«Love, Simon» er en herlig ungdomsromanse

En flott ungdomsfilm om den første forelskelsen.

Vår vurdering:

Alle husker den første, berusende forelskelsen. Kanskje var du avstandsforelsket i den uoppnåelige, kule fyren, eller du var sammen med den søteste jenta i klassen? Kanskje var du forelsket i en av samme kjønn?

Gjør det egentlig noen forskjell? Nei, det burde ikke gjøre det. Følelsen er den samme. Selv om vi skriver 2018, er samfunnet fortsatt fullt av fordommer. Det å forstå at du ikke liker det «alle» andre liker, kan være smertefullt og vanskelig.

Hollywood kan romantikk

Uansett om du vokste opp med Rhett og Scarletts stormfulle romanse i Gone with the wind, Sandy og Dannys i Grease (1978) eller Bridget og Darcys i Bridget Jones' dagbok (2001), Hollywood kan romantikk.

Av og til treffer disse filmene deg rett i hjertet. Love, Simon er en slik film. Greg Berlanti har laget en klassisk high school-film – med mening.

Det er en historie om den første kjærligheten, men det er også en fortelling om det å være i skapet, og om det å komme ut. Berlanti politiserer ikke temaet, men fremstiller homofili som det mest naturlige i verden, noe det jo er. Filmen er en flott skildring av en vanskelig tid.

• En kjærlighetshistorie du sent vil glemme: «Your name» er fjorårets beste ungdomsfilm.

Simon (Nick Robinson) går siste året på high school, og han er akkurat som deg – bare med en stor hemmelighet. Simon har verdens mest forståelsesfulle foreldre og en super vennegjeng. Likevel tør han ikke si at han er homo.

En dag dukker det opp en anonym melding på skolens blogg, signert Blue. Innlegget handler om hvordan det er å være dypt inne i skapet. Simon oppretter en anonym e-postadresse og tar kontakt.

Spenning og mystikk

Det som følger, er en klassisk historie om å bli voksen, om å våge å være seg selv.

Filmen, som er basert på en roman av Becky Albertalli, er en innertier av en magisk filmromanse. Dialogen flyter fint, og den er velspilt. Nick Robinson er troverdig i sin tolkning av den kjekke og populære gutten som må finne seg selv. Han er nok en skuespiller som appellere til både jenter og gutter i målgruppen. Filmen er også morsom, dramatisk, rørende, og sist, men ikke minst, romantisk.

Det at den greier å ha en så romantisk tone, er faktisk ganske godt gjort, siden Simon ikke har noen som helst aning om hvem Blue egentlig er. Hvem er det han holder på å forelske seg i? Dermed får Love, Simon også et snev av både spenning og mystikk.

Love, Simon gjør ikke budskapet sitt overtydelig. Den er fortryllende, sjarmerende og føles autentisk. Kanskje noen kommer til å mene at filmen tar for lett på temaet, men for meg er den et skritt i riktig retning. Det er godt å se at et stort Hollywood-studio våger å lage en helt vanlig high school-film om det å komme ut av skapet.

Til syvende og sist handler det om kjærlighet – uansett kjønn, farge, alder og legning.

• Mine foreldre og venner elsker meg for den jeg er. Det var en annen samtale som skulle knekke meg fullstendig.
• Skremmer russiske sofavelgere til urnene med homofili: Slappe russiske menn som ikke bruker stemmeretten, kan det gå riktig galt med