Kultur

Regjeringspartiene vil innføre betalingsmur på NRKs nettsider

Like før kulturminister Thorhild Widvey (H) kommer med stortingsmeldingen om NRK, letter Høyres mediepolitiske talsperson Kårstein Eidem Løvaas på sløret.

Mediepolitisk talsmann i Høyre Kårstein Eidem Løvås ønsker store endringen for statskanalen. Tor Stenersen

  • Robert Gjerde

— NRKs kjernevirksomheten skal være radio og TV. Nettvirksomhet utover profilering av radio- og TV-stoffet må NRK ta seg betalt for, på lik linje med andre medier, sier Løvaas.

Han mener NRK gjerne må drive med nettnyheter, men er opptatt av at de må operere på samme vilkår som resten av mediebransjen.

Thorhild Widvey Stein J Bjørge

— NRK kan for eksempel innføre brukerbetaling, slik flere mediehus gjør i dag. Det kan skje ved at de som betaler lisens, og som ønsker nettet i tillegg, betaler en liten tilleggsavgift. De som ikke har lisens, men som ønsker nettsupplementet, kan eksempelvis betale litt mer. (NB: Løvaas presiserer denne uttalelsen onsdag. Han mener ikke at de som allerede betaler NRK-lisens skal betale en tilleggsavgift for tilgang til NRK på nett.)

Hvis vi hadde startet NRK i dag...

— Hvis vi hadde startet en «statlig» allmennkringkasting nå, ville vi da laget et NRK som skulle konkurrere med andre medier på nett om nyheter? Neppe, sier Løvaas.

- Er det hovedinnholdet i NRK-meldingen som kommer i juni?

— Dette er ting vi ønsker å diskutere, sier Løvaas.

Etter det Aftenposten erfarer stiller både Høyre og FrPs stortingsgruppe seg bak dette forslaget.

- NRK blokkerer andre medier

Løvaas, som tidligere har jobbet som journalist og programleder i P4, sier at en allmennkringkaster ikke kan bruke sine økonomiske muskler til å gjøre livet surt for ande medieaktører.

- I dag er NRK mer en blokkering enn et supplement på nett. Vi vil at tradisjonell kringkasting skal være grunntilbudet fra NRK.

Samtidig peker to ferske rapporter (en NRK-bestilt fra Oslo Ecomomics, og en NHH-rapport bestilt av kulturministeren) i helt motsatt retning av det Løvaas sier: NRK truer ikke andre medier på nett.

Forskningsrapporter har gjort lite inntrykk i Regjeringen

Løvaas sier rapportene har gjort lite inntrykk i regjeringspartiene.

— Det der er med respekt å melde bare tull. Om noen leverer gratis det som andre må ta betalt for, så trenger man ikke være økonomisk utdannet for å forstå hva som skjer. 70 prosent av mediehusene opplever NRK som en konkurrent. 9 av 10 mener NRK vanskeliggjør nettsatsingen deres.

Løvaas mener rapportene ikke tar hensyn til en antatt utvikling i nær fremtid der de fleste medier må ta seg betalt.

- Vanskelig for medier å ta betalt på nett uansett

-I dag jobber en av fire norske journalister i NRK. Det er en utvikling som akselererer. Hvor er vi om få år? 2 av 4? Dette er ikke sunt for mediemangfoldet. Det tror jeg de fleste innser.

Les også:

Les også

Fantorangen i rommet

NHH-professor Lars Sørgard var prosjektleder for rapporten om NRK og konkurransesituasjonen på nett, som skal ha gjort lite inntrykk i regjeringspartiene. Sørgard mener Høyre-politikerens uttalelser er litt oppsiktsvekkende.

— Jeg lurer på om han har lest rapporten. Nettopp det med brukerbetaling er jo drøftet. Hvis nrk.no blir borte, er det fremdeles vanskelig for andre å ta betalt på nett. Vi har sett på om det er mulig å ta betalt i dag og om fem år, så rapporten er relevant også for det fremtidige bildet, sier Sørgard.

Løvaas sier han er glad i NRK og en storforbruker av deres tilbud. For eksempel mener han P2 er en fantastisk radiokanal.

- Vil ikke «ta» NRK

— Vi vil slett ikke «ta» NRK. Vårt utgangspunkt er å bevare NRK som en sterk allmennkringkaster, men også sikre at NRK ikke blir en trussel mot mangfoldet. Over tid vil det være vanskelig å få aksept for at folk må betale for noe som private kan levere gratis. Det burde NRK være de første til å ta innover seg.

