Kultur

Leker seg gjennom mattepensum

Er det mulig å forstå over halvparten av ungdomsskolens mattepensum på åtte timer? Det tror utviklerne av mattespillet Dragonbox. Responsen fra elevene tyder på at de har et eksepsjonelt verktøy for å lære skolens kanskje vanskeligste fag.

Wiktoria Marek (16) og Karsten Ditlev-Simonsen (17) synes Dragonbox er mye morsommere enn vanlig undervisning. Tidligere mattelærer og IT-gründer Jean-Baptiste Huynh har laget en app som vekker oppsikt verden over. Trygve Indrelid

  • Per Kristian Bjørkeng

Matematikk er fryktelig vanskelig. Mattelærere anslår løst at en tredjedel av elevene går gjennom grunnskolen uten å kunne løse en ligning. Samtidig har pedagoger forsøkt i flere tiår på å bruke IKT til å lette undervisningen, uten noe ordentlig gjennombrudd.

Dragonbox Langset, Kristine Grue

Det er uvanlig at vi i Aftenposten bruker to sider på å omtale en enkelt app. Det gjorde vi med Dragonbox i fjor, fordi vi ante at spillet var noe helt nytt og annerledes. Da kunne vi ikke vite om det ville fungere slik utviklerne i selskapet WeWantToKnow håpet. I dag vier vi oppfølgeren til spillet et nytt stort oppslag, fordi det faktisk viser seg at spillets metode gir resultater som er i en klasse for seg.Siden utgivelsen i fjor vår har Dragonbox blitt lastet ned 100 000 ganger, til tross for at det koster 42 kroner. Prisen er flere ganger høyere enn en vanlig app. Det har også revet med seg åtte priser fra diverse organisasjoner som kårer beste digitale pedagogiske verktøy og beste seriøse spill (se faktaboksen til høyre).

Alle klarte det

Men viktigere er det hvordan den første responsen i skoleverket er. Fortsatt har bare noen få skoler prøvd spillet, fordi det har krevd Ipad. Skolene har PC. Derfor er det i stor grad foreldre som har kjøpt Dragonbox.

En som har rukket å få virkelig grundig erfaring, er mattelærer Simen Spurkland. Han har testet det første spillet på 160 elever fra 5. til 10. klasse. Testene har skjedd ved Vøyenenga skole, og ved den norske skolen i Qatar, der han jobber nå. Resultatene er oppsiktsvekkende.– Jeg har til gode å finne én elev som ikke mestrer Dragonbox. Selv en fireåring som selv fant frem til det på familiens Ipad, klarte det, forteller han.

Henter fra virkeligheten

Det store, nye grepet til Dragonbox er å skjule matematikken bak spillmekanikk. X og y blir til sultne drager, sommerfugler, larver og flodhestbiller. Elevene tror i starten de spiller et helt vanlig spill, mens de i realiteten arbeider med en forenklet matematikk som bruker morsomme dyr i stedet for algebraens "umulige" bokstaver.

Wiktoria Marek (16) og Karsten Ditlev-Simonsen (17) synes Dragonbox er mye morsommere enn vanlig undervisning. Tidligere mattelærer og IT-gründer Jean-Baptiste Huynh har laget en app som vekker oppsikt verden over. Trygve Indrelid

Målet er å fôre dragen, slik at den vokser seg stadig større. De fundamentale, logiske konseptene skjules bak kjente gjenstander, som en såpeboble eller en strikk. Såpeboblen viser seg etter en stund å være en parentes. Plutselig har elevene forstått noe viktig – uten at de selv merket at de lærte.Simen Spurkland, som snakker med oss via Skype fra ørkenlandet, forteller at overføringsverdien til både penn og papir og tavleundervisning er direkte.

Henrykt

– Mitt største eureka-øyeblikk kom da jeg jobbet med algebra på tavlen. Jeg forsøkte å forklare en 5.-7.-klasse en ligning med brøk i nevneren. Det var en oppgave som en 10. klasse ville kunne slite med. Jeg var helt på nippet til å gi opp, da jeg plutselig kom på det: "Ser dere ikke? Se her, da. Der er sommerfuglen og der er dragen, og så gjør vi bare sånn." Da skjedde det noe magisk. Plutselig var det kivet alle, også 5.-klassingene, om å vise meg at de hadde forstått det.

Spurkland tror årsaken til gjennombruddet var at han kunne bruke et språk som elevene hadde visuell erfaring med fra et annet område, altså Dragonbox.

– Spillet gjorde at jeg gikk fra å være på nippet til å gi opp, til å oppleve en av mine aller beste timer noensinne. Med fare for å høre fanatisk religiøs ut, vil jeg si er at jeg er så takknemlig for at noen har gitt meg muligheten til å oppleve sånne timer. Det er fantastisk, sier han. Spurkland skriver nå på en artikkel til mattelærerens fagtidsskrift Tangenten om erfaringene. Han håper flest mulig mattelærere laster ned spillet og prøver det på sine egne elever.

