Daniel Kvammen oste av energi og kjærlighet, men klarte bare glimtvis å dra med publikum i euforien

Svevde høyt og lavt på noe ujevn konsert.

Den varsomme vokalen til Daniel Kvammen, sårbarheten som gir den ekstra kvaliteten i låtene hans, kunne nesten tenkes for spak for Amfiet en Øya-ettermiddag.

Men Kvammen starter konserten med grenseløs energi. Med en musikalsk gigantisk versjon av «Ingenmannsland» drar han frem en rockestjernepersona, og fyller parken med sterk vokal – nesten litt for mye til at den balanseres godt med lydbildet.