Kultur

Onlinespill skal øke barns interesse for musikk

Rikskonsertene satser 10 millioner på internettgaming

afp000889179-B2XQV3IXsY.jpg Lyderia/West End Studios

  • Maren Ørstavik

Mekk en låt, lag en jingle, løs en oppgave og grav deg ned i et musikkmysterium.

Rikskonsertene setter alle «spillifiserings»-kluter til når de til høsten lanserer sin nye storsatsing Lyderia.

Prosjektleder Kjetil Moen har ledet arbeidet med å utvikle et onlinespill som skal øke barns interesse for og aktivitet i musikk, samt å «sette i gang prosesser».

- Litt for ofte blir Rikskonsertenes besøk begrenset til nettopp et besøk — de er der i tre kvarter og så drar de igjen. Forberedelsesmaterialet blir kanskje for omfattende, lærerne opplever at de ikke har tid eller ressurser til å bearbeide stoffet, sier Moen.

Ifølge forskningsrapporten «Den kulturelle skolesekken» fra Uni Rokkansenteret i 2013, oppga 91 prosent av lærere og ressurspersoner i skolene at de mener elevene får mest ut av oppleggene når de selv er aktive deltagere. Når skolene ikke fyller behovet selv, tar Rikskonsertene saken i egne hender.

- Vi opplever at forberedelsesmaterialet vi bruker mye ressurser på å lage, i liten grad blir brukt i skolene. Vi skal ikke erstatte musikklæreren, men være en ressurs, sier Kjetil Moen.

Vil ha 20.000 brukere på ett år

Prosjektet, som har ligget to år i utviklingsstadiet og koster omtrent 10 millioner kroner, er det største digitale prosjektet Rikskonsertene noensinne har satt i gang. Lyderia lanseres i september, og retter seg først og fremst mot barn fra 5.-7. trinn. Rikskonsertene håper på 20.000 brukere i løpet av skoleåret 2015/2016.

Artikkelen fortsetter under bildet.

- Vi er opptatt av å bruke spillifisering for å oppnå engasjement, motivasjon og lek, sier prosjektleder Kjetil Moen i Rikskonsertene. Foto: Lyderia/West End Studios

- Vi er opptatt av å bruke spillifisering for å oppnå engasjement, motivasjon og lek, men definerer Lyderia som et musikkunivers mer enn et spill, presiserer Moen.

- Ikke bare å trykke på en knapp

Aftenposten har i vår skrevet flere saker om de kreative fagenes plass i skolen. Daglig leder for Musikk i skolen, Ulrika Bergroth-Plur mener de kreative fagene blir skadelidende under satsingen på å få norske barn høyere opp på Pisa-målingene. De internasjonale Pisa-rapportene måler elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag i 65 land.

Et utvalg som har sett på fremtidens skole, det såkalte Ludvigsen-utvalget, trakk forrige uke frem kreativitet som et viktig felt, som bør inn i alle fag.

Men kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen mener prioriteringen av realfag må komme først, og at man ikke «kan gjøre alt samtidig».

- Alle skjønner at man ikke kan gjøre alt på en gang, men skolesystemet, faglærerutdanninger og holdningsforandringer tar tid å endre. Venter man for lenge med å legge en plan og sette seg mål, så vil situasjonen bli veldig prekær, sier hun.

Hun er glad for at aktører som Rikskonsertene tar en del av ansvaret ved å lage tilbud som Lyderia, men understreker at slike tilbud ikke må sees som alternativer til faglærte lærere.

- Digitale satsinger som dette ser ofte lekre ut og gir positive brukeropplevelser for både elever og lærere. Men vi må ikke risikere at skoler eller rektorer tror at slike programmer gjør at hvem som helst kan drive musikkundervisning bare ved å trykke på en knapp, sier hun.

Burde ha samarbeidet

Ulrika Bergroth-Plur er leder for Musikk i skolen.

Bergroth-Plur trekker frem at hun ikke kjenner til Lyderias spesifikke funksjoner, men sier at hun gjerne skulle gjort det.- Fagmiljøet for musikkundervisning i skolen er lite — vi er ikke mange men samlet vi har mye kunnskap. Musikk i skolen har ikke vært delaktig i Lyderias utvikling, og det er synd, sier hun.

Hun er redd at det lett kan skape forvirring for skolen og lærerne dersom mange eksterne aktører henvender seg til dem med forskjellige budskap og ambisjoner.

- Hadde vi klart å skape et felles fagmiljø som skolene kan forholde seg til hadde vi nok raskere sett forbedrede resultater innenfor musikkfaget.

Har ikke eierskap

Kari Holdhus er førsteamanuensis ved Høgskolen i Stord/Haugesund, og har skrevet doktorgrad om kvalitetsoppfatninger i skolekonsertordningene. Hun mener en bevisst aktivisering av elever i forbindelse med skolekonserter er bra, men er enig med Bergroth-Plur at de i større grad bør være knyttet til lærerne.

Hun understreker at hun ikke kjenner inngående til Lyderia-prosjektet.

- Det ser ut som Lyderia tar utgangspunkt i kunstnerens velmente ønske om å gi barna noe, men uten å smelte aktiviteten godt nok inn i skolekonteksten. Men vi vet at dersom konserter og kunstbesøk skal ha betydning for elevene må det være en del av skolens hverdagsliv og -læring, sier hun.

Kari Holdhus er førsteamanuensis ved Høgskolen i Stord/Haugesund.

Hun tror lærerne undervurderes som ressurspersoner i musikk— og kunstopplæringen.- Noe av problemet med Den kulturelle skolesekken er at lærerne og skolene ikke føler eierskap til prosjektene. Det er lett å skape en myte om at lærerne ikke er kompetente eller ikke vil, men det kan også være at de føler at de ikke er en del av opplegget. Rikskonsertene lager et svært opplegg som i stor grad går utenom lærerne som ressurs, men kanskje kunne det vært vel så nyttig å bruke mer penger på å utforske skolekonteksten som grunnlag for gode relasjoner rundt kunsten, sier hun.

  1. Les også

    «Skolen har hemmet meg mer enn den har gitt meg»

  2. Les også

    - Jeg var definitivt ikke vidunderbarn!

  3. Les også

    Lærer skriver: Færre fag – mer konsentrasjon

Les mer om

  1. Spill
  2. Skole

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Musiker Hans Martin Austestad har sluttet å turnere på norske skoler på grunn av dårlige arbeidsvilkår

  2. OSLOBY

    Les om hvem som får skylden for at det går tregt med digitaliseringen i Oslo-skolen

  3. SID

    Anerkjenner vi dataspill, anerkjenner vi også barna våre

  4. OSLOBY

    12.000 osloungdommer går på festival istedenfor på skolen

  5. OSLOBY

    Ved Språksenteret i Oslo lærer nyankomne elever norsk på kort tid.

  6. A-MAGASINET

    Nettbrettene inntar norske klasserom. Ingen vet om barna lærer mer eller mindre med dem.