninger under krigen, mener Leif Hamsun (til høyre), Knut Hamsuns sønnesønn, i samtale med Ingar Sletten Kolloen. Foto: TONE GEORGSEN/AFTENPOSTEN

  • Jeg skjønner at mange finner det krevende å tilgi Knut Hamsuns utspill under krigen. Men jeg sliter med å forstå at man dermed også må tråkke dikteren ned i gjørma. Det sier sønnesønnen og rettighetsforvalteren Leif Hamsun til Ingar Sletten Kolloen i denne Aftenposten-samtalen. Dette er Leif Hamsuns første offentlige samtale om familiens og landets verkesår.

La oss gå rett på sak, Leif Hamsun: Din fars, bestefars, bestemors og onkels landssvik er en del av norgeshistorien og dermed skolepensum. Ikke bare i jubileumsåret som starter i dag, men gjennom hele livet har du måttet leve med at alle har meninger om Hamsun-familien. Hvordan har dette preget deg?

— I sterk grad, på godt og mindre godt. Fadern forvaltet rettighetene og var familiens talsmann i førti år, jeg overtok da han døde i 1995. Men verdien i disse handler jo om noe langt mer enn penger som fordeles blant etterkommerne. Hamsuns diktning er en nasjonal kulturskatt som alle nordmenn har eierskap i.

— Men han har etterlatt oss en arv til, og den inneholder en mørk del. Jeg var ikke gamle karen da jeg begynte å fabulere om hvordan livet ville ha artet seg for bestemor, fader’n, onklene og tantene mine og oss barnebarna, om gamle Knut hadde gått bort allerede i 1939.

- Og hvilket svar kom du frem til?

— Fakta! At han ikke døde før i 1952 og dessverre var høyst aktiv også under krigen. I din biografi har du uttalt at han med sine politiske gjerninger hjemsøker oss som et gjenferd. Den erfaringen gjør i høyeste grad også vi etterkommere. Vi skulle så inderlig gjerne bare hatt diktningen og et alminnelig liv å forholde oss til. Slik er det altså ikke. Verkesåret er der, noe vi ikke minst merker i jubileumsåret. Jeg skjønner at mange finner det krevende å tilgi hans utspill under krigen. Men jeg sliter med å forstå at man dermed også må tråkke dikteren ned i gjørma.

På Kaffistova

Ikke uventet holder Leif Hamsun inne, han har lite av farfarens aggressive gemytt. Denne ettermiddagsstunden over hver vår tallerken kjøttkaker på Kaffistova på Bondeheimen i Oslo lar han seg imidlertid oppmuntre til å fortsette, kanskje fordi vi nettopp har snakket om at nettopp på dette hotellet anstrengte Sigrid Undset og Knut Hamsun seg hardt for å unngå hverandre mens de før og etter krigen bodde der samtidig.

— Jeg tok bokhandlerskolen i 1960-årene. En av lærerne var forfatteren Ebba Haslund. I mange år har hun markert seg som en besk anti-Hamsunist. Når hun uttaler at Knut Hamsun ikke når Sigrid Undset opp til anklene, litterært sett, stusser jeg på om hun virkelig mener det i fullt alvor. Men dette bør jeg kanskje ikke si. . .

- Alle har meninger om Hamsun i jubileumsåret, de færreste vil nok reagere på at nettopp du tilkjennegir noen av dine.

— En av faderns aller kjæreste venner var Hans Undset Svarstad. På skolen lærte jeg hvordan deres opphav, nobelprisvinnerne, sto steilt mot hverandre. Ikke bare under krigen, men også i debatter lenger tilbake. Men deres to sønner fant altså sammen. Mange undret seg over og noen ble til og med provosert av det nære vennskapet mellom Hans Undset Svarstad og fadern. De var storsinnede, la foreldrenes konflikter vekk, og lot deres egen vennskap overstråle fortidens mørke skygger. Jeg har skrevet om dette fine forholdet i en bok som utgis nå i jubileumsåret. Jeg håper Ebba Haslund tar seg tid til å lese den artikkelen.

