Som ung litteraturstudent ble Annilese Miskimmon inspirert av søstrene Brontës stormfulle og dramatiske litteratur. Den første operaforestillingen hun selv har programmert i sjefsstolen i Oslo er en gotisk oppsetning av Donizettis tragedie Lucia di Lammermoor.
Bel canto-operaen pøser på med tvangsgifte, sjalusi og drap. Lucias uforløste kjærlighet munner ut i den berømte «galskapsscenen». Det hele går riktig ille.
– Puh! Dette er en heftig start på din programmering i sjefsstolen?
– Jeg vil at vanlige folk skal få en ekstraordinær opplevelse, sier Annilese Miskimmon, som ønsker å bryte ned det hun mener er en misoppfatning av opera som elitens kunst.
– Opera er blodig, romantisk og sexy. I gamle dager kom folk til operaen for å oppleve spenning. Opera var folkelig underholdning, slik TV-boksen er for folk flest i dag. Og ja, jeg ser også på serier på Netflix, smiler hun.
I et drøyt halvår har Miskimmon vært operasjef i Bjørvika. Før hun tiltrådte, var det strid og uro som preget operahuset snarere enn de skjønne kunstner. Hun hadde knapt presentert sitt første program, før musikksjef Karl-Heinz Steffens sa opp. Han nektet å jobbe med Miskimmon fordi hun skulle være umulig å samarbeide med.
Operasolistene var frustrerte og sinte og mente hun ønsket en bruk-og-kast-opera uten fast ansatte solister.
- Les også: Historien om stormen rundt operahuset
– Hvordan har dette første halvåret i sjefsstolen gått?
– Hva bråket nå enn var, var det ikke sånn folk så meg da jeg kom. Jeg har alltid følt meg velkommen her. Nå suger jeg til meg alt jeg kan lære om hvordan operahuset fungerer. I ledertrioen med administrerende direktør Geir Bergkastet og ballettsjef Ingrid Lorentzen har vi god dynamikk og felles kjerneverdier, sier hun og omtaler de ansatte i operahuset som «lovely» og «amazing».
- LES OGSÅ: Det kom helt ut av det blå
– Hver morgen når jeg våkner, føler jeg at jeg lever i drømmen min!
Hun er første dag tilbake på jobb, fortsatt litt urven etter en hardnakket influensa. Nå leder hun oss ned mørke trapper, over ledninger og forbi lyskastere til hovedscenen og prøvene på Lucia di Lammermoor.
– Dette blir så bra, sier hun og lover publikum en traumatisk, umiddelbar, frisk og ny forestilling av Donizettis tragedie i den amerikanske regissøren David Aldens regi.
– Som dirigent har vi fantastiske finsk-ukrainske Dalia Stasevska.
På hovedscenen rusler tenoren Ivan Magri rundt og varmer opp stemmen før prøven.
– Han er «fabulous», sier operasjefen om den italienske stjernetenoren, som hadde selveste Luciano Pavarotti som læremester. Snart faller og krabber han rundt på scenen med knebeskyttere sammen med bassbaryton Yngve André Søberg. Rollefigurene deres er fiender. Herrene slåss og synger vakre arier og duetter i slottets dunkle saler mens lysekronen svinger og gardinene blafrer.
Hun vil gi både 16-åringen som kommer for første gang og trofaste operagjengere en «wow»-opplevelse.
– Forleden hadde vi full sal med folk mellom 16–30 år gjennom vårt program Ung i operaen. De ble blåst helt av banen av Tosca! 75 prosent av dem hadde aldri vært i Operaen før, sier Miskimmon. Hun vil nå nye publikummere, samtidig som traverne med abonnement skal ivaretas. Derfor snakker hun gjerne med folk i salen etter forestillinger og spør hva de synes.
– Operaen er uten musikksjef etter at Karl Heinz Steffens sluttet. Når kommer det en ny?
– Vi har det ikke travelt og har nedsatt en komité som jobber med rekrutteringsspørsmålet. Vi planlegger å invitere forskjellige dirigenter hit for å gjøre produksjoner. Det siste Steffens gjorde, var Operaorkestrets turné til Helsingfors og København i høst, sier Miskimmon.
– Du har vært tydelig på at du ønsker at flere norske operasangere skal få mulighet til å synge i operaen. Hva har du gjort så langt?
– Jeg har hatt mange unge sangere på audition. De fleste ønsker en sterk tilknytning til sin nasjonale opera. Det er helt vanlig i operaverdenen. Men veldig få tilbringer sin karrière i det samme operahuset.
Miskimmon sier hun er en av få operasjefer som ønsker faste ensembler, selv om hun er mot livstidskontrakter for alle i ensemblet. Dette falt de faste operasolistene tungt for brystet.
– Vi er i samtaler om disse spørsmålene internt om dagen, men det jeg har sagt før er at jeg ser for meg en opsjon om kortere kontrakter for deler av ensemblet i fremtiden, kanskje for en femårsperiode, der sangerne skal gjøre de og de rollene som passer deres stemmefag.
Skal ikke bare utfordre sangerne, men også beskytte dem
– Min rolle er ikke bare å gi utfordringer, men også å beskytte sangerne. Kanskje trenger de noen flere år på å modnes? Jeg har et ansvar for sangernes stemmer. Kan de synge 98 prosent av notene i en rolle, kan de resterende 2 prosentene være ødeleggende for stemmen. Mange sangere er lettet over at jeg ikke gir dem roller som ikke passer dem vokalt. Min største glede er når jeg kan kontakte en sanger og foreslå en rolle de kanskje ikke har tenkt på.
Hun vet at det er flere sangere som velger å være frilansere, fordi de da selv kan ha større kontroll på sin karrière.
– Mange når et høyt nivå under sangstudier, men de må inn i operahus for å bygge karrièren videre. Da er det viktig at jeg som operasjef vil investere i dem. Samtidig må jeg ha fleksibilitet og få flere talenter inn i huset for å gjøre prosjekter, sier Miskimmon.
Operahuset feirer 10 årsjubileum
Denne våren feirer operahuset i Bjørvika 10-årsjubileum. Det blir en storveies, TV-overført feiring en hel uke til ende med masse overraskelser, lover operasjefen.
Neste sesong blir det både klassikere i ny drakt og helt nye forestillinger. Miskimmon har store ambisjoner.
– Vi vil skape opera for det 21. århundret og behandle store temaer som er viktige i vår tid, sier hun. Publikum skal også få se operaer som aldri har vært satt opp i Norge tidligere.
Snart legger operaens styre frem en ny strategiplan for de neste årene.
– Vi skal ikke kopiere andre operahus, men finne «the Oslo way», lover operasjefen.