Kultur

Kjærstad: Å svare på kritikk er nesten alltid dødfødt

Skal forfattere svare på kritikken? Vigdis Hjorth mener ja, Knut Faldbakken mener nei. Kjærstad sier tja.

-Jeg har stor sympati for dem som tør det, sier Jan Kjærstad. Foto: Indrelid Trygve

  • Kaja Korsvold

Vanlig praksis for norske forfattere er at de aldri svarer på kritikk. Dag Solstad har den senere tid gjort et solid unntak. I foredraget "Svanesang"som han har turnert med i Norge de siste månedene og som i dag publiseres i Samtiden, svarer han, særlig på kritikken i Aftenposten. Ingunn Økland som anmeldte boken, kalles både ondskapsfull, rasende, krenket og aggressiv.

"Vellysten og ondskapen tyter ut fra hver linje", skriver han blant annet.

Jan Kjærstad, som svarer Aftenposten på e-post, skriver at han har stor sympati for dem som tør å svare på kritikk, men syns det ser litt pussig ut når det i dette tilfellet gjelder Dag Solstad.

— Sammenlignet med de fleste land har vi et godt skolert og godt orientert kritikerkorps i Norge. Å svare på kritikk, er en uhyre krevende sjanger og det er nesten alltid dødfødt.

Forfatteren er skyldig til det motsatte er bevist, og det er bortimot umulig å bevise det motsatte. Det betyr ikke at en forfatter ikke kan prøve å imøtegå negativ kritikk. Særlig ikke hvis kritikken oppleves som en grov og villet feillesing. Jeg har stor sympati for dem som tør det.

- Ser unektelig litt pussig ut

Det ser unektelig litt pussig ut at Norges mest forkjælede forfatter, en som knapt har møtt motstand i hele sin karrière, står og svinger pisken over enkelte kritikere, skriver Kjærstad.

Knut Faldbakken som selv har fått mye blandet kritikk gjennom årene, mener det er nytteløst å svare.

- Typisk eksempel på at en etablert forfatter går helt av skaftet, sier Knut Faldbakken. Foto: Sigurdsøn, Bjørn

— Jeg kan ikke huske et eneste eksempel i norsk litterær offentlighet hvor jeg syns at en forfatter har kommet godt fra å svare på kritikk. Bortsett fra de få gangene det dreier seg om faktiske feil.

- Går helt av skaftet

Faldbakken syns heller ikke Solstad kommer heldig ut av det.

— Solstads kjør mot kritikerne av den siste romanen er et typisk eksempel på at en etablert forfatter går helt av skaftet. Såpass bør kan kunne si. Nå har han aldri vært den mest objektive debattant. Det er ofte et visst underholdningsmoment i hans utbrudd. Men nå later det til at han ser en dypere oppgave i det å ta igjen.

Faldbakken syns imidlertid Solstads kritikk mot tabloidisering og sosiale medier har mye for seg.

— Det er vanskelig å ta mediene alvorlig med stadig mer tabloid praksis, der deler jeg Solstads syn. Jeg kan forstå at han sprakk og vil ta igjen med samme mynt. Samtidig syns jeg han bommer når han skyter på Ingunn Økland, en kritiker med stor autoritet. Å kalle henne ond er å skyte over målet.

Les Ingunn Øklands kommentar til kritikken her:

Les også

Negative anmeldelser sidestilles med ondskap

Anne B. Ragde har selv bare svart en eneste gang på kritikk, og det var en gang hun ble beskyldt for plagiat. Hun gir klar støtte til Solstad.

-Jeg syns dette er befriende og forfriskende, sier Anne B. Ragde. Foto: Kallestad, Gorm

— Jeg syns dette er befriende og forfriskende. Dette må en forfatter virkelig få lov å gjøre hvis han føler for det. Hvorfor skal man respektere den uskrevne regelen om ikke å svare?

Ragde mener mange forfattere skjuler at de er både redde for, og opptatt av kritikken.

— Enkelte sier at de aldri leser anmeldelser av sin egen bok, hvilket ofte er blank løgn. Da slipper de å forholde seg til dette.

-Hele samtalen omkring litteratur blir mye mer interessant hvis forfatteren blir provosert til å forklare, sier Vigdis Hjorth. Foto: Roald, Berit

Vigdis Hjorth mener den uskrevne regelen om at man ikke skal ta igjen er en dum ting.

— Hele samtalen omkring litteratur blir mye mer interessant hvis forfatteren blir provosert til å forklare hvorfor teksten blir som den gjør.

Hjorth tror kritikerne ville ha stor glede av en offentlig diskusjon.

— Både forfattere og kritikere ville blitt tvunget til å tenke lenger, sier forfatteren som mener mottagelsen av Ibsens Gjengangere da den kom ut er et godt eksempel. Forfatteren Arne Garborg som anmeldte stykket i Dagbladet, syntes Ibsens stykke var forferdelig. Om sluttscenen sa han blant annet: formodentlig den skrekkeligste scene, dramatisk diktning har skapt.

— Det er kjempeinteressant i ettertid å se hvordan samtiden reagerte på et slikt teaterstykke, og hvordan blant andre Amalie Skram svarte på Arne Garborgs kritikk, sier Hjorth.

-Generelt er det forlaget som burde gå i krigen for en, sier Ambjørnsen. Foto: Bjørge Stein J

— Du må nesten gjøre det som Dag Ingvar Ambjørnsen sier han flere ganger har uttalt at man ikke bør svare på kritikk, men at han forstår Dag Solstad.

— Solstad tar det mer prinsipielt og bekymrer seg for hele utviklingen. Men det er klart da må du nesten gjøre det som Dag, da må du dra på turné; bare "fuck you". Jeg støtter Dag helt på dette.

Selv delte jeg ut en ener i VG for et par år siden. Forfatteren det gjaldt valgte klokelig ingen kommentar. Generelt er det forlaget som burde gå i krigen for en, sier Ambjørnsen.

Flere artikler

  1. KULTUR
    Publisert:

    Forfatter Leonard Ibsen: – Helt nødvendig å utlevere personlige erfaringer

  2. KULTUR
    Publisert:

    Jan Kjærstad om Helga Hjorths roman: – Dette er alle forfatteres drøm

  3. KULTUR
    Publisert:

    Vigdis Hjorth: – Aftenposten liker ikke at jeg henger ut pene vestkantfamilier

  4. KULTUR
    Publisert:

    Bokhandlerprisen til Vigdis Hjorth

  5. KULTUR
    Publisert:

    Vigdis Hjorth svarte «nja» på spørsmålet om det som står i romanen hennes, er sant

  6. KULTUR
    Publisert:

    Forfatterne får i pose og sekk når ingen vet hva som er fiksjon eller virkelighet