Kultur

Satser milliarder på jordbruk i byen – uten jord

Kanskje åkeren bør flyttes til byen og bli en fabrikk? Noen av folkene bak Skype, Amazon og Google satser nå milliarder på høyteknologisk jordbruk.

Vertikalt landbruk minner ikke mye om en tradisjonell åker. Men avlingene kan bli enorme. Jacqueline Beiro/Plenty

  • Per Kristian Bjørkeng

Stein Torleif Bjella beskriver å være «jordsyk» som bondens sug etter å eie stadig mer jord. Teknologene som nå utvikler et nytt vertikalt og helt jordløst landbruk, sliter neppe med den sykdommen.

Selv om maten vokser mye raskere enn utendørs, skjer dyrkingen helt uten jord.

– Vi bruker 99,5 prosent mindre plass, 95 prosent mindre vann og 90 prosent mindre transport. I tillegg produserer vi helt uten plantevernmidler og er hyperlokale, påpeker Emmanuel Evita i Infarm. Selskapet hans har nå 700 bitte små og mellomstore gårder som er plassert inne i butikker og varelagre verden over.

I dette nye «jordbruket» blir jorden erstattet av ulike tekstiler eller små kuler som bare skal holde planten på plass. I stedet for å hente næringen fra jord, står plantene rett i næringsrikt vann, og i noen tilfeller blir røttene bare dusjet i en næringsrik vanntåke.

Ideen er egentlig ikke ny. Men nå under pandemien blir det tydelig at såkalt vertikalt landbruk kan ha mye mer for seg enn mange har trodd.

Den moderne ideen om å bygge lave etasjer med innendørs åkre over hverandre, ble født i 1999 av den amerikanske mikrobiologen Dickson Despommier og syv av hans studenter under en idémyldring.

Problemet de forsøkte å løse, er at vi bruker 40 prosent av landjorden til landbruk. Fruktbar jord er mangelvare. 26 prosent av klimagassutslippene kommer fra matproduksjon. Hva om vi gjør det innendørs – og helt uten jord?

– Vi klarer oss uten gårdsbrukene

Studentene og Despommier regnet ut at utbyttet av å bygge landbruket i høyden kunne bli helt enormt.

– Folk tenker at innendørs landbruk ikke er naturlig. Men realiteten er at jordbruk generelt ikke er naturlig. Det som vil vise seg, er at kloden vil klare seg helt fint uten gårder og jordbruksland. Maten du dyrker innendørs, smaker også bedre, fordi du ikke trenger lange transportkjeder og lang tid fra du høster til du spiser, forteller Dickson Despommier entusiastisk fra sitt hjemmekontor i New Jersey.

Emeritus-professoren brukte ti år på å utvikle ideen sammen med studentene sine. De kom så langt at de første kommersielle vertikale gårdene startet så smått rundt 2010. De siste årene har det blitt voldsom fart i feltet.

diedesigner.de / InFarm Infarm har store, industrielle gårder i varehus som dette i Berlin, men også bitte små som bare dekker et par kvadratmeter i en butikk.

Det globale markedet for vertikale landbruksvarer anslås å være verdt 120 milliarder kroner innen 2026. Softbank og Amazon-sjef Jeff Bezos har kjørt to milliarder kroner inn i vertikalt landbruk-selskapet Plenty.

Google Ventures har lagt 900 millioner i Bowery Farming. Ikea og sjeiken i Dubai har satset 400 millioner kroner på Aerofarms. Anslag tyder på en årlig vekst på 25 prosent.

Disse storsatsingene skiller seg ganske tydelig fra de mange initiativene om å etablere et urbant landbruk for å bedre livskvaliteten. De nye vertikale gårdene minner mer om fabrikker for hypereffektiv matproduksjon enn om små grønne flekker dyrket av entusiastiske urbanister.

Dickson Despommier lister globalt opp over 70 selskaper som nå satser på vertikalt landbruk. Et selskap som Aerofarms, oppgir at de kan høste 390 ganger så mye avling per kvadratmeter som tradisjonelt landbruk. Slik er tanken at selv om innendørs landbruk vil være avhengig av langt mer utstyr enn en bonde som kan plante på et billig jorde, vil innendørs drift likevel være levedyktig.

Despommier og hans studenter har regnet ut at 150 høye bygninger bestående av vertikalt landbruk, er nok til å gjøre selv en gigametropol som New York selvforsynt. Dette krever ikke mer plass enn at gårdene vil få plass på en nedlagt flyplass inne i byen, et areal som uansett står ledig.

Hemmeligheten er lys

En viktig årsak til at det nå er så voldsom fart i dette feltet, er den heftige utviklingen av LED-belysning. Ikke bare er slike lyskilder langt mer energieffektive. De kan også justere bølgelengden fortløpende. De vertikale gårdbrukerne kan legge til en dæsj infrarødt akkurat idet spirene gror, eller kanskje litt mer ultrafiolett når det skal høstes.

