Kultur

Her er våre anmeldelser av årets påskekrim

Noen svært gode – og et par mindre gode – nye krimbøker å sluke i påsken.

Hideo Yokoyamas nye bok «64» er en forbløffende vri på krimsjangeren, og en å bruke lesetid på nå i påsken.
  • Aftenpostens kulturredaksjon

En forbløffende vri på krimsjangeren

Hideo Yokoyama: «64»

Hideo Yokoyama: 64

«Krim er slett ikke alltid så konvensjonsbundet og éndimensjonal i utførelsen som onde tunger vil ha det til. En så forbløffende vri på sjangeren som den Hideo Yokoyama presenterer oss for, er allikevel en sjeldenhet.

Noe av det helt spesielle Yokoyama gjør, er å zoome så skarpt inn på interne stridigheter i politietaten at en kavalkade av tilsynelatende flatt oppramsende trivialiteter omskapes til et hypnotiserende panorama over både politiske og mentale strukturer i det japanske samfunnet».

Pål Gerhard Olsen

  • Les hele anmeldelsen her:
Les også

Bokanmeldelse: En forbløffende vri på krimsjangeren


Slående innsikt i unge, sårbare mennesker

Belinda Bauer: «Bristepunktet»

Belinda Bauer: Bristepunktet

«Som den første krimforfatteren noensinne ble Belinda Bauer i fjor nominert til den prestisjetunge Bookerprisen, og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. Selv om Bristepunktet ikke er prikkfri, og forfatteren er for opptatt av perifere tildragelser på politikammeret, har den helt åpenbare kvaliteter.

Særlig slående er innsikten i unge, sårbare mennesker. Langt på vei er dette en fortelling skrevet fra de avmektiges perspektiv, på randsonen av en ofte uforstående og ugjestmild voksenverden».

Pål Gerhard Olsen

  • Les hele anmeldelsen her:
Les også

Bokanmeldelse: Slående innsikt i unge, sårbare mennesker


Haltende om jihadisme på norsk

Trygve Kalland: «Hundene i Raqqa»

Trygve Kalland: Hundene i Raqqa

«Fremmedkrigernes motivasjon for å leve og dø for Kalifatet er blitt behandlet i bokform tidligere, men vi har vel ikke hatt så mange fiksjonsfremstillinger av denne presserende problemstillingen. I alle fall ikke fra en som virker å ha satt seg så grundig inn i materien som Trygve Kalland, og som også anskueliggjør konsekvensene av dette drastiske livsvalget.

De beste partiene i den ujevne debutromanen hans er de som utspiller seg på slagmarken i Syria. Svette sanseinntrykk og presis detaljkunnskap går hånd i hånd og genererer et helhetlig og overbevisende nærvær».

Pål Gerhard Olsen

  • Les hele anmeldelsen her:
Les også

Bokanmeldelse: Haltende om jihadisme på norsk


Stilriktige mord i klassisk krim

Robin Stevens: «Et høyst upassende mord»

Robin Stevens: Et høyst upassende mord

«På internatskolen Deepdean oppdager to jenter en død naturfaglærer i gymsalen. Da de kommer tilbake, er liket borte og ingen vil si noe. Forfatteren Robin Stevens (31) har skapt et univers som appellerer til mange ulike lesere, og hennes foreløpig åtte bøker er i ferd med å bli oversatt til flere språk.

Med sine 322 sider er dette en bok for bokslukere, og gjerne slike som har gleden av tidsbildet, slik vi kjenner det fra Poirot, fader Brown eller Downton Abbey. Da kan det tenkes at voksne og barn vil slåss om hvem som skal leses boken først».

Morten Olsen Haugen

  • Les hele anmeldelsen her:
Les også

Bokanmeldelse: Stilriktige mord i klassisk krim


Velger enkleste løsning

Hanne Kristin Rohde: «Pyramidemysteriet»

Hanne Kristin Rohde: Pyramidemysteriet

«Når den kjente politikvinnen og krimforfatteren Hanne Kristin Rohde lanserer en krimserie for barn, velger hun kjente problemstillinger: narkotika og billeddeling. Forankringen i virkeligheten er tydelig, og hovedpersonen Astrid (13) går i åttende klasse på Nordberg skole i Oslo.

Rohde leverer uoriginal, grei krim med et samfunnsaktuelt tema og passe mye spenning for barn i bokslukeralderen. Men hun gjør lite for å fornye språket eller sjangeren. Du vet hva du får, hverken mer eller mindre».

Morten Olsen Haugen

  • Les hele anmeldelsen her:
Les også

Bokanmeldelse: Hanne Kristin Rohde velger enkleste løsning


Alternativ historietime kommer ikke tett nok på

Robert Harris: «München»

Robert Harris: München

«Premisset for Fedreland, suksessdebuten til Robert Harris, er at Tyskland går seirende ut av andre verdenskrig. München befinner seg i motsatt ende av skalaen og fokuserer på mulighetene for å eliminere Hitlers skrekkregime før det får gjort uopprettelig skade.

München er like fullt stimulerende lesning, selv om det ikke er så mye nytt å hente om for eksempel fenomenet Hitler. Snarere stadfestes bildet av en mann blottet for personlighet bortsett fra på en talerstol eller bøyd over et krigsforberedende kart».

Pål Gerhard Olsen

  • Les hele anmeldelsen her:
Les også

Bokanmeldelse: Alternativ historietime kommer ikke tett nok på


Les mer om

  1. Bokanmeldelse
  2. Litteratur
  3. Hanne Kristin Rohde
  4. Krim