Kultur

Mikkel McAlinden har brukt tre år på 23 bilder

  • Kaja Korsvold

JOU__S8A4882-dDIih6P73l.jpg Tor G. Stenersen

  • Antageligvis det mest spennende bildet av plastbokser noen gang, sier han om bildene han har tatt av frølageret på Svalbard.

Mikkel McAlinden, opprinnelig fra Yorkshire i England, bosatt og utdannet i Norge, regnes ifølge Wikipedia som en nåtidens fremste norske fotokunstnerne.

Wikipedia sier følgende: «Bildene hans fremstår ved første øyekast som fotografier av vanlige situasjoner eller motiver. Først ved nærmere granskning oppdager betrakteren at kunstneren har manipulert motivet, og at verket må være sammensatt av flere ulike eksponeringer ved hjelp av digital etterbehandling.»

— Jeg ble oppglødd over Obama

Vi møter McAlinden hjemme på hans kjøkken på Grünerløkka i Oslo. Det er noe enormt energisk over denne 51-åringen. Han snakker på inn- og utpust om sin nye utstilling som åpner i Oslo denne uken, bare avbrutt av sin egen, like energiske latter.

- Jeg ble veldig oppglødd over Obama. Det å få en svart president i USA var utrolig, og så var han veltalende og intelligent attpåtil. Det gjorde at jeg begynte å tenke på dette med demokrati, for det er noe han og flere med han, snakker om hele tiden.

Var embedded i Irak

Det er altså demokrati som har vært kunstnerens prosjekt i flere år nå. På forrige utstilling The Anticipants i 2011 hadde han blant annet fotografert soldater i Irak og inne på det avstengte atomkraftverket Barsebäck i Sverige.

McAlinden søkte sikkert femti brannstasjoner i USA og Canada. I Oslo slapp han til på Hovedbrannstasjonen. Tor G. Stenersen

Denne gangen heter utstillingen Average Northern Limit og McAlinden har fotografert på det globale frølageret på Svalbard, en EU-tolk i Brussel, Ikeas testlaboratorium, Hovedbrannstasjonen i Oslo, et krigskart på the Imperial War Museum i London og en billedserie i svart-hvitt av norske regjeringsmedlemmer.

Kaller regjeringsportrettene for spionbilder

— Jeg prøver ikke å beskrive demokratiet, men det er utgangspunktet mitt. Det gir meg nye ideer, som å utforske portrettet i svart-hvitt ved å ta bilde av regjeringsmedlemmene, forklarer fotografen.

McAlinden har utforsket portrettet i svart-hvitt ved å ta bilde av regjeringsmedlemmene, her utenriksminister Børge Brende. Mikkel McAlinden

Les også:

De 18 portrettene er alle tatt på avstand, fra uvanlige vinkler. McAlinden kaller dem selv spionbilder.

— Det handler om at det er så lett å mistenkeliggjøre folk. Jeg tar et bilde fra hoften og du blir kikkeren. Dessuten gir kornete, klassiske pressebilder tatt med telelinse og film, en egen stemning.

Bruker alltid "gammeldags" film

— Mikkel McAlinden jobber alltid med film fremfor digitalt. Svart-hvitt-bildene på denne utstillingen har han kopiert selv. De store fargebildene er laget fra digitale filer, ofte 3–4 gigabyte i størrelse. De blir produsert i Tyskland.

Et av de store fargebildene på McAlindens siste utstilling er fra Ikeas testlab i Almhult i Sverige. Mikkel McAlinden

— Jeg syns ikke det digitale mediet blir bra nok ennå. På den annen side har digitaliseringen gjort at bilder er blitt allemannseie. Nå har alle fått et engasjement.

- Er du for eksempel på billednettstedet Instagram med bildene dine?

Kunstneren ler.

— Nei, for meg som opererer i formater på opptil to ganger tre meter går ikke det.

Taus om metoden

McAlinden har tidligere fortalt om sin metode, der han setter sammen 50, kanskje 100 negativer i et stort fargebilde, men er nå overraskende tilbakeholden.

- Hvis jeg sier hvor mange bilder et verk er laget av, får betrakteren et svar og dialogen med verket blir avbrutt, selv om dette svaret er helt irrelevant. Jobben min er jo å få folk til å stå lengst mulig foran bildet.

