Kultur

Disse filmene ble buet ut i Cannes

Noen av dem er blant filmhistoriens mest kjente og anerkjente. Nå skal de utskjelte Cannes-filmene feires i New York.

Robert De Niro som Travis Bickle i «Taxi Driver», en av mange filmer som har møtt blandede reaksjoner i Cannes.
  • Kjersti Nipen
    Kjersti Nipen
    Journalist

— Underveis i filmene er det gjerne mest spredt buing. Men så samler det seg gjerne flere stemmer mot slutten av filmen, beskriver Per Haddal, mangeårig filmkritiker i Aftenposten med lang fartstid i Cannes.

Forut for sin tid

Mesterregissører som Michelangelo Antonioni, David Lynch, Martin Scorsese, Federico Fellini, David Cronenberg og Sofia Coppola har alle møtt av massenes raseri på fransk premiere.

Nå samles noen av de mest bemerkelsesverdige filmene i Cannes-buingens historie til en egen filmserie på Brooklyn-arenaen Brooklyn Academy of Musics BAMcinématek i New York. Der vises 15 utskjelte Cannes-filmer fra 8. til 23. mai, delvis parallelt med at årets Cannes-festival arrangeres fra 15. til 26. mai.

— I mange tilfeller har filmene vært forut for sin tid. Folk har ikke forstått hva de ser, sier David Reilly, programmerer for Brooklyn-festivalen, til Wall Street Journal.

Ble buet ut – og fikk hovedprisen

I 2007 fikk Per Haddal Cannes-festivalens jubileumsmedalje for sin journalistiske innsats for filmkunsten som rapportør og kritiker på 32 filmfestivaler siden 1973. I løpet av disse årene har han hørt mange filmskapere bli buet ut under verdenspremièren i filmbyen.

- På pressevisningen skal jo de fleste egentlig være nøytrale. Tross alt sitter de der som kritikere eller journalister. Men det hender naturen overvinner oppdragelsen, forteller Haddal og legger til:

— Buingen er et tegn på at folk virkelig er engasjert, og har evne til å bli forarget. Det er to muligheter: Enten synes de filmen er for dårlig – det finnes dårlige filmer i Cannes også, unektelig – eller de er sterkt provosert av filmen.

Festivalen måtte avsluttes

I ettertid har det vist seg at mange av filmene som ble buet ut i Cannes, er blitt stående blant filmhistoriens mer kjente og/eller anerkjente verker, som Taxi Driver (Martin Scorsese, 1976) eller Wild at Heart (David Lynch, 1990).

- Har du blitt med å bue noen gang?

— Nei, jeg har faktisk ikke latt meg forarge så sterkt noen gang. Kanskje er det det kjølige, nordiske temperamentet som gir seg utslag.

Haddal mener det var mer av denne typen reaksjoner tidligere.

— Folk var mer engasjerte, hadde mer profilerte meninger, og ga krassere uttrykk for dem før. Det var mer polemikk, debatt og diskusjon, spesielt etter politiseringen av festivalen. I 1968 måtte hele festivalen avsluttes, fordi meningene var så sterke. I dag er nok temperamentet mer avrundet. Alt er «greit», i alle fall hvis det er politisk korrekt, bemerker den pensjonerte filmkritikeren.

Lars von Trier hisser opp salen hver gang

Lars von Triers «Idiotene» provoserte - som vanlig - i Cannes i 1998.

— Hvilke filmvisninger husker du best for buingen? - For å ta noe nordisk, må det være visningene til Lars von Trier i Cannes. Han er jo en provokatør av natur. Under Idiotene var det mye buing, det samme under visningen av Breaking the Waves. Publikum buet allerede da hans førte film ble vist i Cannes, Forbrytelsens element. Av dem jeg kan huske i farten, er nok Lars von Trier den regissøren jeg kan huske som har hatt mest «konstant» buing i Cannes, forteller Haddal.

Lars von Trier har også skapt sterke kontroverser utenfor kinosalen, som da han på pressekonferansen for Melancholia i 2011 kom med nazistvitser som sørget for å få ham utestengt fra hele festivalen.

- Men buing trenger ikke bety at filmene er dårlige?

— Slett ikke. Det er heller et tegn på at man har laget en film folk reagerer på. Og det er bra! Likegyldighet har vi nok av. Lars von Trier er en vågal regissør, og det kan det jo ellers mangle litt på, mener Haddal.

Blant de mest berømte, eller snarere beryktede, hendelsene i Cannes er mottagelsen av Michelangelo Antonioni's kunstneriske gjennombrudd L'Avventura i 1960. Filmen er i ettertid feiret som et av filmhistoriens absolutte høydepunkter, som har fått sterk innflytelse på andre filmskaperes arbeid. Men på premièren i Cannes var publikum forarget og buet.

Håper amerikanerne tør opp

Mange filmer mottar både buing og applaus underveis, som tilfellet var da Terence Malicks The tree of Life først ble buet på under visningen, og deretter belønnet med festivalens fremste pris, Gullpalmen, i 2011.

Wall Street Journal, som sponser den kommende minifestivalen i New York, skriver at den utbredte buingen i Cannes må ha en sammenheng med franskmennenes evner innen høystemte følelser, for aldri har de opplevd tilsvarende oppførsel i salen på en amerikansk festival. Arrangørene håper imidlertid også amerikanere kan la følelsene få fritt utløp denne gang.

— Jeg vil oppfordre publikum til å være åpne om sine følelser på visningene. Forhåpentligvis får vi mye applaus, noe som kanskje kan gjøre det godt igjen etter den opprinnelige mottagelsen av filmene, bemerker Reilly.

Les også

  1. Norsk Gullpalme-vinner får endelig lage spillefilm

  2. Blant diktatorer og naturkatastrofer

  3. I skyggen av von Trier

  4. Disse filmene ble buet ut i Cannes