Mener popmusikken er blitt tristere, men mer dansbar

Det er blitt mindre «love» og mer angst i de mest populære låtene. Popmusikken var langt lystigere på 80-tallet, mener forskere.

18-åringen Billie Eilish er for tiden en av verdens mest populære artister.
  • Kari Mette Hole

Billie Eilish var den mest spilte artisten i Norge og nest mest i verden på Spotify i fjor med sin dystopiske emo-popmusikk og hits som «Bury a friend» og «Bad guy». Britiske Adele har høstet nok Grammy-statuetter til å fylle et helt skap for sine hjertesorg-ballader.

Er popmusikken i dag tristere enn før?

Flere forskere som har undersøkt dette i nyere tid, mener at svaret er ja, og at popmusikken er mer preget av følelser som ensomhet og angst enn tidligere.

For eksempel er bruken av ordet «love» i sangtekster på listetopper nesten halvert de siste 50 årene, mens «hate», som knapt var å finne i listetopp-tekster før 1990, har økt.

Det fant to britiske forskere ut da de analyserte alle de 100 mest populære låtene på den amerikanske Billboard-listen hvert år fra The Rolling Stones toppet listen i 1965 med «(I can’t get no) satisfaction» og frem til 2015.

I det hele tatt fant forskerne en tydelig nedgang i bruken av ord som knyttes til positive følelser som «joy», «love» og «happy», mens negative ord som «pain», «hate» og «sorrow» har økt.

Forskerne tror noe av forklaringen kan ligge i at flere musikklyttere foretrekker tristere budskap i musikken. Men de vet ikke hvorfor musikken frem til 80-tallet var lystigere enn i dag.

Les også

Debutalbum fra Billie Eilish: Ungdommens råskap

Den britiske artisten Adele vant seks Grammy-statuetter i 2012 for albumet «21». Sangeren skrev albumet etter et vondt brudd med kjæresten.

– Folk har lyst til å glemme alt og danse

Matematikeren Natalia Komarova fra California ble i 2017 så sjokkert av hvor negativt ladet musikken datteren hennes hørte på var, at hun bestemte seg for å forske på det.

Sammen med kolleger ved universitetet i California undersøkte hun en halv million låter som ble sluppet i Storbritannia mellom 1985 og 2015. Ved å bruke et database-verktøy og se på faktorer som dur- og moll-akkorder og tempo kunne forskerne analysere hvordan følelsene som kommer til uttrykk i musikken, har endret seg over tid.

Også de konkluderte med at det er blitt mindre lykke og lystighet i popmusikken, mens tristheten hadde økt de siste tre tiårene. Men de gjorde også et annet funn.

– Samtidig er sangene blitt mer dansbare og «party-like», sier Komarova til BBC.

– Så mens stemningen er blitt mindre glad, ser det ut som folk har lyst til å glemme alt og danse.

Gjennomsnittstempoet på de 20 mest populære låtene på Spotity i 2020 er 122 taktslag i minuttet (bpm). Det er det høyeste siden 2009, melder BBC i samme artikkel.

122 bpm er omtrent tempoet du finner i Lady Gagas «Just dance» eller Bon Jovis «It’s my life», om du vil.

Mer åpenhet om mental helse

Musikkviter Kai Arne Hansen ved Høgskolen i Innlandet er skeptisk til at popmusikken er blitt tristere og mener det ikke holder å analysere musikk kun ut ifra sangtekster alene.

– Men vi ser et større mangfold i hva sangtekster dreier seg om, sier han.

Hansen minner om at ordet «love» fortsatt forekommer langt oftere i musikktekster enn «hate», og at førstnevnte like gjerne brukes i sanger som slett ikke er optimistiske.

Les også

«Festivalsommeren 2021 finnes kanskje ikke for musikkbransjen»

Å si at det er blitt mer populært å lytte til musikk med trist eller engstelig budskap mener han blir for unyansert. Noen hører på optimistiske sanger for å føle seg bedre om man er trist, andre får det bedre av å høre på trist musikk.

Men musikkviteren tror den økte åpenheten om mental helse kan ha påvirket populærmusikken.

– Popmusikk speiler og påvirker tendenser i samfunnet for øvrig. Slik sett er det ikke utenkelig at artister og låtskrivere finner inspirasjon i tematikk som er omdiskutert i samtiden, sier han.

– Mange popartister nå praktiserer åpenhet om mental helse, som Sia, Zayn, Adele, men det er jo ikke slik at disse artistene bare skriver triste låter.