Kultur

Glemt maler ut av landet?

Nasjonalgalleriet fikk se den glemte kunstneren Aksel Waldemar Johannessen først, og mente bildene var så dårlige at de burde kastes. Like etter gjorde kunstneren braksuksess i Tyskland og Italia. Nå truer eierne med å selge til utlandet.

  • Forf>
  • <forf>per Kristian Bjørkeng <

Nå har kunstsamleren, investoren og lederen for styringsgruppen som avgjør bildenes skjebne, Haakon Mehren, skrevet et åpent brev til statsministeren og kulturministeren.Les hele brevet fra Mehren til statsministeren herDer gjør han det klart at bildene kan komme til å havne i utlandet om ikke Nasjonalgalleriet fatter interesse for kunstneren og vil gjøre ham til en del av den norske kanon. Han forteller nå også at Nasjonalgalleriet fikk se bildene først av alle, like etter at han oppdaget dem på en låve i 1990. Den gang forsto galleriet ikke hvilken skatt de hadde foran seg, og mente de burde gis bort eller kastes. Bildene ble senere på 90-tallet vist i prestisjetunge museer, blant annet i Venezia, Mantova og Berlin. I Italia ble de sett av hele 200 000 mennesker. Kritikkene var strålende. Italienske aviser skrev over 100 artikler om den sensasjonelle oppdagelsen av en kunstner som hadde vært glemt siden 1923, og som plutselig var gjenoppdaget. Begeistringen var meget oppsiktsvekkende. Bildene hadde tidligere bare vært vist offentlig en gang. Det var i 1923, rett etter at kunstneren selv var død. Edvard Munch og Gustav Vigeland så dem den gang og var svært begeistret, men så ble de på grunn av tragiske omstendigheter liggende bortgjemt i 70 år.Først i 1990 ble kunstsamleren Haakon Mehren kontaktet av arvingene. Han fikk se 30 av de 85 bildene som nå er kjent og bevart, og ble så begeistret at han gjorde det til en livsoppgave å bringe kunstneren ut.I 1992 tilbød Mehren Nasjonalgalleriet en donasjon av både bilder og penger, men galleriet var ikke interessert. Den nasjonale kunstinstitusjonen valgte å stå på sin opprinnelige vurdering, som ifølge en rekke utenlandske kunstkjennere må ha vært en bommert. En av konservatorene som var med på den aller første vurderingen gikk senere videre og ble en del av ledelsen ved Nasjonalgalleriet. Haakon Mehren mener Nasjonalgalleriet la altfor mye prestisje i å stå på sin opprinnelige feilvurdering. I ti år har han latt bildene ligge på et lager i påvente av at galleriet med tiden ville endre oppfatning. Det har ikke skjedd.

Kulturelt landssvik.

I brevet til statsministeren presenterer nå Mehren for første gang det han kaller et kulturelt landssvik, begått av institusjonen som har det tyngste ansvaret for den norske kunstarven.— Når det dukker opp kunstnere som ikke passer inn i den akademiske tradisjon, vil kunsthistorikere alltid være avventende. Det er ikke noe sensasjonelt at Nasjonalgalleriet avviste kunstneren da han ble funnet. Både Van Gogh, Cezanne og Munch ble for eksempel avvist i sin samtid. Det spesielle med denne saken er at 15 år etter at bildene faktisk hadde en verdenssuksess, er ikke Nasjonalgalleriet i stand til å revurdere sine holdninger, sier Haakon Mehren.Nå inviterer han både statsministeren og kulturministeren opp til det nyåpnede Arnulf Øverland Galleri i Kristiansund. Her henger et 30-talls bilder og utgjør den første store utstillingen siden bildene ble tatt ned i Berlin i 1997.

Flere hundre millioner.

Mehren sier at det er interesse i USA for å få bildene på en utstillingsturné der, uten at dette er bekreftet. Han tror samlingen allerede kan være verdt flere hundre millioner kroner, men er ikke interessert i å selge. Han tilbød Nasjonalgalleriet både bilder og penger i 1992, men galleriet var ikke interessert.- Er du fortsatt villig til å donere bilder til Nasjonalgalleriet?- Det har rent så mye vann i havet siden det var aktuelt, at dette må tas opp i eiergruppen hvis det blir aktuelt på nytt. Men jeg vil ikke avvise en donasjon. Det er allerede avklart at Det Norske Teatret vil få bilder i gave, uten at det er bestemt når. - Hvorfor kjemper du denne kampen? Er det for å tjene penger på økt verdi?- Det er riktig at jeg har tjent penger på å kjøpe og selge kunst tidligere. Men her er jeg ikke interessert i pengene. Disse bildene er mitt hjerteblod. Og det er ikke bare meg som er blitt grepet av dem, det er så mange kunstkjennere som snakker om at de er virkelig gripende. Derfor er det jo helt uforståelig at Nasjonalgalleriet har vært helt avvisende. Hvis bildene havner i utlandet og blir anerkjent der, skal ingen kunne sitte i det norske kunstmiljøet og si at dette visste vi ikke noe om. Det er derfor jeg nå har skrevet dette brevet, for at uretten som er begått skal bli kjent.

- Vår kunsthistorie.

— Hvorfor er du så opptatt av anerkjennelse fra nettopp Nasjonalgalleriet/Nasjonalmuseet? - Museet gjenspeiler jo hele vår kunsthistorie. Et nasjonalgalleri er en av de viktigste kulturinstitusjoner i ethvert land. Norge har tre kunstnere av internasjonalt format, det er I.C. Dahl, Edvard Munch og Aksel Waldemar Johannessen. Jeg kjemper ikke egentlig denne kampen for Aksel Waldemars anerkjennelse i utlandet. Han kommer til å klare seg utmerket på egen hånd. Jeg gjør dette av hensyn til den norske kulturarven, og fordi han må anerkjennes som den store kunstneren han er i sitt hjemland.

  1. Les også

    Er disse for dårlige?

I ti år har Haakon Mehren latt bildene til Aksel Waldemar Johannessen ligge på et lager i påvente av at Nasjonalgalleriet med tiden ville endre oppfatning. Det har ikke skjedd.

For å uttrykke sin solidaritet med de prostituerrte og utstøtte, brukte Aksel Waldemar Johannessen sin kone som modell og fremstilte seg selv som en av guttene i sengen som venter på mor i dobbeltbildet &quot;Mor og Barn&quot; (ca 1915).