Fafo-forsker svarer Kjetil Rolness: – Ikke et forsøk på å legge lokk på debatten

Forsker Guri Tyldum reagerer på at Kjetil Rolness legger ut deler av deres personlige meldingsutveksling.

• Les Kjetil Rolness: Fafo tyr til nye og uvante metoder for å slippe å korrigere sitt falske funn om norsk rasisme.

– Jeg synes det er rart at Rolness beskylder oss for ikke å svare på kritikken, sier Guri Tyldum ved forskningsstiftelsen Fafo.

Hun står bak rapporten «Holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat i Norge» som ble publisert i mai. Flere har reagert på et spørsmål om menneskeraser i undersøkelsen som Tyldums rapport er basert på.

Mange tolket dette som at en fjerdedel av nordmenn har rasistiske holdninger.

Både Aftenpostens spaltist Kjetil Rolness og metodeekspert Ottar Hellevik mener spørsmålet kan gi tendensiøse svar.

Kjetil Rolness skriver i dag i Aftenposten at Fafo har bedt ham om hjelp til å stoppe debatten om sin egen forskningsskandale. Han kritiserer Fafo for ikke å svare i åpen debatt.

– Jeg har gjort mange intervjuer med pressen og svart på spørsmål på hans Facebook-side i en uke. Det eneste han ikke har fått er en kronikk som svar på sin kommentar i Aftenposten, sier Tyldum.

Hun har blant annet gitt et intervju til NRK der hun tar selvkritikk for spørsmålet om rase.

– Ikke så uvanlig

I en privat Facebook-melding ba Tyldum Rolness om tilbakemelding på en tekst hun hadde skrevet. Den var tenkt som et svar på hans kritikk.

Tyldum reagerer på at Rolness legger ut deler av deres personlige meldingsutveksling.

– Å ta kontakt med kritikere for å få til en dialog om forskningsfunn, er ikke så uvanlig som Rolness kanskje tror. Da kan man sikre seg at man svarer på de spørsmålene kritikerne har reist, og man unngår misforståelser, sier Tyldum.

Hun innrømmer at det kan se rart ut at de har en så uformell tone i den delen av meldingen han nå har publisert, men sier at de har hatt mange private samtaler opp gjennom årene og av og til omgås i faglige sammenhenger.

– Selv om Rolness har interesse av at det skrives flere runder med kronikker, er det ikke gitt at offentligheten har den samme interessen.

• Dette er det opprinnelige debattinnlegget til Kjetil Rolness: Hvordan gjøre nordmenn til rasister? Ved å rope i skogen og kalle det forskning

Bør være kjedelig

I Facebook-meldingen til Rolness skriver Tyldum at hun har «skrevet en tekst som er så kjedelig og ydmyk som jeg klarer å få den».

– Er det Fafos strategi å skrive så kjedelige debattinnlegg som mulig?

– Nei, men debatten om rasisme er et minefelt å bevege seg i. Målet var å holde en saklig og rolig tone. Skal man unngå å tråkke på såre tær, bør man holde seg nøytral og «kjedelig», ikke morsom eller polemisk, sier Tyldum.

– Det var et forsøk på å flytte fokus tilbake til forskningsfunnene, ikke legge lokk på debatten, legger hun til.

Les også

Nordmenn er ikke blitt mer rasistiske. Vi er blitt mer sensitive for rasisme og diskriminering. | Torgeir Skorgen

– Kan undergrave resultatene

– Hvorfor vil dere ikke ha flere kronikker om metoden bak forskningsrapporten?

– Det blir fort veldig teknisk. Uansett hvor godt man svarer på innvendinger om metode, blir inntrykket som fester seg at det er noe feil med rapporten. Jeg tror ikke så mange i offentligheten er så opptatt av metodedebatten, de er opptatt av rasismedebatten. Når vi får mange runder frem og tilbake om metoden, drukner rasismedebatten, sier Tyldum.

– Jeg kan godt svare på spørsmål om metode i en faglig setting, men det er nok stort sett andre forskere som gidder å lese det.

Fafo: – Vi har beklaget

Daglig leder ved Fafo, Tone Fløtten, sier at forskningsstiftelsen har forsøkt å svare på kritikken som har kommet via Guri Tyldum.

– Vi har beklaget at vi stilte spørsmålet på den måten vi gjorde, flere ganger, i ulike kanaler. Samtidig har vi forsøkt å forklare bakgrunnen for at spørsmålet ble stilt. Tyldum har dessuten forklart forskjellen på metoden i denne rapporten og andre undersøkelser på sin Facebook-side. Hun har også svart Rolness på Facebook.

– Men de som har lest kritikken fra Rolness ser vel ikke nødvendigvis hennes svar på Facebook?

– Nei, og vi hadde tenkt å skrive en kronikk som svar på denne. Så svarte hun på kritikken i en artikkel hos NRK dagen etter. Vår vurdering var at da tilsvaret allerede var publisert hos NRK, var det ikke noe poeng å gjenta det i Aftenposten, sier Fløtten.

– Kjetil Rolness spør også: Hvorfor gjør dere ingenting for å korrigere det offentlige inntrykket av utbredt norsk rasisme – selv om det nå er temmelig klart at rapporten mangler dekning for påstanden?

– Det er ikke en rasismemåling, men en studie av holdninger til virkemidler mot diskriminering. Jeg mener vi har gjort mye for å understreke dette, sier Fløtten.