Resultatet er turbovekst. Siden dyrkingen foregår i helt rene lokaler, kan mengden plantevernmidler kuttes med 100 prosent.

Dyrkerne (den nye betegnelsen på industrielle gårdbrukere) bruker spesialbriller for å se plantenes naturlige farger. Jacqueline Beiro/Plenty

– Billige LED-lys er årsaken til at dette plutselig er mulig nå, forteller medgrunnlegger Jonas Tesfu i det norske Byspire. Startupen har utviklet en teknologi for å dyrke 90 tonn ruccolasalat årlig i Norge billigere enn dagens alternativ.

I dag flys maten inn fra Spania. Selskapet avventer nå svar og tillatelser fra landbrukssamvirket.

Hyperlokalt

En annen stor fordel er at transportbehovet barberes kraftig. I Paris har Infarms nå etablert en av sine gårder inne i et supermarked. «Gårdbrukeren» henter bare ut avlingen og setter den ut i hyllene foran kunder som vandrer rett forbi. Skal du ha varene like ferske fra tradisjonelt landbruk, må du i praksis bo på en gård og spise dine egne grønnsaker. I motsetning til en tradisjonell gård, kan et innendørs gårdsbruk også gi fersk avling hver dag året rundt.

Men selvsagt er det ikke bare fordeler ved å gjøre også landbruket om til en innendørs industri. Petter D. Jenssen er professor ved NMBU. Han leder et stort kinesisk-europeisk forskningsprosjekt med fokus på urbant landbruk og grønne byer.

– Det er fascinerende å se hvor mye som kan dyrkes med industrielt vertikalt landbruk. Men dersom man kjører på med et høyteknologisk utstyr uten å tenke seg nok om, kan det bli så energikrevende og ressurskrevende at det kanskje ikke blir bærekraftig likevel, påpeker han.

Ikke for alt

Ulempene er flere. Foreløpig er det begrenset hvilke arter det er lønnsomt å dyrke. I første omgang er det salater og urter som betaler seg. Men også verdifulle vekster som jordbær, er aktuelle på kort sikt.

Jenssen har i motsetning til Despommier ikke helt tro på at vertikalt landbruk kan eller bør ta over all produksjon av plantebasert mat.

– Det er ikke mulig å forsyne en hel by med energivekster som korn, potet og mais på denne måten, selv om vi nok kan klare en betydelig andel av grønnsaks- og urteproduksjonen, sier han. Årsaken til at grønnsaker og bær vil bli dyrket i vertikalt landbruk først, er at økonomien er lettere å få bedre. De vokser mye raskere og kan også selges for mye mer per kilo enn store og svært billige jordbruksvarer som havre eller hvete.

Anleggene til Plenty minner mer om fabrikker enn gårdsbruk. Jacqueline Beiro/Plenty

I 2014 kalkulerte forskeren Louis Albright at et brød laget av hvetemel fra vertikalt landbruk ville koste 23 dollar. Det var riktignok før de voldsomme prisreduksjonene innen LED-belysning, men det er ikke tvil om at hvete fortsatt er langt unna å kunne konkurrere på dette feltet.

Dickson Despommier er likevel optimist. Han mener de voldsomme investeringene fra teknokapitalister er et tydelig tegn på at problemene kan løses på lang sikt.

– Nesten ingen har jobbet nok for å finne ut hva energirike planter trenger for å vokse vertikalt. Hvert eneste universitet burde nå hatt en avdeling som jobber med dette. Dere som bor i et kaldt land som Norge, med lave energikostnader og kalde vintre med lav fruktbarhet i landbruket, ligger spesielt godt til rette for vertikalt landbruk, mener han.

Nå gjenstår det bare å se om norske bønder kaster seg over muligheten til å bli Silicon Valleys nye yndlinger.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Landbruk
  2. LED
  3. softbank
  4. Plantebasert
  5. Teknologi
  6. Grønnsak
  7. Aftenposten Lørdag

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Ville dyrke norsk rucola med ny teknologi: – Nye aktører slipper ikke til i grøntmarkedet

  2. BOLIG

    Har du ikke hage eller veranda? Du kan likevel bli selvberget på grønnsaker.

  3. VITEN

    Hva skjer med tilgangen til såfrø i krisetider?

  4. A-MAGASINET

    – At det plutselig skulle dukket opp en nordmann som ville jobbe på gård, det trodde jeg knapt fantes

  5. KULTUR

    Bokanmeldelse: Svenskenes nye krimkomet med fengende skillingsvise

  6. KULTUR

    Bokanmeldelse: Boken er vårens største litterære skandale i USA