Slik vil arkitektene gjenskape regjeringskvartalet

Høye tårn, åpne gjennomgående passasjer, levende bygater og store parkarealer. Slik vil arkitektene gjenskape regjeringskvartalet.

Siden januar i år har seks arkitekt— og konsulentteam på nærmere 94 personer jobbet med forslagene som til slutt skal forme det nye regjeringskvartalet.

Mandag blir forslagene presentert for allmennheten for aller første gang. I fire uker blir forslagene vist frem for publikum i en egen utstilling i paviljongen i Høyblokken.

— Det vi ser er at disse temaene har utviklet ulike løsninger og at det er en stor bredde i forslagene. Regjeringens hovedgrep er å flytte alle departementer til det nye kvartalet, unntatt forsvarsdepartementet. Utfordringen er å få plass til alle på dette området.

Noen foreslår derfor å bygge høyt, andre foreslår å ta i bruk hele området opp til OBOS-bygget. Så er det ulike løsninger for sikkerhetsaspektet og utviklingen av gateløpene rundt. Dette belyser bare vanskeligheten med å få til alt, sier strategi- og utviklingsdirektør Bjørne Grimsrud i Statsbygg.

Snøhetta sitt forslag

I sitt visjonære forslag har Snøhetta valgt tre tårn som skal tydeliggjøre regjeringens plassering i Oslo, samtidig som byrommet på bakkeplan åpnes for publikum.

Samtidig foreslår de at Youngstorget blir den nye inngangsplassen til Regjeringskvartalet. En svakt skrånende Regjeringspassasje forbinder Storgata, Folketeaterpassasjen, Torggata og Youngstorget med Akersgata og den nye Regjeringsparken.

De seks teamene, pluss studenter fra arkitekthøyskolen i Oslo, har vært delt inn i to grupper. Oppgavene har vært å vise en etappevis utbygging av regjeringskvartalet for periodene 2024–2034 og ett for 2064. I tillegg har de fått en visjonær oppgave.

— Nå skal en evalueringskomité på ti personer, med støtte fra ulike fagkomiteer, beskrive de ulike løsningene og kommer med råd til Statsbygg. Dette danner grunnlaget for det rådet Statsbygg skal komme med til Regjeringen, som tiltakshaver, som igjen skal ende opp med en reguleringsplan til neste år, sier Grimsrud.

BIG sitt forslag

I sitt visjonsalternativ skisserer det danske arkitektkontoret BIG tre tårn i erstatning for R5 og R6. tre tårn, det høyeste på 105 meter. Til sammenligning er Høyblokken 60 meter. Også BIG ønsker seg en park utenfor Høyblokken.

Det viktigste målet med parallelloppdraget har vært å skissere planløsninger for området som rommer dagens regjeringskvartal. Fire av teamene foreslår blant annet å lage en folkepark i området mellom Akersgata og Høyblokken. Det mest ekspansive er de nederlandske arkitektene i MVRDV, som foreslår å bygge en type borg rundt hele kvartalet, men en publikumspark på taket.

— For flere av disse har en parkidé vært en måte å tenke at dette skal gi noe tilbake til bystrukturen. Også her er det valgt litt ulike løsninger, sier Grimsrud. Det har også vært viktig å unngå at de nye regjeringsbyggene danner en mur mellom bydelene. Derfor foreslår blant annet Snøhetta at det lages en gjennomgang fra Youngstorget baser, under regjeringskvartalet, som ender opp ei en skog foran Høyblokken.

ASPLAN VIAK sitt forslag

Et raffinert tårn som ikke overdøver de ikoniske H- og G-blokkene, men som med sin plassering komplementerer og fullfører en helhetlig komposisjon. Asplan Viak ønsker samtidig å forvandle området foran Høyblokken til Norges flotteste byhage. Blant forslagene er en egen rosehage.

Vil skape debatt

Forslagene vil uten tvil vekke stor debatt, ikke minst fordi mange av teamene har valgt å bygge monumentale signalbygg i høyden. Både Snøhetta og det danske arkitektkontoret Big har valgt pyramidelignende bygg. Det samme har også Asplan gjort i sitt visjonære forslag.

— Dette lover veldig bra, fordi det viser oss hvilke muligheter vi har i utviklingen av nye regjeringskvartalet. Det er spennende innspill, fordi de er så ulike. Dette kommer til å skape debatt, og det er en debatt jeg ønsker velkommen. Utviklingen av det

regjeringskvartalet er viktig, både for dem som skal jobbe der, for byen og hele landet, sier Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

MVRDV sitt forslag

Nederlandske MVRDV har et av de mest markante forslagene. De ønske å ramme inn regjeringskvartalet i en ring av kontorarbeidsplasser langs kvartalets grenselinje. På toppen av denne ringen vil de ha en egen takhage for byens befolkning, i tillegg til en egen hage på innsiden av ringen. Under Høyblokken skapes det en glass plaza med en sentral lobby.

Statsråd Sanner har hele tiden vært tydelig på at det var viktig å tenke levende byrom i utviklingen av det nye regjeringskvartalet. Det føler statsråden at temaene har tatt hensyn til.

— Det er jeg veldig glad for. Fordi dette ligger i hjertet av hovedstaden, er det viktig at det blir et kvartal med åpne byrom, sier Sanner.

Han understreker at det ikke blir ett av disse forslagene som vil bli realisert, men en blanding.

— Disse teamene har sett på hvilke muligheter som finnes, hvordan skape nye byrom, hvor høyt og kompakt kan det bygges. Her skal derimot ikke kåres én vinner, men vi skal plukke det beste fra flere, sier han.

LPO sitt forslag

Der Y-blokken i dag ligger, ønsker LPO å lage en stor regjeringspark. Der vil det også bli rom for minnestedet etter 22. juli. I tillegg foreslår de flere kontortårn i forskjellige høyder som skal gi plass til de forskjellige departementene og statsministerens kontor.

Tårnløsninger

Asplan Viak mener at Regjeringskvartalet bør tilpasses byen og ikke omvendt. Derfor vil omskape det ødelagte Regjeringskvartalet til en frodig, grønn og levende møteplass, og da i form av en byhage der Y-blokken ligger i dag.

— Vår grunnfilosofi er at regjeringskvartalet skal bli en del av byen og en gave til folket. Så i stedet for å lage et ikonisk bygg, ønsker vi å lage et ikonisk sted, og da i form av en byhage. Det er vi ikke bortskjemte med her til lands, sier

Sissel Engblom, seniorarkitekt hos Asplan Viak.

Mye av kritikken i forkant har gått på at mange har advart mot at et nytt regjeringskvartal ikke må fremstå som en festning av sikkerhetsårsaker. Derfor foreslår Asplan Viak å knytte sammen alle departementsbygningene via sikrede arealer under byens gulv.

White sitt forslag

Arkitektkontoret White ønsker å gå fra lukkede førsteetasjer til åpne fasader med en miks av aktiviteter som henvender seg til medarbeidere, besøkende og allmennheten. Videre ønsker de å bygge G-blokken høyere, foruten nybygg. I tillegg ønsker de å bruke Møllergata 19 som et eksternt konferansesenter.

— Underveis i arbeidet har vi vært i dialog med selskapet som utviklet Ground Zero etter terrorangrepet i New York. De rådet oss til ikke å gjøre regjeringskvartalet til et trist sted, men levende sted hvor folk samles for å gjøre ting, sier hun.

I sitt visjonære forslag har de også skissert det som kan bli Norges høyeste på 128 meter. Til sammenligning er Oslo Plaza 110 meter.

— Hvor dominerende skal et regjeringskvartal være i Oslo-silhuetten. Flere av de andre har valgt flere volumer, vi har valgt kun det ene. Der er det en stor forskjell. Vi tror at de viktigste byggene er der allerede.

Dermed får vi også ett bygg fra 1800-tallet, ett fra 1900-tallet og så dette fra vår egen samtid. Sammen blir det tre ikoniske bygninger i en enhet, sier hun.

Hva mener du om forslagene til nytt regjeringsforslag?