Kultur

Helene Uri: «Norsk er på Europa-toppen i valgfrihet»

Nå oppklarer språkviter Helene Uri hvorfor språket vårt er så krevende.

Uri1.jpg

  • Sturle Scholz Nærø

Moderne ordsanker: Helene Uri kårer ukens nyord i Nitimen hver torsdag.

Professoren og forfatteren har nettopp gjort ferdig den første språkboken i sitt slag på 54 år. — Reglene skaper enormt mye usikkerhet. Jeg skjønner godt at mange språkbrukere sliter, sier Helene Uri.

Tittelen er ikke akkurat sjenert:

Godt språk - alt du trenger å vite for å ordlegge deg korrekt , heter den nye utgivelsen til en av Norges fremste språkeksperter. Boken består av 333 spørsmål og svar, om "absolutt alt som har med norsk språkbruk å gjøre".

Blant hovedtemaene: Grammatikk, språkhistorie og talespråk.

Ta vår språkquiz: Hvilken kortform av «observant» er riktig? Obs, Obs. eller OBS!

Moderne ordsanker: Helene Uri kårer ukens nyord i Nitimen hver torsdag.

— Enorm demokratiseringHelene Uri, som har doktorgrad i lingvistikk, sier at det er ikke så lenge siden at ytterst få nordmenn skrev tekster som kunne leses av alle.

— Tidligere var skriftspråket forbeholdt en elite. Internett skaper en enorm demokratisering: Aldri har så mange mennesker skrevet så mye om så ulike tema. Også når jeg møter publikum som skjønnlitterær forfatter, får jeg språkspørsmål. Interessen er kolossal.

- Den nye boken bygger på Riksmålsforbundets spørrespalte på nett. Rommer svarene en språkpolitisk slagside?

Skrevet av André Bjerke

— Tja. Siden 1970 har riksmål og moderat bokmål nærmet seg hverandre så mye at de to i dag kan betraktes som ett skriftspråk, omtrent. For 54 år siden ga Riksmålsforbundet ut sin forrige spørsmål-og-svar-samling. Denne lille boken, skrevet av André Bjerke, ble en bestselger og kom i flere opplag. Språkstriden den gang var en strid, en ekstremt kraftig strid. I vår tid er riksmål noen ganger mer radikalt enn bokmål.

- Jaså?

— Bokmålsnormeringen tillater både «bikkjen» og «bikkja». På korrekt riksmål finnes bare én form, nemlig «bikkja». Språkrådet, som normerer bokmålet, favner mye videre enn Riksmålsforbundet. Jeg tipper at en tredjedel av boksmålsordlisten har valgfrihet. Spanjoler og svensker, for eksempel, trenger aldri å være i tvil om hvordan enkeltord staves. Jeg skjønner godt at mange språkbrukere sliter med skriftlig norsk.

Ord som kommer, ord som går...

Les også

Når skrev du sist ut en sjekk? Eller holdt i et aksjebrev?

tårn.jpg Foto: Ane Hem

— På Europa-toppen - For å holde seg til perspektivet: Språket vårt - i internasjonal sammenheng?

— Jeg er nokså sikker på at nordmenn har verdensrekord i språklig valgfrihet, i hvert fall ligger vi på Europa-toppen. Gjennom årene har normeringen lagt vekt på det lokale og det demokratiske, fremfor det konsekvente. Et av resultatene er at vi ikke uten videre kan vurdere andre menneskers språkbruk: Også norsklærere trenger ordliste. Det positive er at vi lett gjenkjenner muntlige former i skriftspråket.

- Kort fortalt: Hvor kommer alle valgmulighetene fra?

— I 1917 ble det offisiell politikk at bokmål og nynorsk skulle nærme seg hverandre. I dag har vi to skriftlige hovedformer med mange subnormer. Opprinnelig var riksmål en direkte protest mot samnorsken. I 2002 ble samkjøringslinjen offisielt forlatt. Underveis har vi fått en liberalisme som også gir mange fordeler. Blant annet er nordmenn språklig tolerante og flinke til å forstå hverandres dialekter.

Er det noe som virkelig irriterer språkbevisste sanseløst, er det hodeløse orddelinger.

Les også

Spiste du lamme lår til middag i påsken?

