Kultur

Gjenhør med Springsteens store gjennombrudd

  • Svein Andersen

Vår vurdering:

5 av 6
Bruce Springsteen i Power Station studioet med gjengen i 1980. Helt til venstre sitter Steven Van Zandt og til høyre lydteknikeren Neil Dorfman.

I dag er Bruce Springsteen en av de virkelig store, en artist med et bredt nedslagsfelt blant folk flest. En av rockens superstjerner. I 1980 var han kun en av mange lovende artister med potensial. Dette til tross for at han markerte seg sterkt med albumet Born to run i 1975. Veien videre ble imidlertid mer trøblete.

Et jubileum verdig

Da dobbeltalbumet The River, hans femte plate, kom ut var det to og et halvt år siden hans forrige album, Darkness On The Edge of Town . Denne gang jobbet han med å utvide sitt artistiske perspektiv og lykkes godt på vei. Platen ble den gang godt mottatt blant kritikerne. Samtidig var dette en tid da de mer samfunnsbevisste artistene ble stadig mer toneangivende for et større publikum. Dette profitterte også Springsteen på.

Les også:

Les også

Folkefesten

Albumet ble hans store gjennombrudd, og med ett var han blitt allemannseie. Det Born to run var for menigheten, ble The River for folk flest. Gjenhøret med disse sangene satt inn i en større sammenheng er en fin påminnelse om hvorfor han er blitt en av vår tids største artister.

Massiv pakke

image001_doc6nhm6tgbdll1gt8696xa.jpg

Det er 35 år siden The River endret statusen for Bruce Springsteen. Det er på ingen måte hans beste plate, men det er uvesentlig i denne sammenheng. Springsteen gikk rett inn i sin samtid, tok stilling og beskrev hverdagsmenneskets streben og gleder, fremtidsfrykt og håp. Og når man først skulle hylle dette albumet, gjøres det massivt og med grundig flid. Dette er et flott tidsbilde av artisten i studio, som konsertartist og ikke minst et vellykket fokus på hans mange fine sanger og potente musikk.

Les også:

Les også

- Ingen ny "Born To Run"

Under tittelen The Ties That Bind får vi hele oversikten. Boksen består av det opprinnelige dobbeltalbumet, en plate som ble spilt inn og aldri gitt ut, en gedigen bok med over 200 bilder, to dvd-er – en timelang dokumentarfilm, og et konsertopptak fra Arizona State University i Tempe, Arizona – og til sist en CD med Outtakes, 22 låter som ble til overs. Man kan trygt si Bruce Springsteen var i flytsonen.

Utfordrer og klargjør

Etter to påfølgende mesterverk ville han heve listen ytterligere, resultatet ble et album som favner bredere enn noe han hadde gjort før. Han er innom nær sagt hele spekteret av menneskelige følelser. Sanger som "Hungry Heart", "Out in the Street", "Sherry Darling", "Independence Day", "The River", "Stolen Cars" og "Point Blank" står seg alle fortsatt.

Sett i ettertid er det han gjør her starten på en skrivestil som han har fortsatt å foredle på mesterlig vis. Dermed fremstår The River som hans kanskje viktigste album. Her utfordrer Springsteen seg selv både som artist, låtskriver og musiker. Samtidig klargjør han hva han står for. Han er en mann av folket, en som aldri glemmer hvor han kommer fra. Noe som reflekteres i tematikken han går inn i.

Ingen tilfeldighet

Det er alltid interessant å få innblikk i hvorfor et album ble slik det ble, og hvis man tar for seg alle de sangene som ble til overs, skjønner man kanskje litt mer av dynamikken de jobbet med. Her er noen sanger som definitivt kunne vært med på albumet, samtidig er det sanger som man skjønner ikke passer inn. Der ligger selvsagt hemmeligheten – de må passe inn i helheten.

Når det er sagt, står albumet med de etterlatte sangene trygt på egne ben. Det handler like mye om motsetninger som det handler om overdrivelser og kreativt mangfold. Han ville fange følelsen fra konsertene, og denne boksen er blitt en tredimensjonal konsert i seg selv.

Se Aftenpostens Kultur:

Les også

  1. The real Boss

Klassisk

Nyhetsbrev Annenhver uke deler Maren Ørstavik anmeldelser, tips og nyheter fra den klassiske musikkens verden, både i inn- og utland.

Les mer om

  1. Musikk
  2. Bruce Springsteen
  3. Musikkanmeldelse