Kultur

EU vedtok omstridt direktiv: – Døden for internett som vi kjenner det

EU-parlamentet har vedtatt nye regler om opphavsrett på internett. Det skaper dyp splittelse.

Den tyske kristendemokraten Axel Voss (foran i midten) jublet da det onsdag ettermiddag ble klart EU-parlamentet vedtar nye regler om opphavsrett. Voss er ansvarlig for opphavsrett i parlamentet, og jobbet frem det omstridte forslaget. VINCENT KESSLER / X00403

  • Maria T. Pettrém

Direktivet om opphavsrett ble vedtatt i plenum i EU-parlamentet onsdag etter at beslutningen ble utsatt i juli.

Direktivet er i utgangspunktet ment å sikre at de som står bak verkene, faktisk får betalt når fotografier, videoer, musikk og tekst som er beskyttet av opphavsretten, deles på nettet.

Hensikten mer å hindre at de største nettsidene, som Google, Youtube og Facebook, sitter igjen med alle inntektene som genereres på nett.

Teknologibransjen har advart mot at de nye reglene kan føre til massiv sensur.

– Dette vedtaket innebærer døden for internett som vi kjenner det i dag, tvitrer Fredrick Federley som sitter i EU-parlamentet for det svenske Centerpartiet.

Også de svenske parlamentsmedlemmene Christofer Fjellner fra Moderaterna og Max Andersson fra Miljöpartiet er kritiske:

  • Bakgrunn: EU vil sørge for at artister som Astrid S får bedre betalt. Kritikerne frykter «sensurmaskiner»

Skal også gjelde Norge

Det nye direktivet blir nå gjenstand for kompromissforhandlinger mellom EU-landene og EU-kommisjonen, og det endelige resultatet er ikke klart.

Direktivet skal i utgangspunktet også gjelde i Norge. Norske myndigheter har ikke hatt noen vesentlige innsigelser.

Tirsdag skrev Aftenposten at de ti mest populære låtene til Årets Spellemann-vinner Astrid S tilsammen er sett 43 millioner ganger på Youtube. Hadde hun blitt betalt det samme for Youtube-avspillinger som hun blir av Spotify, ville det gitt henne en inntekt på 1,7 millioner kroner.

Motstanderne frykter massiv sensur

EDiMA, en bransjeorganisasjon som representerer selskaper som Amazon, Apple, Facebook og Google, har hevdet at de nye reglene vil «ødelegge internett» slik vi kjenner det i dag. Samtidig kjemper flere i motsatt retning.

– Vi burde ikke akseptere en verden der en håndfull multinasjonale selskaper tar størsteparten av verdien av det arbeidet som er gjort av andre, heter det i et notat underskrevet av åtte kulturministre, blant dem Frankrikes Françoise Nyssen og Spanias José Guirao Cabrera, ifølge nyhetsbyrået AFP.

De mest kontroversielle punktene i direktivet er artikkel 11 og 13. Artikkel 11 omhandler redaksjonelt innhold og innebærer at aktører som viderebringer nyheter fra andre, må betale for det.

Artikkel 13 sier at plattformer som Google, Youtube og Facebook selv må sikre at opphavsretten ikke brytes hos dem, og at de må betale for bruk av innhold som lastes opp.

– Vi trenger strengere regulering

Marius Karlsen, daglig leder i Helt Digital, er ikke overrasket over EU-vedtaket.

– Dette speiler en situasjon der EU går i front. Jeg tror det er helt nødvendig å ta grep for ikke å miste kontrollen. Giganter som Google og Facebook tjener absurd mye penger. Vi trenger strengere regulering, sier Karlsen.

Marius Karlsen. PRIVAT

Han mener det er unødvendig å svartmale situasjonen og at det fortsatt gjenstår å se hva detaljene i vedtaket innebærer. Karlsen ser positivt på at mediehus kan få muligheten til å inngå avtaler med nettgigantene om bruk av innhold.

– Det blir likevel spennende å se hvilken posisjon både mediebedriftene og teknologiselskapene tar. Går de i skyttergravene, kan vi få en utfordrende situasjon. Er de pragmatiske, vil alle komme styrket ut, sier Karlsen.

– Et gufs fra fortiden

Ansvarlig redaktør Erik Waatland i Medier24 er kritisk til vedtaket.

– Jeg tenker at dette er et gufs fra fortiden, og minner om noe som kunne vært foreslått på 90-tallet. Vedtaket er nok fattet av gamle menn som ikke forstår internett, sier Waatland til Aftenposten

Han deler frykten til mange av kritikerne: At man må betale for seg dersom man skal lenke til redaksjonelt innhold.

Waatland mener direktivet vil begrense ytringsfriheten.

– En vesentlig del av internett handler om å spre meninger og sørge for at et mangfold av ytringer kommer til ordet. Her bidrar ikke EU akkurat til en sterkere ytringsfrihet i Europa, sier Waatland.

Erik Waatland, Medier24. Privat

TONO: – En viktig seier

Kommunikasjonssjef Willy Martinsen i rettighetsorganisasjonen TONO kaller vedtaket en viktig seier. Han mener det hittil ikke har vært orden i den digitale musikkøkonomien.

– Millioner av avspillinger på Youtube betyr lite i rene penger for artister og låtskrivere. Med dette vedtaket kan de tjene penger på en helt ny måte, sier Martinsen.

Flere motstanderne av de nye reglene har argumentert for at vedtaket vil begrense ytringsfriheten. Martinsen i TONO stiller seg uforstående til påstanden.

– Artister lever av ytringsfrihet, både kunstnerisk og økonomisk. Påstanden er derfor absurd, sier Martinsen.

Les mer om

  1. A-TECH
  2. EU-direktiv
  3. Youtube
  4. Google
  5. EU
  6. Debatt
  7. Facebook

A-TECH

  1. KULTUR

    Roboten Sophia virker overraskende smart og vittig. Det er fordi hun bare er en bløff.

  2. ØKONOMI

    Amerikansk økonom: Glem smarttelefonen, tiden for de store oppfinnelsene er over

  3. VERDEN

    Kunstig intelligens vil endre verden. Kina kan ta ledelsen i kappløpet med USA.

  4. ØKONOMI

    Ny klimaløsning: Nå kan lasteskipene kite

  5. NORGE

    Tre av regjeringsmedlemmene på dette bildet har passord åpent på nettet etter gigantlekkasje: - Dette er skremmende

  6. VERDEN

    Hackingen av Facebook kan få konsekvenser for teknologi-giganten