Kultur

- Bruker ikke norske filmpenger på utenlandsk film

I 306 dager var Thorhild Widvey (H) kulturminister uten å si noe konkret om hva som blir Regjeringens filmpolitikk. I går lettet hun på sløret.

I Haugesund i går fortalte kulturminister Thorhild Widvey en del om hva som blir Regjeringens fremtidige filmpolitikk. Foto: Jan Gunnar Furuly

  • Jan Gunnar Furuly

Haugesund

Kulturministeren ble møtt med applaus fra bransjen. Men Widvey avviser å kommentere om det blir nye filmkutt i statsbudsjettet i oktober.

Det var under et innspillseminar med en samlet filmbransje på Den norske Filmfestivalen i Haugesund i går at Widvey omsider gikk ut klart og sa hva hun mente om en incentivavtale for produksjon av utenlandsk film i Norge.

Avtalen er under utredning parallelt med at Kulturdepartementet også jobber med full revisjon av norsk filmpolitikk.

- La meg gjøre det klinkende klart at det ikke er aktuelt å ta penger fra norsk filmproduksjon for å lage utenlandske filmer her i landet, sa hun og høstet spontan jubel og applaus fra flere hundre fremmøtte i salen.

- Enorm lettelse

- Det var en enorm lettelse å høre henne si dette.

— Det har jo i lang tid vært uro i bransjen om at en incentivavtale ville gå ut over våre bevilgninger, sier produsent Silje Hopland Eik i Cinenord.

Helt siden Widvey overtok som kulturminister 16. oktober i fjor, har hun også måttet tåle mye kritikk for at hun har svart uklart og ullent om filmpolitikk.

Heller ikke i går ville hun si noe som helst om hvilken linje den borgerlige Regjeringen kommer til å følge, men hun henviser til en filmmelding som kommer neste vår.

Foreslår mange endringer

Men under bransjens møte med kulturministeren la en ekspertgruppe fra konsulentfirmaet Ideas2evidence frem forslag om en markant omlegging av norsk filmpolitikk.

Selskapet har det siste halve året analysert pengeflyten og økonomien i norsk film på oppdrag fra Kulturdepartementet.

- Et av problemene i dag er at de statlige støttekronene smøres for tynt ut over. Vi anbefaler derfor mer penger til færre filmer, sier daglig leder Jostein Ryssevik i Ideas2evidence.

Han mener det også er behov for mer konsolidering, med større og sterkere selskapsenheter i filmbransjen.

I perioden 2008 til 2012 ga tre av fire norske filmer negativ avkastning for produksjonsselskap og investorer. Økonomien i landets produksjonsselskaper blir betegnet som altfor svak.

Det ønsker ekspertgruppen å løse gjennom en mer målrettet bruk av de statlige filmpengene.

Roser Widvey

- Dette er det beste og mest fornuftige fremspill til en filmmelding jeg noen gang har sett, sier produsentveteranen John M. Jacobsen i Filmkameratene.

Han roser Widvey for å ha brukt tid og ressurser på gjennomgangen av filmpolitikken.

- Det som er avgjørende, er ikke når hun sier noe om filmpolitikken, men hva hun sier, sier Jacobsen.

Leder av Produsentforeningen og produsent i Friland, Asle Vatn, er også fornøyd.

- Det vil alltid være behov for små justeringer, men i det store og hele er vi veldig fornøyd med innretning på dette, sier han.

- Det er egentlig første gang jeg har sett en slik gjennomgående analyse av bransjen brutt ned i tall, og som vi kan stå bak, legger han til.

- Trenger forutsigbarhet

Produsent Silje Hopland Eik i Cinenord karakteriserer forslaget økede billettsalgskrav for å få etterhåndsstøtte som fornuftig. Hun har selv vært en ekspert på å få slik støtte, blant annet for en lang rekke Varg Veum-filmer og barnefilmer om Karsten og Petra.

- Ingen av våre filmer hadde blitt berørt av omleggingen om taket hadde blitt hevet slik det foreslås, sier hun.

- Synes du det har tatt for lang tid før kulturministeren har flagget det som kan bli aktuell filmpolitikk?

- Nei. De har åpenbart gjort et grundig forarbeid. Vi trenger forutsigbarhet, og derfor er det bedre at man utvikler filmpolitikken i tråd med bransjen, slik de faktisk forsøker å gjøre nå, svarer Hopland Eik.

Frykter kommersialisering

Produsent Sigve Endresen i Motlys er tilfreds med at det ikke blir foreslått nedskjæringer.

- Det har jo skjedd i alle land der man har innført incentivordninger, sier han.

Endresen er likevel skeptisk til at omleggingen kan bety ytterligere mer press mot kommersialisering.

- Det burde også være god plass til produksjon av mindre kommersiell kvalitetsfilm, vektlegger han.

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Kjersti Mo vil dra filmbransjen i mer kommersiell retning. Flere i bransjen reagerer.

  2. KULTUR

    Dette er kulturlivets forventninger til statsbudsjettet

  3. KULTUR

    Norske filmer setter store klimaavtrykk. Denne gjengen lager film med lastesykkel og lånte hus.

  4. KULTUR

    150 manusforfattere med skarp kritikk: – Norsk filminstitutts nedskjæringer rammer de unge og uetablerte

  5. KULTUR

    Kommentar: Norsk spillefilm må bite hardere

  6. KULTUR

    Ap vil ha mål om 50 prosent kvinner i norsk film