«Kom og hold meg fast, jeg gråter». Med forvridd og Kanye Wests 808s & Heartbreak-aktig stemme åpner Kristoffer Cezinando Karlsen (22) sitt tredjealbum med denne tekstlinjen, og viser tydelig hvor lista ligger.

Det er mørkt og tidvis angstfylt, som en musikalsk oppvekstroman om uskylden som er dømt til å forsvinne når man blir eldre. Tre kvarter med unge og problematiske, men likevel allmenne, tanker i fri flyt. Tekster som i sum fort kunne blitt i overkant «emo», om ikke hovedpersonen hadde vært så utrolig flink med ordene.