Dette er årets ti beste norske album
Aftenpostens musikkanmeldere har jobbet seg gjennom fysiske platebunker og digitale spillelister, her er kremen av det norske musikkåret 2014.
1. Emilie Nicolas: Like I'm a warrior
«Det er knapt mulig å levere en debut mer gjennomført sterk enn dette», skrev Aftenposten om Emilie Nicolas første album, og serverte karakter 6. «Hennes moderne elektropop er tidvis lekkert dempet, sakte og atmosfærisk, andre ganger bygget opp med drivende rytmer i store arrangement. Nesten alltid like fascinerende», skrev vi videre. Spesielt fremhevet ble også Nicolas' fantastiske stemme, som bærer dette albumet fra start til topp.
2. Todd Terje: It's album time
Norsk elektronikas nye gullgutt kom endelig med sitt debutalbum, etter år med sterke singler og remikser. Det timelange albumet levde opp til alle forventninger, med nye og kjente låter i spennet mellom gode popmelodier og fengende elektronika. Toppen av ballet var singelen «Johnny and Mary», med elegantieren Bryan Ferry på vokal. Godstemmen Ferry var også med da Todd Terje rundet av årets Øyafestiival med en real elektrofest.
3. Highasakite: Silent treatment
«45 minutter med helstøpt, fengende sjamanpop av høyeste kvalitet», var Aftenpostens beskrivelse av bandets andre og tematisk mørkere album, belønnet med karakter 6. Bandet startet musikkåret med et smell i januar, men platen står like sterkt på slutten av året. Mye av årsaken kan være at de har holdt publikum varme gjennom året ved å vise at de gode albumlåtene også egner seg utmerket på konsertscener både i inn— og utland.
4. Motorpsycho: Behind the sun
Stadig like effektive og aktive Motorpsycho slipper minst én plate i året nå, sammen med en ustoppelig rekke av konserter og diverse bestillingsverk. Årets Behind the sun er deres 16. studioalbum, og er bandets beste plate på lenge.
5. Thea Hjelmeland: Solar plexus
«Bak alt det åpenbare talentet blir dette albumet styrt av sterke følelser», skrev vi om Hjelmelands andre album. Bakgrunnen er at hennes ektemann ble døende syk samtidig som hun opplevde å bli gravid. Livets store kontraster ga oss lyttere et slagkraftig album.
6. Store P: Regnmannen
«Det virkelig glitrende albumet i norsk rap har manglet. Frem til nå», skrev vår anmelder om bergenske Store Ps debut, og skryter av både smarte ord og en musikalitet som oser av selvtillit. 6-erne strødde for øvrig som regn over dette albumet fra alle anmelderkanter.
7. Torgeir Waldemar: Torgeir Waldemar
Waldemar leverte en etterlengtet debut i den nokså utvannede og slitte sjangeren americana. «Litt trist, svært sårt og ubeskrivelig gripende i sin storslagenhet», skrev Aftenpostens anmelder om albumet, og skrøt av artistens kreative egenkraft og utsøkte håndverk.
8. Sandra Kolstad: Zero gravity state of mind
Kolstad tok også et musikalsk steg videre på sin tredje plate i grenselandet eksperimentell pop og elektronika. «Uttrykket er finslipt og til en viss grad strømlinjeformet, uten at det bryter med hennes musikalske særpreg», skrev vår skrytende anmelder om albumet.
9. Ida Jenshus: Let it go
Etter tre plater og tre Spellemannpriser i klassen for country, skiftet Ida Jenshus musikalsk kurs på denne platen. Presentert som en EP, men med en halvtime musikk er det mer enn nok å bite i. «En reise i ulike musikalske landskap forankret i et amerikansk jordsmonn», skrev Aftenposten.
10. The Dogs: The tears are voodoo
Komiker, forfatter, programleder og musiker Kristopher Schau er sentrum i dette bandet, som slapp sitt andre album i år. «Full klaff i garasjen», var tilbakemeldingen fra denne avis' anmelder, som elsker bandets fete, blytunge driv og mørke tekster om livets tøffe tak.
Les også:
- Nå må jeg snart lære meg å si "Yess, jeg får det til"
Les også:
