En grå dag i januar, i en av Den Norske Opera & Balletts grelt opplyste prøvesaler. Melissa Hough, Eugenie Skilnand og Yolanda Correa står med hvert sitt svarte sjal rundt livet og ser spørrende på en lav mann med svart helsetrøye og oppbrettet joggebukse. De har akkurat danset rundt en stol til Bizets signaturmelodi i Carmen. Nå venter vårens tre Carmen-er på dommen fra koreograf Liam Scarlett (28). Han smiler lett.

– Dette er veldig bra, med tanke på at det er åtte uker til premièren. Skjønt, jeg tror jeg kommer til å tenke at det er åtte uker igjen helt til uken før teppet går opp.

Så setter han seg med bena i kors og fortsetter med mild stemme. Først vendt mot Melissa Hough, deretter mot de to andre:

– Husk at du kan være avskyelig og sexy på samme tid. Det skitne, det å ikke bry seg om hvordan man ser ut, kan være mye mer attraktivt enn å være selvbevisst.

Romantikk og tradisjon

Høsten 2013 besøkte Liam Scarlett Den Norske Opera & Ballett for første gang med to enaktere, Vespertine og Ildfuglen . Året etter ble bratt. Da nyttårsrakettene stilnet over Themsen, hadde han satt opp seks nye balletter på operahus over hele verden.

– Dette er egentlig det første året der jeg har forstått hva det å koreografere virkelig er. Mange av disse kompaniene har jeg jobbet med for første gang, derfor har jeg også møtt masse nye folk. Jeg har lært at jobben min er å få frem det beste i andre.

Jeg har fått ham på tomannshånd over en svart kaffe i operaens kafé. Om et halvt døgn skal han reise tilbake til London for å hvile i to dager. Han sier han ikke har vært hjemme på mange måneder. Og det blir lite sofasitting i 2015 også. Etter Oslo venter København, deretter New Zealand.

– I år skal jeg gjøre færre, men større prosjekter, sier han.

Livsløpet til Liam Scarlett er som en omvendt Billy Elliot-historie. Han begynte å danse som fireåring, og allerede da begynte han å lage egne, små danser. Mens han gikk på Royal Ballets juniorskole i en alder av 11 år, ble han oppdaget som et «kreativt talent» av ballettledelsen. Lenge før han nådde puberteten, koreograferte han for medelevene sine – til skoleforestillinger, i koreografiklassene, til avslutningsballetten, i lunsjpausene. Da han gikk ut av skolen som 18-åring, ble han ikke bare en del av The Royal Ballet. Han fikk også et løfte fra daværende ballettsjef Monica Mason: Du skal få fortsette å koreografere.

– Det ble for mye for meg både å danse og koreografere, så jeg sluttet å danse etter åtte år i kompaniet. Jeg tror en av de viktigste egenskapene en danser kan ha, er å forstå hvor du hører hjemme. Er det som solist eller i ensemblet? Begge deler er like viktige, men man må vite hvilket nav man er i hjulet. Jeg tror ingen ble overrasket over at jeg ble koreograf.

I 2012 opprettet ballettsjefen på The Royal Ballet en ny stilling, spesielt for ham, som huskoreograf. På dette tidspunktet begynte Liam Scarlett å figurere i både trykte medier (der han blir beskrevet som en forfinet hobbit), talkshow (der han holder ballettimer i beste sendetid) og YouTube-kanaler (der spesielt interesserte kan se filmer fra prøvene hans).

Kritikerne både irriterer seg over og beundrer hans klassiske inngang til balletten. Her er samtidsdansen på en armlengdes avstand. Romantikken og tradisjonen står sterkere enn de revolusjonerende ideene og det provoserende formspråket.

– Jeg er en evig romantiker, innrømmer han.

Og han tror flere er som ham.

– Folk går i balletten for å se kjærlighet blomstre, men også for å se den briste. Det er dobbeltheten i menneskets natur.

– Mange har et bilde av Carmen med spanske effekter. Hos meg blir hun syndigog ekkel, sier Scarlett om sin første helaftens forestilling på Den Norske Opera & Ballett.
Ivar Kvaal

Viftefri Carmen

Den romantiske dragningen til tross, det blir en skitten Carmen oslopublikumet vil få se i vår. Liam Scarlett har plassert den i 1930-tallets Spania, da landet er på randen av borgerkrig. Et samfunn på bristepunktet i møte med eksplosive følelser og forhold som krakelerer til Bizets verdenskjente toner.

– Georges Bizet fikk i oppdrag å skrive en operakomedie, og Carmen er blitt spilt som det siden den gang. Men egentlig er det en grusom historie om sex, svik, sjalusi og mord. Jeg vil ta vekk alt det sukkersøte og pene ved Carmen. Bli kvitt viftene og tamburinene, og sitte igjen med noe som er ekte, sier Liam Scarlett.

– Er det vanskelig å gjøre Carmen uten at det blir en klisjé?

– Ja, absolutt. Mange har jo et bilde av Carmen med viftene og alle de spanske effektene. Jeg sier til jentene: Gjør narr av det der. I denne balletten gir Carmen mennene og publikum det de vil ha, og så snur hun plutselig om på alt. Hun blir syndig, ekte, ekkel.

Romantiker i motgang

Carmen er Scarletts første helaftens ballett. Tidligere har han gjort enaktere som har fått stor oppmerksomhet: En mørk Hans og Grete på The Royal Ballet i London. En ny ballett bygget på Audens dikt «The Age of Anxiety» i fjor høst på samme sted. En danset konspirasjonsteori over Jack the Ripper i Sweet Violets . Kritikerroste Hummingbird i San Francisco, den av årets seks balletter han selv er mest fornøyd med. Noen av de andre fikk hardere medfart av kritikerne. Det er nesten som man ser for seg danseskribentene, gråhårede og intellektuelle, i møte med romantikeren som vil lage noe mørkt og vakkert.

– Jeg ble fullstendig knust da jeg leste de første kritikkene, men nå tenker jeg at det viktigste er at jeg lager det jeg vil. De er jo i det minste blitt berørt av det. Og det verste ville vært om folk bare syntes det var «ok».

– Du har sagt at du ikke skammer deg over din klassiske bakgrunn. Hvorfor skulle det være skamfullt å drive med klassisk ballet?

– Nei, jeg skjønner ikke hvorfor man skal snakke det ned. Jeg tror at mange koreografer beveger seg bort fra det klassiske fordi de ikke mestrer det. Ofte er det vanskeligere å få et klassisk verk til å se friskt ut enn å kjøre en samtidsstil. Men jeg tror det er vel verdt å ta vare på det klassiske språket i dansen.

– Kanskje er du rett og slett ung og gammeldags?

– Folk sier at hodet mitt er fra en annen generasjon. Men det er bare slik jeg er, og det er sånn jeg liker å være, sier Liam Scarlett.