Språk og været

— Oppgaven som nasjonal språkveileder må være krevende?

— Mest av alt er den morsom og interessant. Mennesket som sådan er interessert i språk. I Norge er vi ekstra interesserte: Nordmenn snakker om været. Og om språk.

«Utfordringen er å velge seg en form»

— Helene Uri har rett i at valgfriheten i norsk språk er sjeldent stor. Å velge en personlig stil, er ikke så nødvendig i andre skriftspråk.

Dette sier Øystein A. Vangsnes, professor i språkvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Forskeren og skribenten, som bruker både bokmål og nynorsk, har nordiske dialekter som et av sine spesialfelt.

- Er det andre språk som er like liberale som norsk?

— Nei. Situasjonen hos oss er annerledes: Skriftspråket speiler variasjonen i talemålet. Min personlige oppfatning er at denne variasjonen er en berikelse. I mange sammenhenger er vi tvunget til å gjøre valg når vi skriver. Dette gjør norske språkbrukere mer bevisste enn man er i mange andre land.

- All friheta, for å sitere bokmålsordlisten, er samtidig krevende?

— Mye av utfordringen består i å velge seg en form. Det er viktig å huske at ordlistene har en systematikk. Jeg opponerer mot tanken på at nordmenn sliter med skriftspråket. Det er ikke sikkert at vi har flere skrivefeil enn svensker eller dansker, svarer professor Vangsnes.

Snikanglifisering av det norske språket:

Les også

«Det er ikke min kopp te»

Åssen havna bølga i bokmålsordboken?

Gras. Bølga. Hamn. Åssen kan disse orda være korrekt bokmål?

Det korte svaret er at alle tilhører den såkalt radikale formen. På offisielt bokmål er det faktisk lov å erstatte «hvordan» med både «åssen» og «hvorledes».

I den nye spørreboka, eventuelt -boken, bruker Helene Uri et eksempel fra en avis:

— Blei oppfordra

«Kvinnen ble oppfordret til selv å legge alle kortene på bordet med hensyn til hva hun drev med hjemme i fritiden sin».

Konsekvent bruk av radikalt bokmål gjør også denne versjonen korrekt:

«Kvinna blei oppfordra til sjøl å legge alle korta på bordet med omsyn til hva hun dreiv med heime i fritida si.»

1000 varianter

Forfatteren viser til at setningene over kan kombineres til over 1000 ulike varianter. Samtlige er riktige, ut fra Språkrådets ordliste.

— I praksis er det likevel ikke så galt. Folk unngår stort sett å sammenstille former som passer dårlig sammen. Men elever kan nok bli forvirret, skriver Helene Uri.

Vi utfordret tre glade språknerder: Kom med et knippe språkperler du synes vi burde hente frem fra glemmeordboken.

Les også

Det kan du bite deg i nesen på!

Uri3.jpg Foto: Ane Hem

— Strammere rettskrivingI Språkrådet understreker direktør Åse Wetås at valgfriheten er blitt mindre de siste årene:

— Tre store reformer, i 1917, 1938 og 1959, hadde som hovedmål å løfte de to skriftspråkene nærmere hverandre. Den linjen ble offisielt forlatt i 2002. I 2005 kom en ny, strammere bokmålsrettskriving og i 2012 en strammere nynorsk-rettskrivning. Blant annet er alle klammeformene fjernet. I dag har vi en god situasjon: Bokmål og nynorsk stevner frem, side om side.

- Mylderet av valgmuligheter er fortsatt krevende?

— I praksis er personlige valg riktig for noen og utfordrende for andre. Språkormeringen prøver å hente ut det beste fra to verdener. Den høye statusen til talt norsk, på mange dialekter, gir oss mer frihet skriftlig enn de fleste andre språk.

- Blei forholda bedre da dere laga nye ordlister? Går det framover?

— Spissformuleringer kan være morsomme, men de er ikke dekkende for vanlig språkbruk. All normering som gir bedre systematikk og mer forutsigbarhet for språkbrukerne, er bra.

Les også

  1. Mangler 1000 nye ord til ny ordbok

  2. Styring eller status quo i landsbrukspolitikken | Renate Marie Butli Hårstad

  3. LOL på Nasjonalbiblioteket

  4. «Polsk er ikke vanskelig å lære!»

Les mer om

  1. Språk