Kultur

– For mange engangsregissører

Norsk langfilm lider av underfinansiering og for mange engangsregissører, sier regissør Hans Petter Moland . Nå er han i hoved-programmet til film-festivalen i Berlin for andre gang.

- Norsk filmbransje kaster mange nye filmtalenter inn i manesjen i jakten på det bortgjemte geniet. Det å lage film, å lære seg håndverket er en møysommelig, livslang prosess, sier Hans Petter Moland. Foto: TRYGVE INDRELID

  • Jan Gunnar Furuly Trygve Indrelid (foto)

For første gang på femten år er en norskspråklig spillefilm tatt ut til å representere Norge i hovedprogrammet til filmfestivalen i Berlin. Komedien En ganske snill mann er en av 25 filmer som er plukket ut i skarp konkurranse med drøyt 6000 spillefilmer fra hele verden.

Se traileren til En ganske snill mann her.

Regissør Hans Petter Moland reiser til Berlin for å delta i hovedprogrammet for annen gang. Hans første forsøk på å kapre Gullbjørnen skjedde i 2004 med den episke og kritikerroste The beautiful country , en amerikansk-norsk co-produksjon der dialogen foregikk på vietnamesisk og engelsk. Mandag kveld får han en ny sjanse med verdenspremière og rød løper på Berlinale Palast.

– Ikke noe blaff – Jeg er barnslig nok til å innrømme at dette er skrekkelig morsomt. Man melder seg jo på til denne typen konkurranse med et ørlite håp om å komme med. Når det skjer igjen, kan det jo tyde på at det ikke var noe blaff forrige gang, spøker Moland på en kafé i Nydalen i Oslo noen dager før avreise til det som er en av verdens mest prestisjefylte filmfestivaler.

Arrangørene i Tyskland overlater ingenting til tilfeldighetene. De har hatt interne forhåndsscreeninger av En ganske snill mann, for å forsikre seg om at den norske filmen holder den kvalitet som forventes av en paradefilm i hovedprogrammet.

Samlet stjernenavn Moland slo for alvor gjennom som langfilmregissør med Kjærlighetens kjøtere i 1995, en film han fikk Amanda-pris for som årets beste film året etter. Filmen fikk før det den prestisjetunge juryprisen i San Sebastian filmfestival i Spania.

For første gang siden denne filmen ble laget, har han igjen samlet hovedrolletrioen Stellan Skarsgård, Gard B. Eidsvold og Bjørn Sundquist til et av sine prosjekter. Han har også fått med Kjersti Holmen og Henrik Mestad, som han aldri før har samarbeidet med.

– Det var egentlig et logistisk slit av en annen verden å få det til, men vi fant til slutt innsmett slik at alle kunne delta. Det er helt avgjørende at vi har disse sterke karakterskuespillerne med. Uten dem hadde filmen blitt en helt annen, sier Moland.

Lek og fantasi Filmen er laget med et relativt beskjedent budsjett på 16 millioner kroner, og med et premiss om at 90 prosent av scenene er skutt i det karakteristiske miljøet på Alnabru. Av 28 og en halv innspillingsdag, er det kun to og en halv dag som har foregått utenfor denne bydelen i Oslo.

– At man på forhånd er enige om begrensningene, gjør at vi har kunnet ta ut mye i lek innenfor disse rammene. Det har gitt næring til fantasien under innspillingen, forteller Moland.

Han mener likevel det er et generelt problem i norsk film at de fleste produksjoner er underfinansierte.

– Vi brukte 53–54 opptaksdager på Kjærlighetens kjøtere. Her er vi nede i drøyt halvparten. Vi har klart oss bra, og lagd en film jeg er sikker på vil være tilgjengelig og morsom for folk. Men det er klart at svak finansiering kan gå alvorlig ut over kvaliteten under innspilling og etterarbeid, sier han.

– Før regnet man ut hvor mye det kostet å realisere et prosjekt basert på blant annet manus. Nå kutter man manus, virkemidler og andre ting i forhold til hvor mye penger man klarer å hente. Kravene til egenkapital er så store på de fleste norske filmer at presset for å oppnå kommersiell suksess er vesentlig høyere. Dette er en utvikling som Norsk filminstitutt er ganske klar over, og nok forsøker å gjøre noe med fra i år, sier Moland.

– Hvorfor går det så lang tid mellom hver gang du lager spillefilm?

– Jeg skulle gjerne laget mer langfilm, men som vi allerede er inne på, det er trangt og vanskelig å finansiere prosjektene. Samtidig har jeg også vært noe uheldig med forsinkelser og problemer med rettigheter på et av prosjektene jeg var involvert i.

Kan koste dyrt – Norsk film har opplevd en voldsom økning i filmstøtten de siste årene. Er det noe feil med støttesystemet når prisede regissører som deg og for eksempel Joachim Trier ikke får laget flere filmer?

– Det er vel kanskje et problem at altfor mange får slippe til. Vi har rett og slett for mange engangsregissører her i landet. Jeg tror kvaliteten på norsk film jevnt over kan bli bedre hvis vi lar dem som har vist talent og at de behersker det filmatiske håndverk, få slippe mer til. Det er ikke slik at man finner filmtalenter under en stein i Gudbrandsdalen, svarer Moland.

Han omtaler det som et generelt norsk fenomen at vi ikke har tillit til prosesser og rammeverk som krever tid.

– Dette gjelder skole, museer, lyskryss kontra rundkjøringer og for eksempel Nav. Vi er redd for ikke å være moderne, og kaster ut ting før de har fått en sjanse til å lykkes. Eller skaper forhastede nyskapninger uten å tørre å tenke helhet, ofte fordi vi har politikere som skal ha målbare resultater. Da duger ikke nyanser eller langsiktighet, sier han.

– På samme måte kaster vi mange nye filmtalenter inn i manesjen i jakten på det bortgjemte geniet. Det å lage film, å lære seg håndverket er en møysommelig, livslang prosess. Derfor er det ikke nok å få debutere og så bli glemt når du ikke lykkes med din første film. Det kan koste dyrt å være utålmodig. Debuterer du som uerfaren eller under premisser som gir deg små muligheter til å lykkes, kan karrièrer brått bli avbrutt, påpeker Moland.

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Sølvbjørn til «Ut og stjæle hester»

  2. KULTUR

    Joachim Trier blir jurypresident for Kritikeruken i Cannes

  3. KULTUR

    Filmen «Utøya 22. juli» til hovedkonkurransen i Berlin

  4. KULTUR

    Joachim Trier i Cannes: – Nå kommer en ny generasjon sterke, kvinnelige filmskapere

  5. KULTUR

    Per Petterson etter «Ut og stjæle hester»-premiere: – Jeg er først og fremst bare lettet

  6. KULTUR

    «Ut og stjæle hester» skal delta i hovedkonkurransen i Berlin