- Tror du at din farfar får rett i at om hundre år vil alt være glemt? Ved 200-årsjubileet i 2059 vil det ha gått 114 år siden verdenskrigen. Et av dine barn eller barnebarn vil da kanskje bli intervjuet i Aftenposten i egenskap av rettighetsforvalter.

— Jeg håper og tror det vil være adskillig mindre puss i verkesåret om nye femti år, men helt grodd er det neppe. Og kanskje er det bra, legger Leif Hamsun ettertenksomt til: - Historien kan ikke underslå at han hyllet Adolf Hitler med en nekrolog, sier han.

På det tidspunktet var sønnesønnen Leif to år. Han var ni år gammel da bestefaren døde. Alle ferier tilbrakte han på Nørholm sammen med bestevennen sin, jevnaldrende Esben, sønn til Arild Hamsun og odelsgutt.

Dro ham i skjegget

— Vi var litt av noen rabagaster, også mot gamle Knut, når vi øynet en anledning til å spille ham et pek, som å dra ham i skjegget. De siste årene var han bortimot døv og synet ble også skrøpelig, men luktesansen var det tydeligvis ikke noe i veien med. «Nu, Leif, hva har den lille karen fore?» spurte han med den høye, skingrende stemmen, selv om jeg befant meg utenom synsfeltet hans.

Etter to sommermåneder høyt og lavt på Nørholm, luktet Esben og jeg fremdeles ulikt. Det var noe med by og land, vaskevaner og annet, skjønte jeg etter hvert. I godt vær pleide gamle Knut å sitte under gullregnen, alltid iført en meget slitt, svart jakke, jeg innbiller meg at plagget en gang hadde vært militært. Og så stavret han rundt på grusveiene og til og med ute på Sørlandske, nå E-18. Nærmest uten syn og hørsel.

Måtte holde øye

Leif Hamsun er en dyktig forteller. Han legger levende ut med karakteriserende detaljer om hvordan hans farmoren Marie, onkelen Arild, hans kone Brit og andre voksne på gården hadde et svare styr med å holde Knut Hamsun innenfor portene. Også på inntunet måtte de etter hvert holde et skarpt øye med oldingen:

. Han ble som drevet mot vedskjulet, bestemor fortalte at han alltid hadde vært som besatt av ved. Etter at han flere ganger nesten hadde skamfert seg, tok onkel Arild øksa fra ham og hengte den opp slik at han ikke fikk tak i den. Senere har jeg fundert på hva han tenkte når han så oss guttungene svinge den forbudte øksa.

Knut Hamsuns sønnesønn deler også et annet minne med oss:

— Noe av det første jeg husker av gamle Knut var at han satt på gangen i annen etasje ved vinduet ut mot nåværende E 18. Med skrivebrett på fanget og en lampe som kastet lys rett ned på lappene hans. Først i ungdommen forsto jeg at jeg hadde fått et blikk inn i litteraturhistorien, han satt og arbeidet med På gjengrodde stier.

- Under arbeidet mitt med Hamsun-biografien kom jeg over papirer som ikke etterlot noen tvil om skrøpelig økonomi på Nørholm, ikke bare de første etterkrigsårene, men til langt ut i 1970-årene. Skjønte du allerede som barn hvor dårlig det sto til?

— Å ja. Vi merket trange kår på mange vis, også vi barna, men jeg var vant til det hjemme i Asker. Vi sultet ikke, men i perioder levde vi på kreditt, inntil far hadde fått solgt et bilde eller keramikk, som han også drev med. Vi handlet på bok hos Markestad Landhandleri.

Folk på Høn i Asker var enestående mot oss i de krevende årene etter krigen. Naboer som Kaupang og Worsøe stilte alltid opp, sistnevnte var involvert i illegal virksomhet under krigen, men vi ungene gikk inn og ut av husene hos hverandre. Jeg hørte aldri et vondt ord fra noen. De hadde det adskillig traurigere nede på Nørholm, også i så henseende. Jeg husker onkel Arild en sommerkveld nærmest kom i håndgemeng med noen kjekkaser som prøvde å tvinge seg inn på gården for å ta ham.

