Kultur

«Alle i barnehagen har en pappa som ikke er i fengsel. Det er problemet.»

En 13 minutter lang kortfilm om barn med fedre i fengsel, «Du velger selv», får Regjeringens menneskerettspris for 2013.

  • Ann Christiansen

«Så bare sa hun: Sitter han i fengsel? Akkurat som om hun visste det. Og så sa jeg ja. Og da bare: Da vil jeg ikke være sammen med deg.»

«Jeg er redd de skal tro jeg skal bli sånn som ham. Først så er det faren din, og så storebroren din, og så deg.»

«Jeg har vært sint på ham fordi jeg lurer på hvorfor han gjorde det. Og han gjør det mot oss også. Han får oss til å være redde og lei oss fordi han er i fengsel, og så vet jeg ikke helt hvorfor».

Du velger selv er en animert dokumentarfilm — en tegnefilm, men med virkelige barn som snakker. Regissør Kajsa Næss lar barna fortelle om personlige opplevelser med å ha en forelder i fengsel – samtidig som tegnefilmformatet lar dem være anonyme.

Næss ble selv sjokkert da hun oppdaget hvor mange barn som lever med en fengslet forelder.

- Det er en kjempestor gruppe. Det som er så dumt, er at barna blir stigmatisert for noe de ikke har skyld i. Og når det er så mange, må vi snakke om det, sier regissøren.

- Ikke alene

I går fikk filmen regjeringens menneskerettighetspris. Juryen, som består av Mads Harlem, leder av Folkerettsseksjonen i Røde Kors, og regissørene Iram Haq og Lisa Marie Gamlem, håper prisen kan være med på å synliggjøre at «retten til ikke å bli mobbet» også er en viktig del av barns grunnleggende rettigheter.

De forteller åpent om savnet etter pappa, skammen og ensomheten. - Jeg er stolt over barna som delte sine personlige historier med oss, sier regissør Kajsa Næss.

De sier i sin begrunnelse at filmen forteller en viktig historie til både barn og voksne, at det er en film med et høyt kunstnerisk nivå, og de berømmer filmskaperen for å løfte frem en usynliggjort gruppe barn på en respektfull og klok måte. — Årets vinner bringer et vanskelig og tabubelagt tema for flere tusen barn frem i lyset. Filmen gir disse unge en bekreftelse på at de ikke er alene om å være i denne situasjonen, og vissheten om akkurat dette kan gjøre det lettere å snakke om det, sier statssekretær Knut Olav Åmås, som delte ut prisen.

Prisen, som deles ut annethvert år, er på 50.000 kroner og går til filmens regissør. Kajsa Næss er svært glad for prisen.

— Det er veldig gøy at de velger en film som handler om barn. Det synes jeg er veldig viktig, de er ofte en litt oversett gruppe.

- Skaper store helseproblemer

Hanne Hamsund er daglig leder i Foreningen For Fangers Pårørende (FFP), som arbeider for å synliggjøre situasjonen for pårørende av innsatte.

— At pappa er mer enn kriminell, er et viktig poeng med denne filmen, som gir oppmerksomhet til et tema vi snakker lite om, sier hun.

- Vi får telefoner fra mødre som lurer på om de skal fortelle det til barna, og hvordan de skal gjøre det.

I dag får mange barn ikke vite at far er fengslet før det er gått en stund. I stedet får de vite at den voksne er på jobbreise eller bortreist.

— Hvis barn selv vet og får informasjon, står de bedre rustet til å møte reaksjoner fra omgivelsene. Vi ser også at barn får støtte og sympati når de forteller, selv om de får spørsmål som er vanskelige å svare på, sier Hamsund.

En undersøkelse foreningen gjorde i 2008 viser at 67 prosent av barna jevnlig var triste og lei seg, i tillegg til at de hadde spiseproblemer, magesmerter og søvnproblemer. Ofte er dårlig økonomi i familien en tilleggsbelastning.

Skam og ensomhet

afp000637601.jpg

Filmskaperne brukte mye tid sammen med barna som ble intervjuet. Og de møtte barn som var åpne om sin situasjon. Barna snakker om savnet etter pappa, skammen, ensomheten. Og om andre barn som ikke vil leke med dem. — Barna opplever at de kan bli stilt til ansvar for moren eller farens handling, og dette rammer dem både emosjonelt og praktisk. Barna tar et så enormt ansvar, og jeg synes ikke at de skal ha det ansvaret, forteller regissøren.

— De barna vi kom i kontakt med, lever i familier der de snakker om sin situasjon. Men mange barn lever med det som en stor hemmelighet, eller de vet kanskje ikke hvor deres mor eller far er. Det er en ganske stor påkjenning for et lite barn å ha en så stor hemmelighet.

Kommer på DVD

Filmen ble første gang vist i vår på filmfestivalen Eurodok på Norsk filminstitutt. Deretter har den vært vist på en rekke festivaler i Europa – og i Mexico. Her i Norge blir den vist for fjerdeklassinger i skolen gjennom Den kulturelle skolesekken. Du velger selv ble også nominert til Amanda.

Før jul kommer filmen ut på DVD.

— Jeg håper den blir vist i mange skoler, for dem som jobber i fengsler og i mange andre sammenhenger for barn og voksne, sier Næss.

- Det viktigste jeg har lyst til at folk skal sitte igjen med, er at barna ikke har skyld i dette. Man kan ikke dømme dem for noe foreldrene har gjort. Det handler mye om å belyse at det er så mange som lever i denne situasjonen, og jeg opplever at barna tar et så enormt ansvar – jeg synes ikke at barna skal ha det ansvaret. Da tenker jeg at en menneskerettspris kan belyse det, og hjelpe dem.

Les også

  1. Å rane barn gir barneran

  2. «Hvis du plager datteren min igjen, skal jeg grisebanke deg»