En EU-tolk i Brussel er et av motivene McAlinden valgte ut til sitt prosjekt der han prøver å beskrive demokratiet. Mikkel McAlinden

23 bilder på tre år

På veggene hjemme i leiligheten på Grünerløkka finnes det ingen bilder av McAlinden selv.

— Jeg er ikke så glad i å ha mine egne bilder rundt meg i midt hjem – det er forstyrrende siden jeg prøver å lage nye bilder og ikke henge igjen i det gamle.

McAlinden serverer svart kaffe og bildene han skal vise oss, har han i datamaskinen i gamle kataloger og i en eske. Tre år har han brukt siden forrige utstilling.

- Det må da være spennende å slippe inn i frølageret på Svalbard?

— Ja, men når jeg måtte tilbake flere ganger for å avfotografere den samme hyllen, begynte jeg å bli litt lei. Grunnen til det var både min egen, men også overraskende tekniske problemer med film i 20 kuldegrader. Kameraet tålte kulden, men filmen trengte mye mer tid.

Global Seed Vault er det største bildet på utstillingen i Galleri K, 93 ganger 283 centimeter. McAlinden har vært flere ganger på Svalbard før han var fornøyd. Mikkel McAlinden

— Antageligvis det mest spennende bildet av plastbokser noen gang

Hvert av de store fargebildene er nesten en utstilling i seg selv, mener McAlinden.

— Det er så mye jobb, både i forkant og etterpå. Både med kartet fra Imperial War Museum og fra frølageret. Men jeg gir meg ikke før det kommer et fantastisk bilde ut av det og bildet fra frølageret er antageligvis det mest spennende bildet av plastbokser noen gang

Får 90 prosent avslag

Å prøve å slippe til de interessante stedene, er noe av det som krevet mest tid, sier fotografen.

Jeg søker forskjellige steder hele tiden og får sikkert avslag fra 90 prosent av dem. Jeg har forsøkt å komme inn der de trykker euroen i Hellas, det er jo forlokkende og noe ironisk, men hittil har det vært umulig.

Jeg forsøker også med to års mellomrom å få lov til å ta bildet av dem som vokter meteren i Paris fordi det er et så symbolsk barn av den franske revolusjonenog jeg har søkt minst femti brannstasjoner i USA og Canada. Oslo Hovedbrannstasjon var derimot svært entusiastisk og hjelpsom.

Tre fagfolk om Mikkel McAlinden:

Øivind Storm Bjerke, kunstprofessor:

Han er en av våre aller mest sentrale fotografer. Han har gjort seg bemerket gjennom sine digitalt manipulerte prosjekter. Bildene av regjeringsmedlemmene på den nye utstillingen er såkalte antiportretter, der han frigjør seg fra konvensjonelt portrettfotografi og presenterer dem som én i mengden. Så er mannen humorist. Det er alltid befriende. Han er også estetiker. Det er ganske vakkert det han gjør.

Eva Klerck Gange, kurator ved Nasjonalmuseet:

Mikkel McAlinden har en sterk posisjon innen norsk fotografi og kunstliv. Han har utviklet billedspråket fra et ekspressivt svart-hvitt fotografi på 1980-tallet til iscenesatte tablåer og digitale landskapsbilder på 1990-tallet. I de senere årene har arbeidet med et dokumentarisk uttrykk. Her presser han grensene for vår fortolkning av det dokumentariske, idet han arbeider med sammensatte digitale bilder. Fotografiene berører viktige politiske og samfunnsmessige spørsmål.

Tommy Olsson, kunstkritiker:

Han er både en viktig og god kunstner. Han er litt tidløs, en fotograf som er forankret med sterke referanser til et maleri som ligger tre fire hundre år bak i tiden. Samtidig har han revet seg løs fra dette også. Det er få samtidige kunstnere som minner, eller er i nærheten av det han gjør.

  1. Les også

    Å se med egne øyne

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Dette er fotoutstillingene du bør få med deg i Oslo akkurat nå

  2. KULTUR

    Denne fotoutstillingen tilbyr en motgift mot høyrepopulisme, mener vår kunstanmelder.

  3. KULTUR

    Erle Kyllingmark: – Jeg ønsker å skape noe harmonisk

  4. KULTUR

    Kunstanmeldelse: Hva er vår historiske rolle i en verden der rasisme ikke bare finnes, men er selve grunnlaget for vår velstand?

  5. KULTUR

    Disse utstillingene må du få med deg i 2018

  6. KULTUR

    Marie Sjøvold: – Søvn er både hverdagsmagi og mareritt