Kultur

Litteraturkritiker mener storforlagene svikter romanen

Generalsekretær Anne Merethe K. Prinos i Norsk kritikerlag har tellet opp fjorårets norske utgivelser. Hun ser en klar negativ tendens.

- Skal forlag og bokhandlere tjene store penger på norske bøker, er det neppe noen tvil om at de bør satse på krim, skriver litteraturkritiker Anne Merethe K. Prinos i et essay i neste utgave av Samtiden. Tor G. Stenersen

  • Øystein Aldridge

— Hvis det går den veien at de store forlagene gir ut mer og mer krim og underholdningslitteratur på bekostning av romanen, så er det en veldig uheldig utvikling, sier Anne Merethe K. Prinos, som er generalsekretær i norsk kritikerlag og litteraturanmelder i Aftenposten.

Hun har gått gjennom alle romanutgivelsene til de største norske forlagene i 2014. I en artikkel i Samtiden (les et utdrag her)skriver hun at gigantene Cappelen Damm, Gyldendal og Aschehoug ikke lenger dominerer som forlag for norske romaner.

Prinos mener det er nedslående at forlagene med mest ressurser og størst historisk kunnskap om å være nettopp romanforleggere, ikke også gir ut flest norske romaner.

Forlagsdirektør Kari J. Spjeldnæs i Aschehoug er uenig i Prinos’ grunnleggende premiss om at krimromanen ikke teller som en del av den norske romanlitteraturen.

— Noe av det beste med god litteratur er jo nettopp at den ikke så enkelt lar seg plassere i båser og kategorier. Jeg stiller spørsmål ved Prinos’ markante skille, som om det er to helt adskilte typer litteratur, sier Spjeldnæs.

- Må telle over flere år

Hun reagerer også på at Prinos trekker sine konklusjoner på bakgrunn av én årgang romaner.

— Forholdet mellom ulike sjangre endrer seg fra år til år, utgivelsesprogrammet varierer med hvem som har skrevet hva og hvilke titler som er klare for utgivelse. Slik må det være, sier Spjeldnæs.

Også Gyldendals sjefredaktør for norsk skjønnlitteratur, Kari Marstein, mener Prinos' påstand burde ses på bakgrunn av utgivelser over flere år.

— Det blir litt kårni å svare på dette uten å trekke frem lyrikken og essayistikken Gyldendal også utgir, og som er det de store forlagene normalt får tyn for ikke å prioritere. For ikke å snakke om fjorårets novellesamling av Ingvild Rishøi, sier hun.

Marstein kjenner seg overhodet ikke igjen i at Gyldendal nedprioriterer romanen.

— Om man for eksempel ser på tildelingen av Kritikerprisen de siste ti årene, har den nesten uten unntak gått til romaner fra nettopp de forlagene som Prinos kritiserer, sier Marstein.

- Bør se på flere sjangre

Forlagssjef for skjønnlitteratur Anne Fløtaker i Cappelen Damm sier kvaliteten på romanene de utgir er viktigere enn antallet.

— Vår posisjon som romanforlag er ikke truet.

Fløtaker sier romanen har høy status, men dersom man skal bedømme den skjønnlitterære verdien et forlag forvalter, bør man ikke begrense den til bare å gjelde én enkelt sjanger.

— Jeg syns tvert om at det er en styrke at forfattere og forlag velger å satse på gode utgivelser i mange sjangre, sier hun.

Skal ikke bli for store

Forlaget Oktober, som for øvrig er eid av Aschehoug, trekkes av Prinos frem som landets største og beste utgiver av norske romaner.

Avtroppende forlagssjef Geir Berdahl sier det hele veien har vært et mål å bli størst og best. I 2014 ga Oktober ut 22 norske romaner.

— Vi må ta de gode bøkene som vi kommer over uten å bli for store eller ha for mange ansatte. Oktober er et stort skjønnlitterært forlag, men et lite forlag sammenlignet med de største i Norge, sier Berdahl.

Bokhandlere for bestselgere

— Det er riktig at de tre store forlagene har ambisjoner om å være heldekkende forlag som gir ut både norsk skjønnlitteratur og internasjonal underholdningslitteratur, som økonomisk er utrolig innbringende. Men det betyr ikke at de er svake på tradisjonelt norsk forlagsvirksomhet, sier litteratursosiolog Cecilie Naper.

Så lenge innkjøpsordningen for bøker sikrer bredden i norsk litteratur, er Naper ikke bekymret for kvalitetsromanens fremtid.

Hun mener et så stort antall utgivelser som innkjøpsordningen, gjør at det alltid vil kunne vokse frem store forfatterskap. Leserne velger likevel først og fremst krim og underholdningslitteratur.

— En viktig grunn til det, er at den velassorterte bokhandelen ikke finnes i samme grad som før. Det kommer ut rundt 5000 bøker i året, men de mange av bokhandlerne prioriterer bestselgerne. Det får konsekvenser for leserne, sier Naper.

  1. Les også

    Forlagssjef: - Det er ikke et mål i seg selv at folk skal lese e-bøker

  2. Les også

    Gyldendal-sjefen: - Vi skal bli den aktøren utenfor Amerika som møter Amazon best

  3. Les også

    Fem grunner til at ryktet om papirbokens død er betydelig overdrevet

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Bibliotekene får ikke låne ut lydbøker: – Jeg er skuffet over forlagsbransjen, sier biblioteksjef

  2. DEBATT

    Meninger: Vi er her for å tenke nytt. Med gassen i bånn

  3. KULTUR

    Åsne Seierstad nominert til årets Bragepris.

  4. KULTUR

    Ny forlagssatsing får hard kritikk for å fiske til seg etablerte forfattere

  5. KULTUR

    «Gleden med skjeden» kan vinne Brageprisen i år

  6. KULTUR

    Forlagene klarer ikke lage én felles strømmetjeneste for lydbøker