Løvaas mener NRK tar lite hensyn til den øvrige mediebransjens bekymring.

— Det er en utfordring at «teppet går ned» på Marienlyst hver gang NRKs fremtid bringes på bane. NRK bruker store ressurser til å argumentere for status quo, sier han.

- Spørsmålet om NRK-lisensen er ikke akutt

Samtidig synes det klart at NRK-meldingen ikke vil konkludere når det gjelder alternativer til NRK-lisens. Regjeringen ønsker en bred enighet - som inkluderer Ap. Etter det Aftenposten forstår vil Regjeringen komme tilbake til finansieringsspørsmålet.

— Finansieringsspørsmålet er ikke akutt. Folk kjøper fortsatt TV, slik at det stadig blir nye lisensbetalere, sier Løvaas.

- Hva med Aps medieutvalg som foreslår husstandsavgift?

— Det vil være en urettferdig ordning, blant annet fordi man ikke kan velge den bort. Dessuten har ordningen vært prøvet av svensk høyesterett og blitt avvist. En løsning over skatteseddelen er heller ikke god. Men her må vi ikke gå i skyttergravene, noen av oss.

Forutsigbar økonomi

Regjeringen ønsker å gi NRK forutsigbare økonomiske rammer, for eksempel garantert finansiering over 4-6 år. Det er noe NRK lenge har bedt om. I dag avgjøres lisensen hvert år i statsbudsjettet.

— Dogmet fra 80-tallet, befestet av Einar Førde, om at oppslutning er det eneste saliggjørende er ødeleggende for NRK. NRK må slutte å snakke om markedsandeler og seertall. Kanskje kan en lengre finansieringshorisont gjøre noe med det, sier Løvaas.

- Er det noe NRK ikke skal drive med?

— Jeg vil ikke være redaktør, men man kan spørre seg hvorfor NRK skal bruke store ressurser på å drifte13-14 radiokanaler og tre TV-kanaler. Skal NRK Aktivum tilby eventløsninger når private eventselskaper opplever å bli utestengt fra markedet? Det bør vel heller neppe være en kjerneoppgave for NRK å drive «Hele Norges turplanlegge», UT.no, sammen med turistforeningen.

— Men bare så det er sagt: Vi skal ikke røre yr.no, sier Løvaas, som også ønsker å diskutere om NRK skal gjøre sin produksjon tilgjengelig for private aktører.

Vraker NRK- plakaten

Hånd i hånd med med et slankere og smalere vil også Høyre/Frp-regjeringens endre NRK-plakaten som er statens krav og forventninger til NRKs allmennkringkastingstilbud. Den inneholder en lang rekke detaljerte krav, men også NRKs ansvar for å «understøtte og styrke demokratiet».

NRK2-YWWbdG1BEv.jpg

— Vi må definere oppdraget på nytt, starte med blanke ark. NRK-plakaten blir ikke lenger en plakat, men én setning, og én forpliktelse. Den er til gjengjeld veldig viktig:

NRK skal styrke mediemangfoldet.

— NRKs historiske begrunnelse i all hovedsak er gått ut på dato. Fremtidens NRK skal ikke være et stadig større NRK, men et stadig bedre NRK. Kvalitet må være førende, ikke kvantitet, hvis NRK skal oppfylle sitt nye samfunnsoppdrsag - å styrke mediemangfoldet.

— NRK skal pirre nysgjerrighet, pirre vitebegjærlighet og pirre sansene. Lisensen må ikke, for å parafrasere over det Bernt Olufsen, bli en "licence to kill", men må være en «licence to thrill» - på områder der markedet ikke leverer godt nok.

NRK-sjefen: Sterk svekkelse av NRK

— Dette vil innebære en sterk svekkelse av NRKs posisjon og tilbud til publikum. Samtidig vil det gripe inn i den redaksjonelle uavhengigheten. Journalistikk og innhold foregår i dag på alle plattformer. Skal myndighetene kategorisere tilbudet? Skal lange TV-innslag sendes på TV og korte innslag på nett? Det er ikke mulig, sier NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen.

