Kultur

Girls sesong 5: kjærlighet i selvrealiseringens tid

Girls byr fortsatt på en smart og velskrevet skildring av en bortskjemt generasjon. Men den nye sesongen viser også at eplet ikke alltid faller så langt fra stammen.

  • Cecilie Asker
    Cecilie Asker
    Avdelingsleder

Vår vurdering:

5 av 6
Mellom overfladisk statusjag og urealistiske forventninger til livet fungerer heldigvis jakten på ekte kjærlighet som en rød og formildende tråd gjennom hele serien, mener vår anmelder.

Gjennom fire sesonger har vi blitt kjent med de fire venninnene Hannah, Marnie, Jessa og Shoshanna, i midten av 20-årene, som bor i Brooklyn, New York. Samt mennene i deres nærmeste omkrets, som kaffebareieren Ray, skuespillerspiren Adam, hobbymusikeren Desi og lykkejegeren Elijah.

Serieskaper, manusforfatter og hovedrolleinnehaver Lena Dunham har gjort en glimrende jobb med å få seerne til å veksle mellom sympati og antipati for rollegalleriet. I det ene øyeblikket har man lyst til å henge ut med gjengen, i det neste vil man bare kaldkvele dem.

Men selv om man blir utrolig irritert på all den naive selvrealiseringen er det ennå ikke slik at man bare skrur av TV-en. Det siste er for øvrig en bragd i seg selv, for når gjengen i Girls viser seg fra sin verste side, er det vanskelig å ville ha noe med dem å gjøre i det hele tatt.

Er dette den norske versjonen av Girls?

Les også

Norske millennials har endelig fått en egen seriestemme

Første tegn til modning

Selv ikke de mest bortskjemte og selvopptatte millennials kan forbli i sin lille boble for alltid. I forrige sesong så vi derfor de første tegn til modning hos gjengen. Hannah tok en pause fra forfatterdrømmen sin, og fikk seg isteden en ordentlig jobb som lærer. I samme slengen ga hun også slipp på det usunne forholdet til den tidligere kjæresten Adam, og innledet et forhold til den langt mer sympatiske lærerkollegaen Fran.

Blomstrer i fravær av vennene

Der Jessa endelig ser ut til å ta sitt misbruk av alkohol og narkotika på alvor, og slutter å rømme, takker Shoshanna ja til en jobb i Tokyo. Sistnevnte har så langt i serien vært den svakeste rollefiguren, men tusenvis av kilometer fra venner og familie får vi endelig se mer interessante sider av henne. At hun blomstrer i fravær av sine nærmeste kan jo tyde på at Shoshannas fremtid ikke er i Brooklyn med vennegjengen.

Se trailer for den nye sesongen:

Er fortsatt en selvopptatt gjeng

Den nye sesongen starter med å feire bryllupet til Marnie og Desi, og det tar ikke mange sekundene før man ser at selvopptatthet og ansvarsfraskrivelse fortsatt er de sterkeste kjennetegnene ved samtlige av gjestene. Mangelen på evne til å sette sine egne små problemer til side, til fordel for andre, blir smertelig tydelig helt fra start.

På mange måter har ikke gjengen i Girls har beveget seg en millimeter på selvutviklingsskalaen siden aller første episode. Dette kan fort kan kjøre serien inn i et statisk og repetitiv spor. Heldigvis har Lena Dunham klart å gi all denne i-landsproblematikken en ekstra dimensjon ved å vise at de dårlige personlighetstrekkene ikke kun er et utslag av miljø, men også skyldes en god dose arv.

Hvis du digger både musikk og TV-serier bør du sjekke ut denne:

Les også

Hjelp, vi er i platebransjen!

En notorisk utro drittsekk

Det blir først tydelig under bryllupsforberedelsene til Marnie, da hennes mor fullstendig overser datterens behov for gode voksenråd om valg av ektemann, og isteden fokuserer kun på viktigheten av å se bra ut på brudebildet. Selv angrer moren fortsatt mer på at hun brukte skulderputer i bryllupet, enn at hun giftet seg med en notorisk utro drittsekk.

Faren til Hannah har begynt å behandle henne som en bestevenninne.

Prisen for å være de dårligste foreldre må likevel gå til Hannahs foreldre. Etter at faren hennes kom ut av skapet som homofil i forrige sesong bytter de nå på å bruke Hannah som en slags bestevenninne, hvor de helt uten filter deler både sorg, sinne og frustrasjon. Det går til og med så langt at faren involverer Hannah i sine seksuelle eskapader på en måte som går langt utover hva et far-datter-forhold bør innebære. Da virker det plutselig ikke så rart at grenseløse foreldre får grenseløse barn.

Jakter på den store kjærligheten

Mellom overfladisk statusjag og urealistiske forventninger til livet fungerer heldigvis jakten på ekte kjærlighet som en rød og formildende tråd gjennom hele serien. Uansett hvor klønete de håndterer sine respektive kjærlighetsliv er det ingen tvil om at alle drømmer om å finne den rette. Tematikken er sånn sett klassisk og tidløs, men heldigvis gjør måten de roter det til underveis at serien fortsatt er god på å treffe tidsånden.

  • Trenger du flere TV-tips? Her er noen serier som er verdt din dyrebare TV-tid:
  • Aftenpostens kulturpanel diskuterer hvorfor sport får mer enn kultur i støtte:

Les også

  1. Slik blir serievåren 2016

  2. Paul McCartney avvist i døren på Grammy-nachspiel

  3. 5 grunner til at Twitter er i trøbbel

Les mer om

  1. Anmeldelse