Skavlan: - Jeg nådde ham bare såvidt over de rød sokkene

  • Han utvidet rommet for å akseptere lyter og svakheter, sa Jens Stoltenberg.

En fullsatt Frogner kirke tar nå farvel med Rolv Wesenlund — med kronprins Haakon, statsminister Jens Stoltenberg, kulturminister Hadia Tajik, helseminister Jonas Gahr Støre og en rekke kulturpersonligheter til stede.

Seremonien åpnet med et potpurri av kjente sanger som forbindes med Wesenlund, fremført av musikere fra Kongelige Norske Marines Musikkorps fra Horten, byen Wesenlund kom fra.

Sjømannsprest og venn gjennom mange år, Knut Mølbach, fortalte om sitt første "møte" med Rolv Wesenlund.

— Det var på en svart-hvitt-skjerm der kameraet hvilte på et snødekke. En person dukket opp med snøball i hånden og armen i kaststilling. Han traff meg da momentant på en gang - i hodet, hjertet og i lattermusklene: Dette er fremtiden og min humor og humorist. Siden dengang har jeg fulgt hver bevegelse og slukt hver ord fra ham, sa sjømannsprest Knut Mølbach.

Skulle man samle i en tett klynge alle dem som er berørt av og beriket av Rolv Wesenlunds ferd gjennom livet, ville de utgjøre et uoversiktelig folkehav, mente presten.

- Fra hele Skandinavia rekker vi hånden frem til dere for dermed å vise at vi deler savnet og vemodet ved hans utgang av livet, sa Mølbach.

-Slo aldri nedover

Les også

Se bilder fra Rolv Wesenlunds bisettelse

Statsminister Jens Stoltenberg hilste på vegne av Regjeringen.— Vi vender oss mot båren i takknemlighet, slik vi har vendt oss mot humoren i forventning. Han ga oss veldig mye munterhet. Noen ganger lo vi så tårene trillet, i dag gråter vi fordi det er slutt, sa statsministeren.

Rolv Wesenlund fikk flere generasjoner nordmenn til å omfavne mannen med hatt som kverulerte seg gjennom livet, sa Stoltenberg.

— Det var humor uten grenser. Og han utvidet rommet for å akseptere lyter og svakheter. Vi lo av Marve Fleksnes, men vi kjente godt igjen vår egen nabo og oss selv. Rolv Wesenlunds gave var å la oss le med hjertet. I hans elleville humor lå et dypt alvor skjult, han slo aldri nedover, han fornedret ingen.

— Med varme og selvironi gjorde han små mennesker store. Rolv Wesenlund visste bedre enn noen annen at humor er et mektig våpen, han misbrukte det aldri, sa Stoltenberg.

Statsministeren trakk også frem Wesenlund som en "talefør opprører", som utfordret makten i seniorsaken.

— For ham var alder ingen hindreng, og slik mente han det skulle være. "Senior er først og fremst en ressurs, ingen byrde", siterte Stoltenberg.

Les hele Stoltenbergs tale:

Les også

- Med varme og selvironi gjorde han små mennesker store

Prest Per Arne Dahl som er prest både på Stortinget og i Oslo domkirke, tok avskjed på denne måten:

— Far vel til en kunstner som har betydd mer for inneklimaet i norske og nordiske hjem enn all verdens varmepumper og antidepressiva til sammen.

Kisten ble båret ut av blant andre sønnen Paal Wesenlund, sønnesønnene Edvard og Fabian samt datteren Mette Wesenlund. Utgangsmelodien var fra la Cage aux Folles, musikalen der Wesenlund hadde hovedrollen i 1987.

"Rørende følsom"

Til aftenposten.no mintes Trulte Heide-Steen samspillet mellom broren Harald og Rolv Wesenlund.

— De var som en sang, de gjøglet – de sang jazz til hverandre med ord. De var veldig forskjellige. Rolv var mer ettertenksom og kanskje mer alvorlig enn Harald, sa hun.

Også Kirsti Sparboe trakk frem Wesenlunds mer alvorlige side.

— Rolv var litt sjenert, litt beskjeden også. Han var opptatt av familietradisjoner. Han leste juleevangeliet ved middagsbordet til jul – han var ganske rørende følsom.

Ingeborg Moræus Hanssen, tidligere kinordirektør i Oslo, beskriver ham som en klovn - ikke gjøgler eller komiker.

— Alle tider bør ha noen klovner som både har alvoret i seg, er litt farlige og sier sannheten - ikke bare kosen og moroa. For meg var Rolv også en alvorsmann. En meget klok, vis og engasjert mann.

- Multikunstner

Fredrik Skavlan fortalte at da han skulle begynne som programleder, fikk han hospitere i bakrommet da Wesenlund gjorde Wesenstund for TVNorge.

— Han var den jeg kunne vende meg til da jeg skulle begynne i min jobb. Det var et veldig godt talk show.

— Har dere noen likheter?

- Nei, jeg når ham bare så vidt over de røde sokkene. Han var en multikunstner.

Vibeke Sæther, kjent fra barne-TV på 70- og 80-tallet, minnes Rolv Wesenlund på denne måten:

— Jeg husker ham best som en gammel mann som så i gamle bilder og sa "det ble så stille". Det ble mindre og mindre av ham og så plutselig fløy han opp til himmelen.

Etter bisettelsen sa prest Per Arne Dahl til aftenposten.no:

- Han var like god på humor som på alvor. Han var like god på bakken som i den åpne himmelen.

Les også

Absolutt komisk gehør

Jens Stoltenberg talte i Rolv Wesenlunds begravelse i dag.
afp000580853-2Pb8ZhePxD.jpg