Thor Gjermund Eriksen. Jan T. Espedal

Han mener Kårstein Løvaas glemmer at vi i Norge har et veldig godt allmennkringkastertilbud, og at det er viktig å sikre nasjonalt innhold når konkurransen i mediemarkedet blir global.— Det er globaliseringen og det at annonsekronene forsvinner til utladet som er hovedproblemet for kommersielle medier, ikke NRKs eksistens, sier Eriksen.

- Får smalt innhold til å nå ut bredt

Videre synes han det er vanskelig å forstå Løvaas' konstruerte motsetning mellom kvalitet og kvantitet.

— Veldig mye av det som NRK publiserer, er smalt innhold som når ut bredt. Et problem i denne debatten er at publikums behov ikke kommer tydelig nok frem. Alle utredningene som er bestilt av Kulturdepartementet viser at NRK sammen med andre aktører i Medie-Norge leverer et godt tilbud, sier Eriksen.

Når det gjelder NRK-plakaten, mener NRK-sjefen at den fungerer ganske godt i dag.

— I EU-lovverket er det krav om at en allmennkringkaster skal ha et definert oppdrag, og jeg tviler på at Løvaas' forslag oppfyller de kravene. Spørsmålet er hva det betyr at NRK skal styrke mediemangfoldet. I Norge har vi større mediemangfold enn i resten av Norden. De kommersielle tjener mer, og vi har allmennkringkastere med stor tillit og oppslutning, sier Eriksen.

- Går neppe gjennom i Stortinget

Hverken Arbeiderpartiet, Venstre eller Kristelig Folkeparti er særlig positive til Regjeringens NRK-forslag.

— Jeg tror flertallet på Stortinget ligger et annet sted, slik vi også så det med pressestøtten. Jeg vil invitere de andre partiene til et forlik for å stanse disse planene, sier mediepolitiske talsperson Arild Grande i Ap.

Han mener brukerbetaling for NRK på nett vil fungere som en dobbeltlisens, og at det vil svekke NRKs rolle som allmennkringkaster.

— Dette er en modell som jeg oppfatter er et skritt tilbake, sier Grande.

- Fører til mindre mediemangfold

Han mener en vraking av NRK-plakaten til fordel for et krav om at NRK skal sikre mediemangfoldet, vil gi mindre mediemangfold.

- Ved å gi NRK et «enklere» krav, så vil NRK i praksis kunne stå friere til å gjøre det man ønsker. Dagens NRK-plakat er tydelig, og trekker opp klare rammer.

Heller ikke Venstres Trine Skei Grande tror brukerbetaling på nett er et virkemiddel som fungerer hvis målet er å ivareta mediemangfoldet.

- Da måtte man i hvert fall innført brukerbetaling sammen med en endring av finansieringsmodellen for NRK. Det er skuffende hvis Regjeringen ikke gjør noe med dagens lisensordning, som er både sosial og teknologisk urettferdig, sier hun.

Når det gjelder NRK-plakaten, er Skei Grande åpen for å se om den kan gjøres mindre omfattende enn i dag.

KrF: - Bredt flertall på Stortinget er viktig

Geir Bekkevold i Kristelig Folkeparti vil ikke diskutere brukerbetaling på nett løsrevet fra NRK-lisensen.

— Lisensen er pålagt, så spørsmålet er om man kan kreve enda mer. Man må se dette i sammenheng. Lisensen fungerer nå, men det er ikke sikkert den gjør det om 5–10 år. Min appell til Regjeringen er at de legger frem noe som kan favne bredt. Et bredt flertall på Stortinget tjener både mediemangfoldet og NRK på sikt, sier Bekkevold.

  1. Les også

    Ny rapport: NRK på nett er ikke en trussel for andre medier

  2. Les også

    Danskenes statskanal varsler digital revolusjon

  3. Les også

    Regjeringen vil forlenge TV 2-avtalen

  4. Les også

    Hvordan påvirker NRK konkurransen i Medie-Norge?

Les mer om

  1. NRK

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Radio Norge vil ha en del av NRK-avgiften

  2. KULTUR

    Konkurrentene ser med bekymring på ny NRK-rapport

  3. KULTUR

    Regjeringen foreslår å finansiere NRK over skatteseddelen

  4. KULTUR

    Trine Skei Grande om forslag til ny NRK-avgift: Ekstremt gammeldags og veldig usosialt

  5. KULTUR

    Medietilsynet har konkludert: – Ikke svekk NRK

  6. KULTUR

    SV og Ap om NRK-finansiering: - Det haster med å finne en løsning