Stengte Nørholm

Leif Hamsun var ikke gamle karen da han fikk oppgaver i forbindelse med at Marie og Arild Hamsun åpnet Nørholm på sommerstid for publikum. Etter noen sesonger stengte mor og sønn. En sterkt medvirkende årsak var at myndighetene ikke ville gi noen økonomisk støtte for å holde åpent et godt besøkt kulturminne. Da Arild Hamsun gikk bort overtok hans eldste datter Victoria Hamsun driften, ettersom odelsgutten Esben omkom i en trafikkulykke 20 år gammel.

— Victoria har brukt all tid og alle midler på å restaurere husene på gården. Til og med hagen er som i bestemor Maries prakttid i mellomkrigstiden, sier de som kan huske langt tilbake.

Blir neppe åpnet

Neste generasjons bruker på Nørholm er Victorias nevø, Esben Hamsun Rustad. Rettighetsforvalteren tror ikke hovedhuset noen gang blir åpnet igjen for publikum.

— Det beste vi kan håpe på er nok dikterstuen.

- Hva slags forventninger har du til Hamsun-jubileet, som åpnes offisielt i dag?

— Først og fremst kjenner jeg på en stor stolthet og glede. Gyldendal utgir Hamsuns samlede i moderne språkdrakt. Et viktig arbeid ledet av dr.philos. Lars Frode Larsen. Han har lett frem mye nytt materiale og nå kan ungdommen lese gamle Knut uten at arkaiske språkformer står i veien.

Imponerende jubileum

Leif Hamsun roser også Gyldendals rettighetsredaktør gjennom mange år, Eva Lie Nielsen, som sørger for at mange land har nye oversettelser eller utgaver av romanene i jubileumsåret. Han synes den norske jubileumskomiteen har lagt rammene for en imponerende variert markering, både innholds- og uttrykksmessig og geografisk. Åpningen av Hamsun-senteret på Hamarøy på Knut Hamsuns fødedag 4. august blir helt klart et høydepunkt, slår han fast.

— I det hele tatt føler jeg meg omgitt av en svær flokk mennesker med en sterk, felles visjon om de uvurderlige verdiene som finnes i gamle Knuts litterære univers. Og så må det bli opp til hver enkelt hvordan man i tillegg vil forholde seg til hans gjerninger under krigen.

Jeg har respekt for at mange opplever dette som en krevende balansegang. Vi er titusener av etterkommere etter nordmenn som på ulikt vis sviktet under krigen.På hver vår måte sliter vi med skam, skyld, sinne. . . Jeg må innrømme at det falt noen digre gledestårer, da jeg ble kjent med at kronprinsessen blir jubileets høye beskytter og at dronning Sonja vil være til stede ved åpningen i Nasjonalbiblioteket i dag. Kongefamilien viser en storhet vi etterkommere setter umåtelig stor pris på.

Fallet etter krigen ble fryktelig for mange, og førte til at flere også i vår familie nærmest ble krøplinger. Siden har vi på hver vår måte strevd med å reise oss igjen. Jeg håper ingen i dag er av den mening at vi ikke har rett til å gå like oppreist som enhver annen. Uten å fortie eller glemme. Vi har antagelig alle noe å lære også av det såkalte Hamsun-dilemmaet.

Marie Hamsun hvisker noen ord i øret påKnut i prakthagen på Nørholm sommeren1951. Foto: SCANPIX

<b>LEIF HAMSUN</b><p></p><b>Født</b> 1943.<p></p><b>Sønn</b> til Knut Hamsuns eldste sønn, Tore.<p></p><b>Forvalter</b> Knut Hamsuns opphavsrettigheter.<p></p><b>Gift</b> med Toril Skrinde Hamsun.<p></p><b>Døtrene</b> Cecilie, Frid og Kristine.

<b>INGAR SLETTEN KOLLOEN</b><p></p> <b>Født</b> 1951<p></p><b>Tidligere</b> pressemann, nå forfatter. Hans Hamsun-biografi, Svermeren og Erobreren, kommer ut i flere land. Han skriver nå om dronning Sonja.