Barne-TV er blitt tøffere
Tøffere, smartere og mer engasjert: Norske barn har endret seg mye på femti år. Det samme har Barne-TV.
Når den store viseren peker opp og den lille viseren ned, er det Barne-TV på NRK. Slik har det vært i 45 år, og det ser ikke ut til å endre seg med det første. Men mye annet er forandret, skal vi tro Karin Hake, tidligere Barne-TV-medarbeider og medieforsker. Nå har hun skrevet "Historien om Barne-TV: Barndomsbilder 1969-2005", hvor hun tar for seg noen av de største forandringene som har skjedd siden "I kosekroken" så dagens lys i 1960. Det er blant annet blitt mindre kos.— Neste julekalender, "Jul i Svingen", speiler tøffe konflikter som ikke ville blitt vist i 1990. Barne-TV er blitt tøffere, sier hun.60- og 70-tallets programmer bærer ifølge Hake preg av et ønske om å skjerme barna. Forestillingen om barndommen som idyll har dessuten vært sterkt til stede nesten helt frem til vår tid. Hun trekker frem Sesam Stasjon som et eksempel på det.- Forestillingen om en idyllisk barndom har gjort seg gjeldende til godt opp på 90-tallet. Samtidig har vi nå fått en forestilling om tøffe barn som tåler å bli utsatt for konflikter, sier hun.
Muhammed-tegningene.
I barne-TV-studioet på Marienlyst råder den siste forestillingen. Dagens programledere jobber trolig i NRKs mest fargerike studio, og de vil at bildet de viser av verden skal være mer enn rosa. - Hvis vi skulle lagt oss på en linje hvor alt var rosenrødt og sukkersøtt, så engasjerer det ikke. Jeg skjønner at ting er forandret når jeg ser klipp fra gamle sendinger, sier Erik Solbakken (21). Han har tilhørt redaksjonen i knapt et år, men har en klar idé om hvordan han vil ha programmet.- Det skal være en trygg arena for barn. Vi er kanskje blitt tøffere, men vi prøver å få en positiv vri på ting vi tar opp, forteller han og viser til programmet der de tok opp debatten rundt Muhammed-tegningene. Sammen med programlederkollega Radouane Kibbou (31), som er muslim, forklarte han hovedinnholdet i konflikten for de unge seerne. Innslaget var laget i samråd med BarneVakten og Barneombudet. Men ikke alle syntes at temaet egnet seg for et småbarnsprogram. - Vi fikk en del henvendelser i etterkant. Men jeg tror at barn har et større behov nå enn tidligere for å forstå det som skjer i verden. Foreldre kan skåne barn litt, men ikke helt. Jeg tror mangel på informasjon er det som gjør barn redde, og vi har et ansvar for å forklare og sette ting i sammenheng, sier Vibeke Fürst Haugen, prosjektsjef i småbarnsavdelingen.
Færre pekefingre.
Hun får støtte fra sjefen, Kalle Fürst, prosjektleder i barne- og ungdomsavdelingen. Han holder fast ved at Barne-TV skal være en skjermet sone. Men når det skjer store ting i verden, kan det ikke dysses ned. Grunnen:- Barn er blitt mer intelligente, og de er en mer aktiv part innen familielivet, sier han. De har også fått mer å velge i. Disney og Cartoon Network har ennå ikke klart å velte NRK i barnas "prime time", men de har satt sine spor. - NRK har ikke kunnet tillate seg å stivne i en pekefingerpedagogikk, for da ville ikke ungene sett på lenger. Det er mer krevende for en almenkringkaster å lage barneprogram i dag, for man må stadig være opptatt av balansen mellom mål og mening og underholdning, sier hun. I dag handler læringen mer om sosialisering, og et av de viktigste grepene har vært å vise barn på skjermen. I nylig avsluttede "Barnas Supershow" ble barn hovedpersonene, i stedet for dukker og voksne. En suksessformel, mener både Hake og Fürst.- Før ble barn sett på som objekter. Nå er de aktører. Det å føle seg sett er en forutsetning for å føle seg viktig, sier Hake, som håper at vi vil fortsette å se levende barn og voksne på skjermen.
Egen kanal.
Det vil vi, iallfall foreløpig. Når Barnas Supershows arvtager, med Vera Micaelsen i spissen, får premiere til høsten, blir det med barn som programledere. Men utviklingen stopper ikke her. Barne-TVs største mål i tiden fremover er å få sin egen kanal.- Vi jobber veldig aktivt med å få til en barnekanal i det digitale bakkenettet. Vi har ikke noe ønske om at barn skal se på TV hele døgnet. Men når de er til stede, vil vi at de skal kunne velge et norsk tilbud. Ellers vil norsk barnekultur overkjøres helt, mener Kalle Fürst.
