Kultur

Nyskapende og tradisjonsbevisst

  • Arild R. Andersen

joe_morris2.jpg

**Jazz

Solos Bimhuis

Joe Morris/gitar

Karakter: 5

Innfrir helt alene.**

**Jazz

Firehouse

Gard Nilssens Acoustic Unity

André Roligheten/saksofoner, Petter Eldh/bass og Gard Nilssen/trommer

Karakter: 5

Trio i lys lue.**

I begynnelsen av juni spilte Joe Morris for første gang i Norge. Det må bety at norske jazzfestivaler har sovet i timen. Den 60 år gamle amerikanske gitaristen er godt etablert i improvisasjonsmiljøets kremsjikt og burde ha vært løftet frem for et norsk publikum for lengst.

Solos Bimhuis er han alene på scenen, slik han var i Oslo, og opptakene er gjort i Amsterdam, på byens enestående konsertscene og kulturhus, Bimhuis. Joe Morris har bygget sin egen stil, men fremhevet Django Reinhardt som et forbilde. Den franske Hot Club-gitaristen er da også skakt til stede i Morris´ åpne foredrag, som en påminnelse om bredden i gitarfagets uttrykksregister.

Det er påfallende hvordan Morris holder avstand til den engelske frijazztradisjonen, anført av gitaristene Derek Bailey og John Russell. Amerikaneren håndterer dynamikken med større forsiktighet og lar rytmikken dreie mot mainstream. På det nesten 12 minutter lange sporet «Fate» anvender Morris en spilleteknikk som lar gitaren minne om fiolin. Det er lite av drama, men desto mer av indre liv i disse solostykkene. Fargen kan være mørk, men musikken løftes av en vital understrøm.

Kontrastene gjør lytteopplevelsen variert, og gitaristens tekniske ferdigheter avgir mening i seg selv. Jeg liker disse utøverne som spiller egenart inn i alt de tar i. Joe Morris går i dialog med seg selv og fyller det krevende soloformatet med mange stemmer. Han er en moden utøver som spiller med et tydelig ønske om å komme videre.

Dagens jazz

En av vårt lands viktigste trommeslagere for tiden heter Gard Nilssen. Med høyt aktivitetsnivå og sterk kvalitet har han skjøvet frem det beste i en rekke band. Zanussi Five, Cortex, Mathias Eick, Team Hegdal, Space Monkey, Puma, Bushman´s Revenge og Lord Kelvin er noen av dem. Det enorme feltet disse gruppene representerer, forteller mye om Nilssens sammensatte orientering.

Firehouse er blikket vendt bakover i retning av 50— og 60-tallet og datidens nyskapende jazz. Gard Nilssen´s Acoustic Unity beveger seg inn i historien og tar eierskap i den, men nøyer seg ikke med det. Kraften i uttrykket og arrangementenes friske karakter tar musikken inn i vår tid. Alt er selvkomponert. Saksofonist André Roligheten formidler med dyp innlevelse og mye overskudd og hekter seg på Nilssens beat og swing med overbevisende styrke.

Den svenske bassisten Petter Eldh er både smidig og pågående og bidrar til at summen av bass, trommer og saksofon blir langt høyere enn tre. Lytt til åpningssporet «When pigs fly» og spør deg om dagens jazz står stille på bakken. Svaret vil sveve deg i møte, før de intrikate arrangementene er avsluttet.

Den evnen disse tre musikerne viser til å reformulere og finne sitt eget, er helt avgjørende for musikkens steg videre. Gard Nilssen´s Acoustic Unity bruker speilet til å orientere seg fremover.

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Jazz-anmeldelse: Kvalitet i alle ledd fra Acoustic Unity

  2. KULTUR

    Amgala Temple: En super «supergruppe»

  3. KULTUR

    Konsertanmeldelse: Imponerende Kongsberg-åpning fra Marius Neset

  4. KULTUR

    Jazzanmeldelse: Sånn låter det når du mener det du spiller

  5. KULTUR

    Nytt album: Hedvig Mollestad Trio innfrir igjen

  6. KULTUR

    Nytt album: Siril Malmedal Hauge er en stemme for fremtiden