Torsdag åpner Nasjonalgalleriet utstillingen med amerikanske grafikk-høydepunkter fra 1960 til 1990. Her er Andy Warhol, Jasper Johns, Jackson Pollock, Robert Rauschenberg, Wilhelm de Kooning – for å nevne noen.
Kunsthistorikeren og kuratoren Øystein Ustvedt står bak utstillingen «The Great Graphic Boom – amerikansk grafikk fra 1960–1990».
Sitatet fra Andy Warhol, «i fremtiden kommer alle til å være verdensberømt i 15 minutter», slår an tonen for utstillingen. Warhol og flere andre gikk fra reklamebransjen til kunsten og tematiserte massemedienes rolle. Han tok masseproduserte varer og gjorde dem om til kunstobjekter og kulturelle ikoner.
Vi møter Øystein Ustvedt foran Warhols klassiske suppebokser – Cambells soup.
– USA er mer enn Donald Trump
Om utstillingens viktigste budskap sier Ustvedt:
– Det er fristende å si at USA er så mye mer enn Donald Trump! Den amerikanske etterkrigskunsten ble viktig. Kunsten fra USA satte nye standarder, også for mange av dem som var svært kritiske overfor landets maktpolitikk og kulturelle dominans.
Ustvedt mener det er besnærende med byer som eksploderer i original, kreativ utfoldelse over en periode, slik New York gjorde det i tiårene etter andre verdenskrig.
– Det handler om noen veldig sterke kunstnere, men også om økonomi, kulturelt lederskap, politikk og makt. Blandingen av kunst, politikk og makt gjorde at det lenge hersket en sterk antiamerikansk impuls i norsk kunstliv.
Overfladisk kjendiskultur
Ustvedt tror mange har et ambivalent forhold til den amerikanske kunsten.
– Ta for eksempel Andy Warhol, hans verker viser jo en slags rå, kynisk digging av overfladisk kjendiskultur og galopperende konsumsamfunn, men samtidig berører arbeidene hans dype allmenngyldige temaer som søken etter skjønnhet og trygghet i massereproduksjonens tidsalder.
– Grafikk er kunst for folket
Ustvedt har jobbet lenge med den amerikanske grafikkbølgen, og han mener grafikkfeltet er sterkt undervurdert.
– Hva var den sterke satsingen på grafikk på 60-tallet uttrykk for?
– Flere ting, men først og fremst så handler det om sterke endringer i kunstnerisk sensibilitet. En endring i interesse bort fra det unike, originale og spesielle, og hen mot det reproduserte, overførte og kopierte. Det var et slags opprør mot kunst som noe opphøyet, verdifullt og spesielt. Man tjener ikke store penger på grafikk. Grafikk er for nerder, ikke investorer. Grafikk er kunst for folket, sier Utsvedt.
På 60-tallet fikk den amerikanske middelklassen bedre råd. Etter at de hadde kjøpt seg bil, hus og hytte, kunne de kjøpe grafikk.
– Kunsten ble med grafikken tilgjengelig for det brede lag av folket, det er viktig, sier Ustvedt.
Norske kunstnere er inspirert av det amerikanske
Den amerikanske etterkrigskunsten har i stor grad påvirket europeisk kunstliv.
– Ta for eksempel årets Festspillutstiller, norsk kunstlivs Grand Old Man, Jan Groth. Hans estetiske tankegang, det helt enkle tegnet og den tydelige håndskriften, står i direkte forbindelse med New York-skolen, kanskje særlig med Barnett Newmans verker. Det handler om å si mye med lite, sier Ustvedt.
Anne Kathrine (AK) Dolven og Fredrik Værslev er andre norske kunstnere som med stort utbytte har tatt opp arven fra de amerikanske etterkrigskunstnere.
– Jeg vil gå så langt som å si at om du vil forstå den norske samtidskunsten i dag, så må du ha et forhold til den amerikanske etterkrigskunsten. Fordi veldig mye av referansegrunnlaget ligger der. Derfor er det så synd at vi har så lite av denne kunsten representert i Norge i dag. Utstillingen er et forsøk på å bøte litt på dette, sier Ustvedt.
– Ifølge Robert Rauschenberg er «Kunstnerens oppgave å være vitne i forhold til sin egen tid i historien.» Hva er det viktigste denne utstillingen bevitner?
– At forholdet til USA fortsatt er ambivalent, sier Øystein Ustvedt.
heidi.borud@aftenposten.no