Nå kommer skolen

Oppfølgeren Dragonbox12+ er nå ute i App Store, både til iOS og Android. Mens originalen var gjort unna på en time eller to, har utviklerne i WeWantToKnow tatt mål av seg til å dekke en stor del av pensum med det nye spillet.

Les også

- Det er mye flott matte i «Angry Birds»

Spurkland har spilt gjennom det, og føler seg trygg på at det omfatter minst halvparten av mattepensum i ungdomsskolen. Dette kan altså en vanlig elev rekke gjennom på åtte timer.Dersom igangsatte forskningsstudier gir lignende resultater som Spurkland har fått, vil utviklerne ha rett i sine påstander om at spillet utgjør et paradigmeskifte for faget som så mange elsker å hate.

— Det handler ikke om dataspill, men om en ny pedagogikk

Spillet Dragonbox begynte som en idé i hodet til Jean-Baptiste Huynh, en mattelærer på Elvebakken videregående i Oslo. Siden vi skrev om spillet i fjor, har han blitt IT-gründer på heltid og har jobbet med en stor utvidelse av spillet.

Til nå har Dragonbox vært kjøpt mest av foreldre, men nå kommer satsingen på skolene. Oppfølgeren Dragonbox12+ er mye, mye større og dekker en stor del av pensum. Den kommer i en egen utgave som kan brukes på PC, og dermed lettere kan brukes på skolenes utstyr. Narvik videregående er første skole til å undertegne kontrakt. Flere er ventet å følge.

— Hvis du regner med at familier eller flere elever spiller hver app som er lastet ned, er det kanskje en halv million mennesker som nå "spiller" algebra gjennom Dragonbox. Det er jo vanvittig, sier han.Huynh mener han har forstått hvorfor suksessen har blitt så stor.

— Jeg var nettopp på en konferanse for pedagogiske, digitale verktøy i Arizona. Da slo det meg at alle i dette feltet snakker om tekniske plattformer og apper. Men det er feil fokus. Det handler ikke om spill, heller. Det handler om en ny type pedagogikk. Det vi har gjort er å observere hvordan elever faktisk lærer, mener Huynh.

Han mener et viktig grep har vært å bruke kjent naturvitenskap til å lære bort matematikken. For eksempel lar han en gummistrikk forklare proporsjonene i prosentregning.

— Plutselig kan elevene eksperimentere, leke med elementene, oppdage, erfare og trekke konklusjoner selv. Dette er en oppdagelsesbasert pedagogikk. Det er den store, store forskjellen fra tradisjonell, instruksjonsbasert undervisning, sier han.

- For lite teknologi i skolen

Norge har finest leker i klassen, men er ikke like flinke til å bruke det flotte utstyret.

Trond Ingebretsen, direktør for Senter for IKT i utdanningen, mener norske skoler kunne vært flinkere til å bruke ny teknologi i undervisningen.

— Det brukes for lite når man snakker om skolene generelt. Mange lærere og skoler er kjempeflinke, de tar inn nye verktøy og teknologien på en god og innovativ måte. Men det er for mange som fortsatt mener at undervisning med tavle og bok er den eneste riktige måte å formidle kunnskap på, sier han.

Senterets undersøkelser viser at det er en økende tendens til å bruke ny teknologi mer integrert i fagene, men bruken er fortsatt beskjeden, sier Ingebretsen.

Utstyrsparken er formidabel

Ifølge den internasjonale IKT-studien ESSIE fra EU, har Norge blant de beste digitale utstyrsparkene i Europa. Vi har flest PC-er pr. elev, raskest internett og flest digitale kameraer. Men vi er ikke like flinke til å bruke det flotte utstyret.

Les også

Leker seg gjennom mattepensum

Grovt sett havnetnorske skoler i sum litt over snittet når det gjelder IKT-bruk.Ingebretsen etterlyser blant annet at skolene skal prioritere opplæring av lærerne og har stor tro på at verktøy som Dragonbox.

— Slike verktøy er eneste måte å få til reel differensiert undervisning. Elevene går frem i ulik hastighet og får forskjellige utfordringer. I dag favoriserer vi elever som er gode til å høre, huske og skrive ned. Andre elever må få anledning til å prøve og utforske, sier han.

  1. Les også

    Frykter digitale klasseskiller blant barn

  2. Les også

    - Digitale medier er verktøy, ikke leketøy

  3. Les også

    Norske barn møter mer trøbbel på nett

  4. Les også

    Foreldre kan heller ikke nettvett

  5. Les også

    - Kunnskapsløftet har økt forskjellene i skolen

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Gi ungdommen problemer de kan kjenne seg igjen i! | Hege Tunstad

  2. KULTUR

    Med skarpe tunge og hjertevarm humor viser Orange Is the New Black at livet bak murene byr på mer enn man skulle tro

  3. KULTUR

    Nytt lys på tungtvannsheltene

  4. KULTUR

    Girls sesong 3: jobber seg gjennom gutter, store ambisjoner og hyppige angstanfall

  5. KULTUR

    Aftenposten+ uten innhold

  6. KULTUR

    HRS får kritikk for å be leserne sende inn bilder av «den kulturelle revolusjonen» i Norge